Antall Jobber og arbeidsforhold brukes her synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen innbefatter både hovedjobber og bijobber. En person kan ha flere jobber i ulike virksomheter. Flere jobber i samme virksomhet for samme person blir lagt sammen til én jobb. økte med 0,9 prosent eller 29 000 i 2. kvartal 2025 sammenlignet med samme kvartal året før. Det viser tall fra antall arbeidsforhold og lønn.
– De siste to årene har utviklingen i antall jobber vært stabil og uten store variasjoner, sammenlignet med tidligere år. Den prosentvise endringen fra året før har ligget rundt 1 prosent siden 3. kvartal 2023, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Privat sektor største bidragsyter til veksten i jobber
Fordelt på sektor stod privat sektor for 79 prosent av veksten i antall jobber, offentlig eide foretak for 5 prosent og statsforvaltningen for 16 prosent. I kommunal sektor var antall jobber tilnærmet uendret fra 2. kvartal 2024 til samme kvartal i 2025.
Ser vi derimot på endringstallet i antall jobber fra samme kvartal året før ser vi at statsforvaltningen og privat sektor har tilnærmet samme vekst; 1,3 og 1,2 prosent, selv om de bidrar skjevt i forhold til hvor mange av de nye jobbene sektorene står for.
– Det følger av at statsforvaltningen er mye mindre enn privat sektor. Med omtrent lik vekst, beholder de samme andel av jobbene, sier Tonje Køber.
1 av 3 jobber i offentlig forvaltning
Fordi størrelsen på sektorene målt i antall jobber er veldig forskjellig, kan det være nyttig å se på hvordan andelen av jobbene fordeler seg mellom sektorene over tid. I perioden statistikken dekker – fra 1. kvartal 2016 til 2. kvartal 2025 – er det små endringer i fordelingen av jobber mellom sektorene:
- I offentlig forvaltning:
- I kommunal forvaltning (kommune og fylke) finner vi mellom 22 og 23 prosent av jobbene
- I statsforvaltningen finner vi mellom 11 og 12 prosent av jobbene
- I privat sektor finner vi mellom 61 og 63 prosent av jobbene
- I offentlig eide foretak finner vi rundt 4 prosent av jobbene
SSB publiserte i dag en artikkel med flere detaljer om utviklingen i sektor over tid.
Offentlig forvaltning består av: Offentlig eide foretak omfatter offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Hvor offentlig kontrollerte foretak består av: Offentlig sektor omfatter offentlig forvaltning (statsforvaltningen + kommuneforvaltningen) og offentlig eide foretak. Privat sektor omfatter privat næringsvirksomhet, f.eks. private aksjeselskaper, finansielle foretak som er privatkontrollerte (banker, forsikringsselskaper, mv.), ideelle organisasjoner, personlig næringsdrivende, mv. Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra SSBs bedrifts- og foretaksregisteret
Faktaboks: Hvorfor gir ulike statistikker forskjellige tall om sektor? Det er i hovedsak tre statistikker som kan brukes til å finne utviklingen i sysselsettingen i sektorer over tid: Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir informasjon om sysselsatte (sysselsatte = lønnstakere + selvstendig næringsdrivende). Statistikken er basert på personer som er registrert bosatt i Norge ifølge Det sentrale Folkeregisteret, og som jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet. Vanlig aldersavgrensning er 15-74 år. Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (en referanseuke i november). For sysselsatte med flere arbeidsforhold fastsettes ett som det viktigste. Statistikken Antall arbeidsforhold og lønn gir informasjon om arbeidsforhold (jobber) og lønnstakere (personer). Statistikken tar utgangspunkt i virksomhetenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge, og inkluderer alle lønnstakere som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om man er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) i Norge. Statistikken over antall arbeidsforhold omfatter arbeidsforhold og lønnstakere per kvartal. Referanseperioden er den tredje uken i midtmåneden i kvartalet (uken som inkluderer den 16.), det vil si februar, mai, august og november. Nasjonalregnskapet dekker all sysselsetting i innenlandske virksomheter, det vil si virksomheter som forventes å drive produksjon i Norge i minst 12 måneder, uavhengig av den sysselsattes alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Personer som er innleide fra utenlandske virksomheter, inngår ikke. Personer som