På grunn av vedlikehold kan innholdet på ssb.no være ustabilt fra kl. 17.00. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

SSB analyse 2018/26: Norskfødte med innvandrerforeldre i arbeid og utdanning

Norskfødte barn av innvandrere har lavere sysselsetting

Publisert:

Endret:

I aldersgruppen 25-39 år har norskfødte med innvandrerforeldre lavere sysselsetting enn resten av befolkningen. Én av årsakene er at en større andel menn i denne gruppen bare har grunnskole. Kvinnene som lever i parforhold med barn, er heller ikke fullt så yrkesaktive som andre kvinner med familie.

Norskfødte med innvandrerforeldre er en befolkningsgruppe som har vokst en del de siste årene, men den har fortsatt en ganske ung sammensetning. Svært få er over 40 år. De i alderen 16-34 år med foreldrebakgrunn fra Asia, Afrika, Latin Amerika og Øst-Europa utenom EU er blitt belyst gjennom årlige rapporter der hovedfokuset har vært andel aktive, det vil si andelen sysselsatte eller i utdanning.

Andelen aktive har ligget på et stabilt nivå blant disse norskfødte med innvandrerforeldre og relativt nært opptil gruppen uten innvandrerbakgrunn (majoriteten) når alderspopulasjonen 16-34 år betraktes under ett. Forskjellene har variert mellom 4 og 5 prosentpoeng i favør av majoriteten. Ser vi på mer findelte aldersgrupper, framkommer imidlertid noe større forskjeller blant dem over 24 år.

Hvorfor er andelen i arbeid eller utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre i de litt eldre aldersgruppene mindre enn snittet for hele gruppen norskfødte med innvandrerforeldre, og hvordan varierer nivået med alderen? Hva kan tenkes å ligge bak den økte avstanden til befolkningen uten innvandrerbakgrunn blant dem over 24 år?

I det følgende beskriver vi først noen generelle trekk ved de norskfødte med innvandrerforeldre fra de fire nevnte verdensregionene. Deretter går vi nærmere inn på de over 24 år og påpeker noen faktorer som kan forklare de økte forskjellene i forhold til majoriteten vi ser i disse aldersgruppene med hensyn til andelen i arbeid eller utdanning. I denne artikkelen setter vi øvre aldersgrense til 39 år for å få et bredere fokus på de unge voksne. 

Norskfødte med innvandrerforeldre har en annen aldersfordeling enn majoriteten

Norskfødte med innvandrerforeldre er, som nevnt, ganske unge. I alderspopulasjonen vi tar for oss her - 16-39 år - er så mange som 60 prosent under 25 år, med omtrent 30 prosent i hver av de to yngste gruppene, som vist i figur 1.

21 prosent er mellom 25 og 29 år, og 17 prosent er i 30-årsalderen. Befolkningen ellers har en mye jevnere fordeling på aldersgruppene, fra 17 til 22 prosent.

1 Innvandrerforeldre har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.

Figur 1. Personer 16-39 år etter innvandrerbakgrunn¹ og alder. 4. kvartal 2017

16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-34 år 35-39 år
Norskfødte med innvandererforeldre 30.9 31.1 20.9 10.2 6.9
Befolkningen uten innvandrerbakgrunn 17.2 22.3 22.2 19.2 19.1
  

Utdanning dominerer blant norskfødte med innvandrerforeldre

Som en følge av alderssammensetningen blant norskfødte med innvandrerforeldre er flest under utdanning i gruppen 16-39 år, eventuelt i kombinasjon med sysselsetting, som vist i figur 2. Nesten 50 prosent er under utdanning. Til sammen er 84,3 prosent i arbeid eller utdanning i denne befolkningsgruppen. Det er med andre ord utdanningsaktiviteten i den store gruppen under 25 år som i særlig grad trekker aktivitetsnivået opp blant norskfødte med innvandrerforeldre når vi betrakter denne befolkningsgruppen under ett. Hvordan er bildet når vi ser på de litt mer eldre gruppene, der de fleste har avsluttet utdanningen og gått over til sysselsetting, det vil si aldersgruppen 25-39 år?

