Mastergrad gir høyere lønn

Publisert:

Lønnstakere med mastergrad og doktorgrad har 25 prosent høyere gjennomsnittslønn enn ansatte med bachelorgrad. Forskjellene er størst blant nyutdannede med økonomiske og administrative fag.

  • Tallene er hentet fra
  • Lønn

Lønnstakere med mer utdanning har høyere gjennomsnittslønn. Det gjelder både for nyutdannede og de som ikke har tatt utdanning de seneste årene, slik det fremgår av figur 1. De som kun har tatt grunnskole og fullførte for mer enn fire år siden, har en månedslønn på 34 970 kroner. Til sammenligning har tilsvarende gruppe med fullført videregående skole 40 840 kroner, 17 prosent mer enn de med kun grunnskole.

Nyutdannede har lavere lønn enn øvrige lønnstakere med tilsvarende utdanning. Det kan i stor grad forklares med at nyutdannede vanligvis er yngre og har mindre arbeidserfaring. I tillegg er det en del nyutdannede som fortsetter skolegangen etter fullført utdanningsnivå. En del av disse kombinerer skole eller studier med jobb, og er vanligst blant ungdommer og studenter som arbeider deltid i butikker, restauranter etc. Slike lønnstakere er vanligvis ikke de som tjener mest og kan derfor bidra til å dempe lønnsnivået for nyutdannede.

Ny lønnstabell

I november kom en ny statistikkbanktabell som viser lønn for lønnstakere med ulik utdanning. Det nye i denne tabellen er at den inkluderer faglig innhold (fagfelt), og skiller mellom nyutdannede og personer med lengre tid siden fullført utdanning. Formålet med tabellen er å belyse hva lønnstakere med ulik utdanning tjener rett i etterkant av fullført utdannelse, og lønnsutviklingen deres utover i karrieren. Denne artikkelen baserer seg på avtalt månedslønn for 2017 i tabellen.

Forskjellen i lønn mellom nyutdannede og dem med lengre arbeidserfaring er størst innenfor høyere utdanning. Både blant lønnstakere med bachelor- og minimum mastergrad er gjennomsnittslønnen omtrent 35 prosent høyere for dem med fem år eller mer siden fullført utdanning. For bachelorutdannede er forskjellen størst mellom nyutdannede (34 730 kroner) og øvrige (54 710 kroner) som har utdanning innenfor økonomi og administrasjon med hele 57,5 prosent

Høyeste fullførte utdanning

Statistikken benytter høyeste registrerte fullførte utdanning. Personer med kun påbegynt utdanning på et utdanningsnivå blir ikke plassert på dette nivået i statistikken. Som eksempel vil personer med fullført videregående skole og kun enkelte fag fra høyskole eller universitet bli plassert på videregående nivå.

Figur 1. Avtalt månedslønn per utdanningsnivå

Nyutdannede (mindre enn 5 år siden utd) Andre (5 år eller mer siden utd)
Grunnskole (nivå 1-2) 21700 34970
Videregående skole (nivå 3-5) 31760 40840
Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6) 35460 47740
Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8) 44860 60690

Høyere lønn blant håndverkere

Det er ventet at behovet for arbeidskraft med yrkesfaglig utdanning på videregående skole vil øke i årene framover. Dette gjelder spesielt innenfor bygg- og anleggsfag samt helse- og sosialfag.

De nyutdannede med håndverksfag har en gjennomsnittslønn på 35 970 kroner. Nylig utdannede med helse- og sosialfag tjener mindre, med et snitt på 31 210 kroner. At månedslønnen er noe høyere blant lønnstakere med håndverksfag henger sammen med at disse ofte er sysselsatt i industri eller bygg- og anleggsbransjen, der lønnsnivået er høyere enn for helse- og sosialtjenester.

Studieforberedende fag og yrkesfag

På videregående er det et viktig skille mellom studieforberedende fag og yrkesfag. Mange av de som fullfører studieforberedende fag (allmenne fag) er fortsatt under utdanning og kombinerer skole med arbeid som ikke er studierelatert. Nyutdannede på yrkesfag derimot, slik som håndverks-, helse- og sosialfag går oftere ut i arbeid relatert til utdanningen sin.

