I 2024 var det 114 600 Månedsverk er synonymt med heltidsekvivalent og er en omregning av deltidsansattes lønn til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten som omregningsfaktor og gjør det mulig å summer avtalt arbeidstid for en periode og sammenligne månedslønnen til deltids- og heltidsansatte. med Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønnen. under 2/3 av median månedslønn (2/3M) i gruppen vi kaller Omfatter alle jobber unntatt studenter, pensjonister, uføre med flere, som har inntekter fra andre kilder.. Det tilsvarer en månedslønn under 36 710 kroner. Siden 2017 har andelen månedsverk som har månedslønn mindre enn 2/3M er en lønnsgrense som definerer lavlønn som lønn under to tredeler av medianlønnen i arbeidsmarkedet, eller i den gruppen som analyseres (for eksempel «kun i jobb» i denne artikkelen). månedslønn vært ganske stabil.
– Andelen månedsverk med lavlønn har ingen tydelig trend opp eller ned, og andelen har holdt seg under 6 prosent de seneste årene. Heller ikke avstanden mellom høye og lave lønninger har endret seg mye siden 2017, sier Tonje Køber, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Lavlønnsutvalget (NOU 2024:11) beskrev situasjonen slik at det var mindre lønnsforskjeller i Norge, og grensen for lavlønn var høyere enn de fleste andre land. Denne situasjonen er i liten grad endret siden lavlønnsutvalget studerte situasjonen frem til og med 2023. Lavlønnsutvalget anbefalte å følge opp flere mål på ulikhet og lav lønn for å overvåke situasjonen i det norske arbeidsmarkedet. Særlig la utvalget vekt på gruppen vi her kaller kun i jobb og målet 2/3M.
I 2024 presenterte Lavlønnsutvalget sin rapport om «Lavlønn i Norge» (NOU 2024:11). I rapporten drøftes flere sider av det norske arbeidsmarkedet, internasjonale utviklingstrekk, forskjellig tilknytning til arbeid og modellen for lønnsdannelse i Norge. I denne artikkelen presenterer Statistisk sentralbyrå mål på lavlønn for populasjoner som lavlønnsutvalget anbefalte å følge. Ny statistikk som presenteres i denne artikkelen vil bli presentert i statistikkbanken til statistikken om lønn og oppdatert årlig. 2/3M: 2/3M er en lønnsgrense som definerer lavlønn som lønn under to tredeler av medianlønnen i arbeidsmarkedet, eller i den gruppen som analyseres (for eksempel «kun i jobb» i denne artikkelen). Medianlønnen er den midterste lønnen i en sortert fordeling, der like mange personer har høyere som lavere lønn. Grensen på to tredeler av medianlønnen brukes fordi den er en internasjonalt etablert, relativ terskel for lavlønn, og benyttes blant annet av OECD og i arbeidsmarkedsforskning. Den er relativ fordi den følger utviklingen i lønnsnivået over tid, og justeres i takt med endringer i medianlønnen fra ett år til et annet. I NOU 2024:11 og Grini mfl. (2023b) brukes denne grensen for å gi en standardisert og robust avgrensning av lavlønn i arbeidsmarkedet. Samtidig brukes den vanligvis ikke alene, men i kombinasjon med andre mål for å gi et mer helhetlig bilde av lavlønn. Kun i jobb: Populasjonen «kun i jobb» omfatter personer som har arbeid som eneste eller klart dominerende tilknytning til arbeidsmarkedet, og som i all hovedsak mottar inntekt fra arbeid. Gruppen ekskluderer personer som kombinerer arbeid med utdanning, pensjon eller trygdeytelser, og representerer dermed den delen av befolkningen hvor inntektsnivået direkte reflekterer forholdene i arbeidsmarkedet, slik som lønnsstruktur, arbeidstid og etterspurt kompetanse. Informasjon om en person kun er i jobb hentes fra system for persondata (SFP) som er datagrunnlaget til statistikken Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Skillet mellom forekomst og andel: Andel brukes om prosentandelen en gruppe utgjør av alle med en lønn under grensen for lavlønn, 2/3M. Forekomsten er andelen med lavlønn i en bestemt gruppe (for eksempel næring, sektor utdanningsgruppe eller yrke).