1 Innvandrerforeldre har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.

Figur 2. Personer 16-39 år etter aktivitetsstatus og innvandrerbakgrunn¹. 4. kvartal 2017

Befolkningen uten innvandrerbakgrunn Norskfødte med innvandrerforeldre
Annet 10.6 14.0
Helt ledig 1.2 1.7
Kun utdanning 16.2 28.2
Arbeid/utdanning 17.5 20.7
Kun sysselsetting 54.6 35.4
 

Større avstand til majoriteten blant dem over 24 år

Et fellestrekk ved de norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers er at de har et noe lavere nivå i arbeid og utdanning i aldersgruppen 20-24 år enn blant de aller yngste som i hovedsak er under videregående utdanning, som vist i figur 3. Men vi ser også at avstanden mellom de to befolkningsgruppene er noe større med økende alder.

I aldersgruppen 20-24 år ligger differansen i andel aktive for norskfødte med innvandrerforeldre og befolkningen ellers på 4,4 prosentpoeng, mens den blant de mellom 25 og 29 år er på 6,1 prosentpoeng. I de to gruppene over 29 år er differansen på rundt 9 prosentpoeng. Dette mønsteret med hensyn til aldersgrupper har vært et stabilt trekk ved de analysene som er gjort de siste ti årene.

Vi ser også noen variasjoner med hensyn til kvinner og menn. Norskfødte kvinner med innvandrerforeldre under 25 år har noe mindre avstand til majoriteten enn de norskfødte mennene når det gjelder andel aktive. Dette er også i noen grad tilfellet i aldersgruppen 25-29 år. I aldersgruppen 30-34 år er avstanden til majoriteten omtrent den samme hos begge kjønn, mens den er noe større blant kvinner i aldersgruppen 35-39 år. 

Analyse av 2007 årgangen bekrefter bildet

Tar vi utgangspunkt i dem som var 20-24 år i 2007 og ser på status i 2012 og 2017 (kohortanalyse), kan vi slå fast at andelen i arbeid eller utdanning synker noe mer blant norskfødte med innvandrerforeldre enn blant dem uten innvandrerbakgrunn, som vist i figur 3. Avstanden mellom de to gruppene øker følgelig med alderen, fra 4,5 prosentpoeng (20-24 år) til 8,6 prosentpoeng (30-34 år). 

Sysselsetting skaper forskjellene

Det er i all hovedsak ulikhet i sysselsetting som ligger bak forskjellene i andel aktive i aldersgruppene mellom 25 og 39 år. Ser vi på andelene under utdanning (inkludert kombinasjonen arbeid/utdanning), er det knapt forskjeller mellom disse to befolkningsgruppene, se figur 4. Imidlertid er få under utdanning i disse aldersgruppene. Ellers ser vi at norskfødte med innvandrerforeldre har noe større andel registrerte ledige enn majoriteten. På grunn av ulikhetene i sysselsetting får norskfødte med innvandrerforeldre større andel «annet», det vil si utenfor arbeidsstyrken og utdanning, enn majoriteten. Forskjellen er størst i den eldste gruppen, 19,4 mot 11,8 prosent.

1 Innvandrerforeldre har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.

Figur 4. Personer 25-39 år etter aktivitetsstatus, alder og innvandrerbakgrunn¹. 4. kvartal 2017

25-29 år: Uten innvandrerbakgrunn 25-29 år: Norskfødte med innvandrerforeldre 30-39 år: Uten innvandrerbakgrunn 30-39 år: Norskfødte med innvandrerforeldre
Annet 12.0 16.8 11.8 19.4
Helt ledig 1.5 2.8 1.4 2.7
Kun utdanning 6.9 7.0 1.7 2.3
Arbeid/utdanning 13.6 14.5 6.4 6.3
Kun sysselsetting 66.0 59.0 78.8 69.3
 

Større andeler med kun grunnskole blant norskfødte med innvandrerforeldre

Hvilke faktorer kan tenkes å ligge bak forskjellene i andelen sysselsatte i de to aldersgruppene, 25-29 og 30-39 år? Ser vi på de med høyeste fullførte utdanning, skiller norskfødte med innvandrerforeldre seg noe ut. Andelen med kun grunnskole er over en fjerdedel i begge aldersgruppene, som figur 5 viser. Andelen med videregående skole som høyeste fullførte utdanning er lavere sammenlignet med majoriteten. Derimot er disse to befolkningsgruppene ganske like hva høyere utdanning angår.