kommer sammen med sin utenlandske virksomhet på oppdrag som varer under 12 måneder, omtales som tjenesteytere og inngår heller ikke i sysselsettingstallene i nasjonalregnskapet. Produksjonen som disse virksomhetene utfører i Norge, regnes i nasjonalregnskapet som import. Måleperiodene i nasjonalregnskapet er identisk med periodene det publiseres etter. Det betyr at sysselsatte personer i det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) er gjennomsnittet for kvartalet, mens sysselsatte personer i det årlige nasjonalregnskapet (NR) er gjennomsnittet for året. Også nasjonalregnskapet skiller mellom antall arbeidsforhold og antall sysselsatte. Personer som har mer enn én jobb, vil kun telle som én sysselsatt person. Forskjeller i statistikkgrunnlaget gir forskjellige nivå, endringstall og andeler. Derfor vil man ikke få nøyaktig de samme tallene dersom man forsøker å sammenligne på tvers av disse statistikkene. En hovedforskjell mellom statistikken Antall arbeidsforhold og lønn og Nasjonalregnskapet, er at sistnevnte også omfatter selvstendig næringsdrivende, hvor de fleste er i privat sektor. Det fører til at andelen jobber/sysselsatte er noe høyere i privat sektor og offentlig eide foretak sammenlignet med statistikken Antall arbeidsforhold og lønn. Se mer om forskjellene i statistikkene her: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/ulike-tall-om-lonnstakere
Hopp i lønnsveksten i staten
Gjennomsnittlig Omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) som utbetales enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert var 56 730 kroner i 2. kvartal 2025. Dette tilsvarer en økning på 5,3 prosent fra samme periode i 2024, opp fra 5,2 prosent i 1. kvartal. Veksten i avtalt månedslønn har vært nokså stabil det siste året.
Konflikten i staten medførte at lønnsoppgjøret for 2024 ble forsinket for statsansatte, og derfor ikke ble synlig i statistikken før i 2. kvartal 2025. Lønnsveksten i staten er derfor høyere enn normalt i 2. kvartal, 4,7 prosent, sammenliknet med de to foregående kvartalene. Ettersom statsforvaltningen utgjør en relativt liten andel av arbeidsmarkedet, har dette likevel nokså liten innvirkning på den totale veksten.
Utbetaling av årets lønnsoppgjør medfører at man bør være noe varsom med å tolke og sammenligne lønnsvekst mellom grupper i 2. kvartal. I hvor stor grad årets lønnsoppgjør allerede påvirker lønnsveksten i 2. kvartal kan variere. I tillegg kan endringer i utbetalingstidspunkt påfølgende år ha betydning for endringen i månedslønn fra året før. Tidligere utbetalingstidspunkt enn året før bidrar til høyere lønnsvekst.
I statlig forvaltning bidro utbetalingen av lønnsoppgjøret for 2024 til at lønnsveksten steg mye fra 1. til 2. kvartal. Det ser vi blant annet for offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring der veksten i avtalt månedslønn økte fra 3,3 til 4,7 prosent. I undervisningssektoren steg lønnsveksten fra 4,8 til 5,4 prosent, der undervisning i høyere utdanning inngår i statsforvaltningen.
Flere i jobb, men lavere gjennomsnittlig arbeidstid
Gjennomsnittlig avtalt arbeidstid har gått ned fra 29,2 til 29,0 timer per uke fra 2. kvartal 2024 til samme kvartal i 2025. Nedgangen gjelder for alle aldersgrupper, bortsett fra 30-44 og 55-64 åringene der arbeidstiden er uendret. Endringen i gjennomsnittlig avtalt arbeidstid må sees i sammenheng med hvordan sammensetningen på arbeidsmarkedet har endret seg. Fra 2. kvartal 2024 til samme kvartal i 2025 er det de to eldste aldersgruppene, 55-64 år og 65 år og eldre, som har den største prosentvise veksten i antall jobber, tett etterfulgt av de under 25 år. Antall jobber for 45-54-åringene går litt ned.
– Den gjennomsnittlige avtalte arbeidstiden er lavere for de under 25 år, samt den eldste aldersgruppen, og når disse gruppene vokser mer enn de som har en høyere avtalt arbeidstid vil den samlede gjennomsnittlige arbeidstiden gå ned, sier Tonje Køber.
Sammenligner vi med 2021 ser vi at nedgangen i arbeidstid er enda større for alle aldersgrupper – bortsett fra 55-64 åringene, der arbeidstiden har økt marginalt.
Sammenligner vi alderssammensetningen på arbeidsmarkedet i 2025 med 2021 ser vi at andelen under 25 år har blitt større, det samme har de i gruppen 55-64 år, samt 65 år og eldre. Samtidig har andelen av jobbene gått ned for aldersgruppene 30-44 og 45-54 år.