Flest med lavlønn i privat sektor
Av alle månedsverk kun i jobb har det vært en nedgang i andelen under 2/3M som privat sektor utgjør, fra 85 prosent i 2017 til 81 prosent i 2024. Privat sektor er klart størst av de tre sektorene og omfatter om lag 69 prosent alle månedsverk. I tillegg er det i privat sektor at vi finner størst spredning i lønn, avstanden mellom høyeste og laveste lønninger er større her enn i kommune- eller statsforvaltningen.
Kommuneforvaltningen sto for en mindre andel av alle månedsverk under 2/3M i 2017 enn i 2024. I denne perioden økte kommuneforvaltningen sin andel av alle månedsverk med lavlønn fra 13 til nesten 17 prosent. Kommuneforvaltningen omfatter blant annet helse– og sosialtjenester og undervisning, og det er yrker i disse næringer vi finner flest med lavlønn i kommuneforvaltningen.
Av alle månedsverk med lønn under 2/3M i gruppen kun i jobb, er 98 prosent å finne i privat sektor og kommuneforvaltningen, mens statsforvaltningen kun står for 2 prosent.
Figur 2 viser hvordan de lavlønte månedsverkene fordeler seg på sektorer - altså hvor stor andel av alle lavlønte månedsverk hver sektor står for. Et annet relevant mål er hvor utbredt lavlønn er innad i hver sektor, målt som andelen av månedsverkene i de enkelte sektorene som ligger under 2/3M (forekomst av lavlønn).
Figur 3 viser andelen av månedsverkene i den enkelte sektor som er under 2/3M, dette kaller vi forekomst, slik også lavlønnsutvalget gjorde (NOU 2024:11). Utviklingen i forekomst svinger noe fra 2017 til 2024. Blant annet har kommuneforvaltningen og privat sektor beveget seg i forskjellig retning. Det er viktig å peke på at noen av svingningene i perioden kan tilskrives pandemien. Fra 2020 til 2022 ble mange tjenester i privat tjenesteyting sterkt begrenset av myndighetsbestemte begrensninger slik at privat sektor i større grad ble rammet (Grini et al., 2021) enn kommune- og statsforvaltningen.
Varehandel – en stor næring med mange med lavlønn
Den største andelen månedsverk under 2/3M innad i en næring (forekomst av lavlønn), finner vi i overnattings- og serveringsvirksomhet. Nær 35 prosent av månedsverkene i næringen ligger under denne grensen. Dette tilsvarer om lag 19 300 månedsverk.
Samtidig er ikke dette en av de største næringene, med rundt 55 600 månedsverk totalt. Dermed utgjør næringen en mindre andel av alle lavlønte månedsverk, om lag 17 prosent.
Varehandel og helse- og sosialtjenester er store næringer som utgjør større andeler av alle månedsverk med lønn lavere enn 2/3M, med henholdsvis 19 og 18 prosent.
Helse- og sosialtjenester har nesten 360 000 månedsverk. Selv om næringen bidrar med en større andel av alle lavlønte månedsverk, er forekomsten av lavlønn i næringen lav sammenliknet med overnatting og servering – med under 5,8 prosent. Det er omtrent på nivå med andelen lavlønte i hele arbeidsmarkedet for gruppen kun i jobb.
Varehandel er mindre enn helse- og sosialtjenester, men fortsatt langt større enn overnatting og servering. Her er forekomsten av lavlønn på om lag 10 prosent, samtidig som næringen står for rundt 19 prosent av alle lavlønte månedsverk. Dermed utgjør varehandel den største andelen av alle månedsverk med lønn under 2/3 av medianen.
Noen næringer har de samme egenskapene som overnatting og servering, altså vesentlig høyere forekomst av lavlønn innad i næringen enn andelen næringen utgjør av alle lavlønte månedsverk. Jordbruk, skogbruk og fiske har den nest høyeste forekomsten av lavlønn etter overnatting og servering, men utgjør bare rundt 22 000 månedsverk totalt. Dermed står næringen for omtrent 4 prosent av alle lavlønte månedsverk.
Et lignende mønster finner vi også i næringene kultur, underholdning og fritid, samt annen tjenesteyting. Sistnevnte omfatter blant annet frisering, skjønnhetspleie, dagspa og liknende tjenester, i tillegg til renseri og vaskeritjenester. Det er særlig i disse delene av næringen vi finner flesteparten av månedsverkene under 2/3M.