Norskfødte menn med innvandrerforeldre har for øvrig noe større andeler med kun grunnskole enn kvinnene. I begge aldersgrupper ligger mennene på rundt 32 prosent mot omkring 20 prosent blant kvinnene, som vist i tabell 1. Med andre ord - og som vist i andre studier - ser vi her et utslag av at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i større grad fullfører videregående skole enn mennene.

Tabell 1. Personer 25-39 år etter kjønn, alder, innvandrerbakgrunn og høyeste fullførte utdanning.4. kvartal 2017

Til tabellen

 

1 Innvandrerforeldre har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.

Figur 5. Personer 25-39 år etter alder, innvandrerbakgrunn¹ og høyeste fullførte utdanning. 4. kvartal 2017

25-29 år: Befolkningen uten innvandrerbakgrunn 25-29 år: Norskfødte med innvandrerforeldre 30-39 år: Befolkningen uten innvandrerbakgrunn 30-39 år: Norskfødte med innvandrerforeldre
Universitet/Høyskole 47.7 48.6 48.9 46.2
Videregående 32.7 24.9 34.3 27.3
Kun grunnskole 19.5 26.5 16.8 26.5
 

Lavest utdannede trekker nivået ned

Tidligere analyser har vist store forskjeller i andel aktive mellom dem som har fullført videregående skole og dem med kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Figur 6 bekrefter igjen dette mønsteret. Blant dem på det laveste utdanningsnivået er andelen aktive 65 prosent i begge befolkningsgrupper i alderen 25-29 år og på rundt 60 prosent i aldersgruppen 30-39 år. Norskfødte med innvandrerforeldre ligger her noen prosentpoeng under majoriteten.

På bakgrunn av figur 5 er det grunn til å anta at den større andelen med kun grunnskole i gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre bidrar til å trekke nivået på andelen aktive (i hovedsak sysselsatte) noe ned i denne befolkningsgruppen over 24 år. Dette vil gjøre seg noe sterkere gjeldende blant menn enn kvinner, da norskfødte menn med innvandrerforeldre har større andel med kun grunnskole som påpekt ovenfor.

Vi ser ellers at fullføring av videregående skole har større betydning enn innvandrerbakgrunn. Vi ser at norskfødte med innvandrerforeldre som har fullført videregående, har større andel i utdanning og arbeid enn majoriteten med kun grunnskole. Dette er blitt poengtert i de årlige rapportene om unge med innvandrerbakgrunn og gjelder også dem som selv har innvandret. Innvandrere med videregående eller høyere utdanning ligger et godt stykke over majoriteten med kun grunnskole når det gjelder andel i arbeid eller utdanning.

 

Samlivsstatus gir ulike utslag på yrkesaktiviteten

Figur 6 viser at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre er noe ulike kvinner i majoriteten med hensyn til arbeid og utdanning når vi ser nærmere på dem som lever i parforhold med barn. I aldersgruppen 25-29 år er forskjellen i andel aktive 9,3 prosentpoeng i favør av majoritetskvinnene. I aldersgruppen 30-39 år, som er den største gruppen her, er differansen på 12 prosentpoeng. Med andre ord er denne ulikheten også en faktor som bidrar til å trekke ned andelen aktive i alderen 25-39 år blant norskfødte med innvandrerforeldre.

Norskfødte menn med innvandrerforeldre ligger også noe lavere i andel aktive enn majoritetsmenn blant dem i parforhold med barn, men ikke i samme grad som kvinnene. I aldersgruppen 25-29 år er forskjellen i andel aktive ganske moderat, under 5 prosentpoeng, men noe større i den eldre aldersgruppen, 8,5 prosentpoeng. Vi ser også at kjønnsforskjellen i andel aktive blant dem i parforhold med barn er større hos norskfødte med innvandrerforeldre enn i majoriteten. I den største aldersgruppen, 30-39 år, er forskjellen henholdsvis 9 mot 5,7 prosentpoeng.

