Norskfødte med innvandrerforeldre har en andel aktive (det vil si Defineres som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken (uke 47 i november), samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes også som sysselsatte. Det samme gjelder personer på arbeidsmarkedstiltak med lønn fra arbeidsgiver. Permitterte med forventet varighet på permitteringen på inntil tre måneder regnes også som sysselsatte. eller i utdanning) som ligger mye nærmere befolkningen uten innvandrerbakgrunn enn de som selv har Personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre. Innvandrere har på et tidspunkt innvandret til Norge. Alle som er definert som innvandrere, har et forventet opphold på mer enn 6 måneder og er registrert bosatt i Norge. når vi ser på alderspopulasjonen 16-39 år i alt. Dette har vært en stabil trend over flere år. I 2022 var disse andelene som følger: Personer uten innvandrerbakgrunn: 89,9 prosent, norskfødte med innvandrerforeldre: 87,3 prosent og innvandrere: 72,1 prosent.

Rapporten tar for seg andel i arbeid eller utdanning, blant personer i alderen 16-39 år.  Vi skiller mellom tre ulike grupper:

  1. De som har kommet til Norge som innvandrere fra følgende verdensregioner: Øst- Europa utenom EU, Asia, Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New - Zealand.
  2. De som er født i Norge av foreldre som begge er innvandrere og fra de samme verdensregionene
  3. Personer uten innvandrerbakgrunn. Det vil si at de verken er innvandrere eller født i Norge av innvandrerforeldre.

Rapporten setter søkelyset på betydningen av å være født i Norge av innvandrerforeldre kontra det å ha innvandret selv. Det er med andre ord ikke forskjeller mellom generasjoner som er tema. Rapporten bygger på registerbasert statistikk per 4. kvartal 2022.

Nedgang blant innvandrere i 2022

Det har ellers vært en klar økning i andel aktive i 2021 etter pandemien året før i alle tre befolkningsgrupper. I 2022 ser vi fortsatt en viss økning hos norskfødte med innvandrerforeldre (0,9 prosentpoeng) og i befolkningen uten innvandrerbakgrunn (0,3 prosentpoeng). Blant innvandrere var det derimot en nedgang i andel aktive på nesten 2 prosentpoeng. Dette må ses i sammenheng med den store tilstrømningen av flyktninger fra Ukraina i 2022. Det har dermed blitt en større andel nyankomne innvandrere i 2022 som står utenfor arbeidsmarkedet og ordinær utdanning. Mange av disse deltar blant annet i introduksjonsprogrammet.

Figur 1. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) 16-39 år etter innvandrerbakgrunn. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2019-2022

¹ Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New-Zealand.

Utdanning dominerer hos norskfødte med innvandrerforeldre

Nesten halvparten av de norskfødte med innvandrerforeldre er under utdanning (enten som eneste aktivitet eller i kombinasjon med arbeid), noe som bidrar til å trekke opp nivået på andel aktive i denne gruppen. Dette henger sammen med den unge aldersprofilen, ettersom nesten 60 prosent er i alderen 16-24 år blant norskfødte med innvandrerforeldre. 

Blant innvandrere og i befolkningen uten innvandrerbakgrunn er det (kun) sysselsetting som utgjør den største aktive statusen, i og med at disse gruppene ikke har en så sterk konsentrasjon i de yngste alderssjiktene.  Imidlertid er det markante forskjeller i andel (kun) sysselsatte mellom disse to befolkningsgruppene: innvandrere (48 prosent) og befolkningen uten innvandrerbakgrunn (56,6 prosent).

Ellers ser vi at 25 prosent av innvandrerne befinner seg i kategorien «annet». Dette er personer som verken er i arbeid, utdanning eller er registrert ledig. En del i denne gruppen mottar offentlige ytelser, eller de har ingen registrert status/ytelse. Også de som deltar på introduksjonsprogrammet, inngår i gruppen «annet».  (Disse utgjør 3,4 prosent).

Figur 2. Personer 16-39 år etter aktivitetsstatus og innvandrerbakgrunn. 4. kvartal 2022. Prosent

¹ Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New-Zealand.

Økte forskjeller med økende alder

Når vi ser på andel aktive i de ulike aldersgruppene, kan vi slå fast at avstanden mellom norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen uten innvandrerbakgrunn øker jevnt med økende alder. I den yngste aldersgruppen, 16-19 år der videregående utdanning står sentralt, er det kun 1,8 prosentpoeng som skiller disse to befolkningsgruppene. Blant dem i alderen 20-24 år er denne forskjellen litt større, på 3,6 prosentpoeng. Også i denne aldersgruppen er utdanning en mye utbredt aktivitet.

Deretter ser vi en jevn økning i avstanden mellom norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen uten innvandrerbakgrunn, og den er størst i den eldste aldersgruppen, på 7,3 prosentpoeng. Med andre ord er det en økende forskjell i andel aktive mellom disse to befolkningsgruppene i de alderssjiktene der sysselsetting er den dominerende aktiviteten.

Innvandrere har på den annen side en mye større avstand i andel aktive i forhold til befolkningen uten innvandrerbakgrunn i alle aldersgrupper, og differansen varierer mellom 16 og 19 prosentpoeng. Det er i aldersgruppen 25-29 år at avstanden er størst mellom disse to befolkningsgruppene.

Figur 3. Aktive (sysselsatte eller under utdanning) 16-39 år etter innvandrerbakgrunn og alder. I prosent av personer i alt i hver gruppe. 4. kvartal 2022

¹ Med bakgrunn fra Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl. Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New-Zealand.

Oppdragsgiver: Arbeids- og inkluderingsdepartementet