Enkelte næringer er små målt i antall månedsverk totalt, og noen har en svært lav forekomst av månedsverk under 2/3M. Disse er holdt utenfor i figuren over. Eksempler på slike næringer er bank og forsikringstjenester og bergverksdrift og utvinning som for det meste består av virksomhet rettet mot olje- og gassutvinning.
Få starter karrieren med direktørlønn
Overnatting og servering kan brukes til å illustrere flere sammenhenger som er relevante for å forstå lavlønnsforekomst. Næringen har den laveste gjennomsnittsalderen blant alle ansatte, med 36,3 år. Ser vi på gruppen «kun i jobb» stiger gjennomsnittsalderen noe - til drøyt 38 år. Blant gruppen med lønn under 2/3M er snittalderen derimot under 34 år.
Lavere alder er typisk for alle med lønn under 2/3M på tvers av næringer og sektorer. Dette henger blant annet sammen med at mange med lavlønn er unge og nye på arbeidsmarkedet, og dermed er på en slags startlønn som ofte er nokså begrenset. I tariffavtaler er det ofte kort erfaring som trengs for å rykke opp fra laveste lønnssats til neste for en ung arbeidstaker.
Den relativt raske lønnsveksten i begynnelsen av karrieren kan delvis illustreres ved å se på andelen som har lønn lavere enn 2/3M to år på rad.
De fleste går ut av lavlønn etter ett år
Andelen månedsverk med toårig lavlønn – definert som månedslønn under 2/3 av median månedslønn i to påfølgende år – har vært stabil i perioden 2017–2024. Målt som andel av alle månedsverk blant lønnstakere i det siste året i toårsperioden, ligger andelen på mellom 2,1 og 2,2 prosent gjennom hele perioden.
Ser vi på antall lønnstakere med toårig lavlønn som andel av alle med ett- eller toårig lavlønn, var andelen rundt 24 prosent i 2024. Også denne andelen har vært stabil, og har variert mellom 22 og 24 prosent i perioden.
Dette tyder på at de med toårig lavlønn utgjør en liten gruppe blant de lavlønte. Det er altså få som forblir under 2/3M to år på rad, og hadde vi utvidet til flere sammenhengende perioder faller andelen raskt.
Toårig lavlønn beskriver utviklingen i bunnen av fordelingen. For et bredere fordelingsperspektiv kan ulikhetsmål som Gini, P90/P10 og P50/P10 være med på å fange opp utviklingen i hele lønnsfordelingen.
Ulikhet i lønn endres lite
Ulikheten i lønnsfordelingen kan belyses ved hjelp av forholdstallene P90/P10 viser til forholdstallet mellom lønnen til den personen som befinner seg mellom desil 9 og desil 10 (P90) og lønnen til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10). og P50/P10 viser til forholdstallet mellom medianlønnen (P50), som viser til personen midt i fordelingen, og lønnen til den personen som befinner seg mellom desil 1 og desil 2 (P10)., samt Gini-koeffisienten er et mål på ulikhet som varierer mellom 0 og 1. Høy Gini-koeffisient innebærer at de høyest lønte jobbene har stor andel av all lønn. Lav Gini-koeffisient antyder at lønnen er mer jevnt fordelt. Disse målene, som er nærmere beskrevet i artikkelen Epland og Tuv (2019), fanger opp ulike deler av fordelingen, fra forskjeller mellom topp og bunn til spredningen i hele fordelingen.
Gini-koeffisienten er et mye bruk mål på ulikhet og var også blant målene Lavlønnsutvalget (NOU 2024:11) anbefalte å følge med på. I figur 6 har vi sammenliknet utviklingen i Gini-koeffiseienten mellom alle og den avgrensede populasjonen kun i jobb.
Det typiske for de 10 siste årene er at Gini-koeffisienten har endret seg lite i perioden, og at de to gruppene i figuren har likeartet utvikling. Gini-koeffisienten er litt lavere for gruppen kun i jobb fordi vi holder mange deltidsjobber blant unge (elever og studenter) og andre bi-jobber for pensjonister utenfor.