Andelen som lever i parforhold med barn, som vist i tabell 2, er ganske lik blant kvinner mellom 30-39 år, det vil si 59 prosent (majoriteten) mot 56 prosent (norskfødte med innvandrerforeldre). Hos menn er den helt lik, men noe lavere, 47 prosent. I aldersgruppen 25-29 år er forskjellen noe større både blant kvinnene; henholdsvis 26 mot 18,6 prosent og blant mennene; henholdsvis 15,8 mot 11 prosent.

Tabell 2. Personer etter kjønn, alder, innvandrerbakgrunn og samlivsstatus. Absolutte tall og prosent. 4. kvartal 2017

Til tabellen

Foreldres landbakgrunn har stor betydning

Foreldrenes landbakgrunn spiller en rolle når vi ser på andelen i arbeid og utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 25-39 år. Figur 6 viser variasjon i aktivitetsnivået i ulike landgrupper (med minimum 100 aktive). Her går det blant annet fram at dem med vietnamesisk bakgrunn har størst andel i arbeid eller utdanning, på 87,7 prosent, et nivå som overgår majoriteten med ett prosentpoeng. Også de med foreldre fra Filippinene og Sri Lanka ligger høyt med andeler som omtrent tilsvarer majoritetens. Av de tre nevnte gruppene er det imidlertid bare den vietnamesiske som har en viss størrelse i aldersgruppen 25-39 år (1 993 bosatte).

Norskfødte med pakistansk bakgrunn utgjør den største gruppen med 5 433 bosatte (35 prosent av aldersgruppen), og er den som påvirker snittet mest i aldersgruppen 25-39 år. Andelen aktive blant de pakistanske er på 77,5 prosent. De med tyrkisk bakgrunn er den tredje største (1 516 bosatte) og har nærmere 75 prosent aktive. Ellers ser vi at de med foreldre fra Somalia og Marokko ligger lavest på henholdsvis 71,7 og 73 prosent, men den førstnevnte gruppen er ganske liten (212 bosatte). 

Mange har innvandrerforeldre med lav utdanning

Mye forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå har innvirkning på barnas utdanning og skoleprestasjoner (Bakken 2009 og Ekren 2014). Foreldres utdanningsressurser gir barn forskjellige stimuli med hensyn til utdanningsvalg og ulike forutsetninger for å lykkes i utdanningsløpet og dermed videre på arbeidsmarkedet. Figur 7 viser svært ulike profiler hva foreldrenes utdanningsnivå angår. I gruppen norskfødte med innvandrerforeldre har så mange som 42 prosent foreldre med kun grunnskole mot bare litt over 10 prosent blant dem uten innvandrerbakgrunn.

1 Innvandrerforeldre har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.

Figur 7. Personer 25-39 år etter innvandrerbakgrunn¹ og foreldres utdanningsnivå. 4. kvartal 2017

Kun grunnskole Videregående Universitet/Høyskole
Befolkningen uten innvandrerbakgrunn 10.6 49.9 39.6
Norskfødte med innvandrerforeldre 42.2 31.2 26.6
 

Foreldrenes utdanning har varierende betydning

Det store flertallet av foreldre med kun grunnskole blant norskfødte med innvandrerforeldre er en faktor som vi må anta ligger bak den noe større andelen med kun grunnskole sammenliknet med majoriteten. Denne forskjellen er likevel relativt moderat tatt i betraktning de svært ulike forutsetningene disse to befolkningsgruppene har med hensyn til foreldrenes utdanningsressurser.

Ser vi nærmere på dem som har foreldre med kun grunnskole, som vist i figur 8, går det fram at norskfødte med innvandrerforeldre har mindre andel med kun grunnskole som egen utdanning enn majoriteten, 33 mot 40 prosent. Dessuten kan vi konstatere at så mange som 37 prosent av de norskfødte som har innvandrerforeldre med lav utdanning, har fullført universitet eller høyskole mot 19 prosent i majoriteten. Med andre ord har foreldres utdanningsnivå mindre betydning for fullføring av egen utdanning blant norskfødte med innvandrerforeldre enn i majoriteten. På den måten modereres det skjeve utgangspunktet denne gruppen har.

