De siste I sesongjusteringsprosessen blir serien spaltet opp i tre komponenter: sesong, irregulær (tilfeldig variasjon) og trend. Trenden representerer den langsiktige tendensen og konjunktursyklusen. fra Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) viser litt lavere I AKU regnes man som arbeidsledig hvis man ikke har inntektsgivende arbeid, og prøvde å skaffe seg slikt arbeid i løpet av de siste fire ukene, og kunne ha startet å arbeide i løpet av to uker hvis man fikk tilbud om en jobb. Ufrivillig permitterte blir regnet som arbeidsledige hvis de er permittert sammenhengende i mer enn tre måneder og ellers oppfyller kriteriene om søking og tilgjengelighet. enn ved forrige publisering for en måned siden. Ledighetsprosenten for juni 2025 er justert ned med 0,2 prosentpoeng siden forrige publisering, fra 4,8 til 4,6 prosent. Tidligere publiserte tall kan bli endret når det kommer inn informasjon om en ny måned og trendtallene beregnes på nytt.
– For juni måned var ledighetsmålingen uvanlig høy, som gjorde at trendtallet havnet på 4,8 prosent. Nå har vi fått inn data også for juli, som viser lavere ledighet enn måneden før. Siden hele trendserien blir beregnet på nytt når vi får inn data for en ny måned, har trendtallet for juni blitt justert ned til 4,6 prosent, forklarer Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
De ujusterte månedstallene fra AKU, som altså er grunnlaget for beregningene av trendtallene, kan svinge en del fra måned til måned, som figuren ovenfor viser. Målingen av ledigheten for juni var svært høy sammenlignet med både månedene før og måneden etter. Slike tilfeldige utslag kan forekomme i utvalgsundersøkelser.
Hver måned blir følgende tallserier fra AKU publisert: Månedstallene som ikke er sesongjustert og månedstallene som er sesongjustert har høy volatilitet, og de sesongjusterte månedstallene revideres nokså mye ved hver publisering. For å tolke utviklingen på arbeidsmarkedet anbefaler SSB derfor å bruke de to andre seriene, det vil si trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. De to andre seriene publiseres først og fremst av hensyn til ekspertbrukere av statistikken, siden de utgjør grunnlaget for beregningen av trendtallene og de tremåneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall. SSB vektlegger trendtallene i omtalen av månedstallene først og fremst fordi de tremåneders glidende gjennomsnittene ikke oppfyller internasjonale aktualitetskrav. Det er følgelig trendtallene som blir brukt i Eurostat sine publiseringer av månedstall fra norsk AKU. Trendtallene representerer den langsiktige tendensen og konjunktursykluser. Trenden kan ofte bli litt revidert når nye observasjoner innarbeides, særlig mot slutten av tidsserien, kalt revisjonsusikkerhet. Revisjonsusikkerheten knyttet til trendtallene er særlig stor mot slutten av tidsserien. Dette henger sammen med at beregningen av trendtallene i slutten av tidsserien delvis bygger på framskrivninger, som det alltid vil være usikkerhet rundt. Siden disse framskrivningene kan endre seg når vi får inn nye data og gjør trendberegningene på nytt, kan trendtallet ved en publisering for en gitt måned endre seg ved publiseringen for den påfølgende måneden. Både sesongjusterte tall og trendtall kan bli endret, også bakover i tid, når det kommer til nye observasjoner – men slik revisjonsusikkerhet er klart størst for trendtallene i slutten av tidsserien. I tillegg til revisjonsusikkerheten nevnt ovenfor er det utvalgsusikkerhet i resultatene fra AKU fordi de bygger på opplysninger gitt av et utvalg av befolkningen. For de tre måneders glidende gjennomsnittene av sesongjusterte månedstall tar vi utgangspunkt i feilmarginer på +/- 11 000 for arbeidsledige og +/- 18 000 for sysselsatte. Feilmarginene viser hvor stor endringen i AKU må være før vi kan være nokså sikre på at det har skjedd en endring.
Økt arbeidstilbud
Siden årsskiftet har antallet Sysselsatte er de som utførte inntektsgivende arbeid i minst én time i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid men som var midlertidig fraværende på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. i stor grad økt i takt med befolkningsøkningen. I samme periode har antallet personer som har gått fra å være utenfor arbeidsstyrken til å bli arbeidsledige økt. Flere har gått fra ikke å være aktiv på arbeidsmarkedet til å forsøke å få seg jobb. Økningen har kommet både blant personer 15–24 år og blant personer 25 år og eldre.
– Den siste tidens økning i ledigheten henger sammen med et økt arbeidstilbud blant unge, men også blant voksne som tidligere ikke har vært aktive på arbeidsmarkedet. Innvandrere fra Ukraina er én av disse gruppene, sier Tonje Køber.
De siste årene har antallet ukrainere økt kraftig blant registrerte arbeidssøkere hos Nav. AKU er en utvalgsundersøkelse og det beregnes ikke estimater for innvandrergrupper fra enkeltland, men det er rimelig å legge til grunn at de siste årenes innvandring fra Ukraina har bidratt til å trekke ledighetsprosenten i AKU oppover etter hvert som innvandrerne har fullført introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger.
Når det gjelder ledighetstallene fra Nav og fra AKU er det publisert en artikkel som beskriver forskjellene mellom de to statistikkene.
De siste årene har det kommet mange ukrainske flyktninger til Norge, og vi vil her beskrive hvordan dette påvirker tallene i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU). Gitt estimeringsmetoden i AKU er det mulig å beregne hvor mye av endringen i sysselsettingsandelen fra en periode til den neste som henger sammen med endringer i befolkningens sammensetning med tanke på den relative størrelsen av gruppen "innvandrere fra Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og New Zealand". Denne gruppen er blitt større i perioden 2022–2024 i stor grad som følge av innvandringen fra Ukraina. Endringer i befolkningssammensetningen knyttet til den relative størrelsen av denne innvandrergruppen, har trukket sysselsettingsprosenten for personer 15-74 år ned med litt under 0,2 prosentpoeng i perioden 2022–2024. Ser man på personer i alderen 20-64 år har disse endringene trukket ned sysselsettingsprosenten med litt mer enn 0,3 prosentpoeng. For kvinner og for menn i denne alderen har effekten vært henholdsvis -0,5 prosentpoeng og -0,2 prosentpoeng i denne perioden. Metoden benyttet for å beregne estimatet for sysselsetting ovenfor kan dessverre ikke benyttes for arbeidsledighet. Dette skyldes at metoden forutsetter blant annet at det er en nær sammenheng mellom det vi måler i AKU og tilsvarende variabel ifølge register benyttet i vektingen av AKU, se tilsvarende forklaringsboks i artikkelen fra mai 2025 for en nærmere forklaring om dette. En slik nær sammenheng foreligger for sysselsetting ifølge AKU og sysselsetting ifølge register, men ikke for arbeidsledighet ifølge AKU og registerledighet. Det er likevel rimelig å legge til grunn at de siste årenes innvandring fra Ukraina har bidratt til å dra ledighetsprosenten oppover etter hvert som innvandrerne har fullført introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn gir månedlig tall på hvor mange ukrainere som jobber i Norge.