Høyere lavlønnsgrense for gruppen "kun i jobb"
Avgrensingen til gruppen kun i jobb innebærer at grupper med lavere lønn i større grad holdes utenfor sammenliknet med når alle jobber inkluderes. Dette bidrar til at grensen 2/3M blir høyere for gruppen «kun i jobb» enn for «alle jobber», samtidig som den er nærmere nivået for heltidsansatte.
Tabell 1 viser at 2/3M-grensen målt i månedslønn er mer enn 1 000 kroner høyere for gruppen «kun i jobb» sammenliknet med «alle jobber».
| Månedslønn, grenseverdi | |||
|---|---|---|---|
| Alle jobber | Heltid uten lærlinger | Kun i jobb | |
| 2/3M | 35 660 | 37 220 | 36 710 |
| Desil 1 | 37 240 | 40 030 | 39 440 |
| Desil 2 | 42 060 | 44 350 | 43 520 |
Forholdet mellom 90- og 10-persentilen (P90/P10) lå på 2,26 i 2017 og 2,29 i 2024 for gruppen kun i jobb. Tilsvarende har forholdet mellom medianen og 10-persentilen (P50/P10) variert lite fra 1,39 til 1,40.
Den stabile utviklingen tyder på at lønnsforskjellene mellom høyt- og lavlønte i liten grad har endret seg i denne perioden.
- Stabil P90/P10: Avstanden mellom topp og bunn har endret seg lite
- Stabil P50/P10: Ingen tydelig endring i avstanden mellom midten og bunnen
- Stabil Gini: Den samlede ulikheten i lønnsfordelingen endres lite
Tabeller om lavlønn for gruppen kun i jobb vil til høsten legges ut på ssb.no tilknyttet statistikken om lønn. Gruppen kun i jobb krever kobling til datagrunnlaget som brukes til statistikken Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger. Derfor vil statistikken for lavlønn komme ett år senere enn den nyeste lønnsstatistikken. Dette påvirker brukere som Det tekniske beregningsutvalg for inntekts oppgjørene (TBU) som i sine rapporter (NOU 2026:4) har utvidet omtalen av lavlønn. Nye tall vil oppdateres årlig i forbindelse med publisering av årlig lønnsstatistikk i begynnelsen av februar, men med tall for året før (t-1) sammenliknet med tallene som publiseres i de resterende lønnstabellene (t).
Artikkelen og nye tabeller er finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID).
Litteraturliste
Epland, J. og Tuv, N. (2019). Slik måler SSB ulikhet. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/inntekt-og-formue/statistikk/inntekts-og-formuesstatistikk-for-husholdninger/artikler/slik-maler-ssb-ulikhet
Grini, K. H. & Johnsen, M. B. (2021). Jobbene med lavest lønn. Hvem har jobbene og hvor lenge er folk i slike jobber (Rapporter 2021/01). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/442409?_ts=176dce51b78
Grini, K. H., Johnsen, M. B. & Konci, E. (2021). Arbeidslivet og smitteverntiltak - hva har skjedd etter 12. mars 2020? (Rapporter 2021/38). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/artikler/arbeidslivet-og-smitteverntiltak/_/attachment/inline/f20dfb92-d7bc-465e-bb82-84684095baf4:59a9ee43590df0a2d940ce4e138794833b44ecae/RAPP2021-38.pdf
Grini, K. H., Johnsen, M. B. & Kvile, J. (2023b). Jobber med lav lønn: En kartlegging av jobbene og lønnstakerne med lav lønn (Rapporter 2023/ 40). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/jobber-med-lav-lonn/_/attachment/inline/90e8a2cf-befe-42bf-b1cc-a01ae4ba07cd:f18704b39a13c066f02a7dddadde01e9b5ebcd96/RAPP2023-40.pdf
Grini, K. H., Røv, V. & Konci, E. (2023a). Månedslønn og ulikhet gjennom 25 år (Rapporter 2023/33). Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/lonn-og-arbeidskraftkostnader/artikler/manedslonn-og-ulikhet-gjennom-25-ar/_/attachment/inline/2dacfbcf-767b-4578-93c5-f7d19f35d03d:aa1d3cda9b05c8b90a9dd6f6dacedfd2e300bd0d/RAPP2023-33.pdf
NOU 2024:11. (2024). Lavlønn i Norge. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-11/id3045067/
NOU 2026:4. (2026). Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2026-5/id3155079/