Figur 2. Avtalt månedslønn for utvalgte utdanningsgrupper på videregående skole

Nyutdannede (mindre enn 5 år siden utd) Andre (5 år eller mer siden utd)
551 Elektro 37000 46730
552 Mekaniske fag 34900 42630
571 Bygg og anlegg 36920 42800
581 Næringsmiddelproduksjon 30240 37610
612 Hjelpepleiefag 32710 35060
619 Pleie- og omsorgsfag, andre 31770 33890
621 Sosialfag 31760 33170
831 Hår- og skjønnhetspleie 26990 34020

Forskjellen i lønn mellom nyutdannede og lønnstakere med mer arbeidserfaring med tilsvarende utdanning er større for håndverksfagene enn helse- og sosialfagene.

Nyutdannede med elektrofag har f.eks. en månedslønn på 37 000 kroner. De med lengre karriere med samme utdanning tjener 46 730 kroner, som er 26 prosent mer enn nyutdannede.

For lønnstakere med sosialfag øker lønnen langt mindre utover i yrkeskarrieren, og forskjellen mellom nyutdannede (31 760 kroner) og øvrige (33 170 kroner) er bare 4 prosent.

Figur 3. Avtalt månedslønn for lønnstakere med høyere utdannelse etter fagfelt

Nyutdannede (mindre enn 5 år siden utd) bachelorgrad Nyutdannede (mindre enn 5 år siden utd) med mastergrad/doktorgrad Andre (5 år eller mer siden utd) med bachelorgrad Andre (5 år eller mer siden utd) med mastergrad/doktorgrad
Helse-, sosial- og idrettsfag 35670 48100 41800 64050
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag 37000 44650 55290 66020
Økonomiske og administrative fag 34730 46340 54720 61860
Samfunnsfag og juridiske fag 31710 42350 46420 58270
Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk 37400 43840 43440 46550
Alle fagfelt 35460 44860 47740 60690

Mastergrad gir høyere lønn

Etter fullført bachelorgrad kan man spørre seg om det er verdt å utdanne seg videre. Vi ser at de med mastergrad eller doktorgrad tjener betydelig mer enn dem innenfor samme fagfelt med bachelorgrad. Noe kan forklares med at enkelte yrker med høyt lønnsnivå (lege, advokat etc.) forutsetter at man minimum har mastergrad.

Lønnsforskjellen mellom bachelor- og masterutdannede er vanligvis størst for nyutdannede. Det kan henge sammen med at mange med nylig fullført bachelorgrad fortsatt studerer og kombinerer jobb og utdanning. Innenfor samfunnsfag og juridiske fag tjener nyutdannede med mastergrad (42 350 kroner) 34 prosent mer enn de med bachelorgrad (31 710 kroner). For lønnstakere som tok tilsvarende utdanning for mer enn fire år siden, er forskjellen 26 prosent i favør av dem med mastergrad.

Lik lønn for nyutdannede kvinner og menn

Det er godt kjent at menn tjener mer enn kvinner samlet sett i lønnsstatistikken. Kjønn er ikke en del av den nye tabellen, men er inkludert i denne analysen for å gi et bilde av forholdet mellom menn og kvinner med samme utdanning.

Vi finner at også blant dem med lignende utdanning har menn høyere månedslønn enn kvinner. For nyutdannede menn og kvinner er månedslønna ganske lik, mens forskjellene i favør av menn oppstår når det har gått noen år siden endt utdannelse.

Blant dem med utdanning innenfor økonomiske og administrative fag tjener nyutdannede menn og kvinner med mastergrad henholdsvis 47 460 kroner og 45 280 kroner som tilsvarer en forskjell på 4,8 prosent. Blant dem med samme utdanning og lengre karriere tjener menn i snitt 67 800 kroner og kvinner 54 820 kroner, som vil si at menn her tjener hele 24 prosent mer enn kvinner.

Lærerutdanninger er gruppen der ulikheten mellom menn og kvinner med mastergrad er lavest. Blant nyutdannede har menn en snittlønn som ligger 1,1 prosent over kvinnene, og blant de øvrige med lærerutdanning har forskjellen økt til 6,1 prosent. En forklaring er at lærere er blant yrkene med høyt utdannede der lønningene i stor grad er regulert.

Tabell 1. Avtalt månedslønn for menn og kvinner med høyskole-/universitetsutdanning

Til tabellen

 

Kontakt