Pensjonskasser

Private pensjonskasser: Formålet er å yte alders- og uførepensjoner til arbeidstakere og arbeidsgivere som er medlemmer i kassen, og eventuelt pensjoner til de ansattes etterlatte.

Kommunale pensjonskasser: Kommuner og fylkeskommuner har gjennom tariffavtaler opprettet pensjonsordninger for sine ansatte. Formålet er omtrent det samme som for de private pensjonsordningene.

Kommunale foretaks pensjonskasser: Pensjonskasser for kommunale foretak. Inntil 1998 var pensjonskassene til de kommunale foretakene en del av statistikken for private pensjonskasser. Formålet er omtrent det samme som for private pensjonskasser.

Balanseregnskapet: Balansen viser eiendeler, gjeld og egenkapital ved utgangen av regnskapsåret.

Resultatregnskapet: Viser inntekter og kostnader i løpet av kalenderåret.

Utlån: Omfatter utlån fra finansinstitusjoner til publikumsektoren, definert som husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuner, samt utlån finansinstitusjonene imellom.

Obligasjoner: Fritt omsettelige rentebærende verdipapirer med opprinnelig løpetid over et år som utstedes i forbindelse med låneopptak.

Aksjer: Andeler i aksjeselskap.

Andeler i verdipapirfond: Eierrettighet til en andel i en verdipapirportefølje som blir administrert av profesjonelle forvaltere.

Vi har tre typer grupperinger: Objekt, sektor og art

Finansobjekter: For å kunne stille opp sammenlignbare finansielle balanser, er ensartede fordrings- og gjeldsposter slått sammen til et begrenset antall objektsgrupper.

Institusjonell sektorgruppering: Dette er en statistisk standard basert på anbefalinger for nasjonalregnskapsoppstilling gitt av FN (SNA). Ved statistikkbearbeiding grupperes aktører i institusjonelle sektorer, i første rekke etter samfunnsøkonomisk funksjon, men også etter organisasjonsform og eierskap. Den institusjonelle sektorgrupperingens hovedformål er å skille mellom aktører som har spesielle oppgaver eller spiller en sentral rolle i samfunnet, slik som offentlig forvaltning, finansielle foretak, ikke-finansielle foretak og husholdninger.

Inntekts- og kostnadsarter: Resultatregnskapet er delt inn inntekts- og kostnadsarter, for å lettere kunne sammenstille tallene.

Kun på nasjonalt nivå.

Årlig

Eurostat

Ikke relevant

Formålet er å bidra med tall til nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser og utenriksregnskapet, samt få en oversikt over forsikringsmarkedet og tjenestepensjon i henhold til skatteloven i Norge. Dessuten benyttes oppgavene til tilsynsformål og inngår i kredittindikatoren. De første tallene for enkelte balanse og resultatstørrelser for private pensjonskasser og fond ble publisert i 1951.

Inngår i nasjonalregnskapet, finansielle sektorbalanser og utenriksregnskapet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet, Finansdepartementet og Norges Bank.

Ikke relevant

Statistikk for pensjonskasser blir brukt i nasjonalregnskapet, finansielle sektorregnskaper og utenriksregnskapet.

Finanstilsynsloven § 1 og 4 og Statistikkloven § 3-2

Europaparlaments- og rådsforordning nr.295/2008 - om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009.

Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap.

Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96

Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

Rådsforodning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002

Populasjonen er alle kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser, samt alle private pensjonskasser.

Statistikken er basert på regnskapsdata fra pensjonskassene.

Regnskapsstatistikken er basert på totaltelling

Finanstilsynet samarbeider med Statistisk sentralbyrå om innsamlingen av dataene. Det blir samlet inn resultat- og balansetall, samt sektorfordelte tall for obligasjoner, aksjer, andeler i verdipapirfond, egenkapitalbevis og medlemstall.

Datafilene blir kontrollert ved mottak, samt at det er lagt inn kontrollrutiner ved innlegging i databasen. Hvis uoverstemmelser oppdages kontaktes rapportør over telefon/mail.

Ikke relevant

Ikke relevant

Sammenliknbarhet tilbake til 2008.

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

• Feil i rapportørens regnskap
• Feil ved overføring av data fra institusjonens primærregnskap til mottakende media
• Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper
• Ulike bokføringstidspunkt for transaksjoner
• Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportøren
• Bearbeidingsfeil

Svarprosent lik 100

Kodefeil og samsvarsfeil mellom rapporter forekommer. Rapportørene retter opp etter tilbakemelding fra Statistisk Sentralbyrå og Finanstilsynet.

Ikke relevant