1 Innvandrerforeldre har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.

Figur 8. Personer 25-39 år med foreldre med kun grunnskole etter innvandrerbakgrunn¹ og egen utdanning. 4. kvartal 2017

Kun grunnskole (egen) Videregående (egen) Universitet/Høyskole (egen)
Befolkningen uten innvandrerbakgrunn 39.8 41.0 19.3
Norskfødte med innvandrerforeldre 33.1 30.1 36.8

 

Hvor er tallene hentet fra?

Datagrunnlaget for sysselsatte:

Artikkelen baserer seg på den registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere som publiseres årlig på SSBs nettsider. Den omfatter alle personer mellom 20 og 66 år som er registrert bosatt i Norge (i Det sentrale folkeregisteret), men grunnlagsfilen har opplysninger om alle mellom 15 og 74 år. I artikkelen er det aldersgruppen 16-39 år som blir belyst.

Til og med 2014 var NAV's Arbeidsgiver-/arbeidstakerregister (Aa-registeret) og lønns- og trekkoppgaveregisteret (LTO-registeret) hovedkildene til opplysninger om sysselsatte.

Fra og med 2015 ble rapportering fra arbeidsgiverne til NAVs Aa-register og noen rapporteringer til Skatteetaten og SSB samlet i en ny felles rapporteringsløsning kalt a-ordningen. Dette er en samordnet digital innsamling av opplysninger om arbeidsforhold, inntekt og skattetrekk til Skatteetaten, NAV og SSB. Ordningen innebærer at SSB får opplysninger om lønn og ansatte direkte fra a-meldingen. Dette er en elektronisk melding som inneholder alle opplysningene som samles inn, i stedet for flere ulike kilder som før 2015. I tillegg til a-ordningen benyttes andre registre, der de viktigste er selvangivelsesregisteret som administreres av Skattedirektoratet, registeret over vernepliktige fra Vernepliktsverket og Enhetsregisteret.

På grunn av denne omleggingen er 2017 årgangen ikke helt sammenliknbar med årgangene før 2015 mht. sysselsetting. Les mer om a-ordningen kontra tidligere datakilder.

 

Datagrunnlaget for utdanning:

Opplysningene om personer med igangværende utdanning er hentet fra SSBs datafiler over befolkningens høyeste utdanning. Dette gjelder også opplysninger om (hittil) høyeste fullførte utdanning.

Statistisk sentralbyrå får ikke automatisk inn opplysninger om innvandreres medbrakte utdanning når de kommer til Norge. Noe informasjon kommer inn via ulike registre, men andelen med ukjent utdanningsnivå er fortsatt stor blant innvandrerne. Det har derfor blitt gjennomført skjemabaserte undersøkelser rettet mot innvandrere for å innhente denne informasjonen, de siste ble gjennomført i 2011 og i 2012. Det fortsetter å komme personer til landet med utdanninger som er tatt i andre land, og som i varierende grad registreres i norske registre. Antall personer med ukjente utdanninger vokser år for år ettersom det kommer flere innvandrere til landet, og man venter også en økning i årene fremover. For å kunne gi et representativt bilde av innvandreres utdanningsnivå, har SSB brukt statistiske metoder for å beregne utdanningsnivået til dem som har ukjent utdanning.

 

   

Bakken, A. (2009). Kan skolen kompensere for elevenes sosiale bakgrunn? I Utdanning 2009-læringsutbytte og kompetanse. (Statistiske analyser 111). Hentet fra https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/utdanning-2009

Egge-Hoveid, K. & Sandnes, T. (2015). Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i et kjønns- og likestillingsperspektiv. (Rapporter 2015/26). Hentet fra: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/innvandrere-og-norskfodte-med-innvandrerforeldre-i-et-kjonns-og-likestillingsperspektiv

Ekren, R. (2014). Sosial reproduksjon av utdanning? Samfunnsspeilet, 28(5).  Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/artikler-og-publikasjoner/sosial-reproduksjon-av-utdanning

Olsen, B. (2018): Unge med innvandrerbakgrunn i arbeid og utdanning 2016. (Rapporter 2018/4). Hentet fra:  https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/unge-med-innvandrerbakgrunn-i-arbeid-og-utdanning-2016

Faktaside

Kontakt