Hvor mange pendler til Norge for å arbeide?

Arbeidsinnvandrere er viktig for norsk økonomi, men utgjør likevel en relativt liten del av alle sysselsatte i Norge.

– Etter innføringen av smittevernstiltakene mot koronaviruset i mars 2020 var det et fall i ikke-bosatte lønnstakere. Vi vet ikke ennå om de nye innreisereguleringene i starten av 2021 førte til en ytterligere nedgang i januar i år, sier seksjonssjef Tonje Køber i SSB.

I 4. kvartal 2019 utgjorde ikke-bosatte lønnstakere (omtales også som lønnstakere på korttidsopphold) snaut 4 prosent av alle sysselsatte i Norge.

Ikke-bosatte omfatter blant annet lønnstakere i norske og utenlandske virksomheter som har lengre arbeidsperioder i Norge med påfølgende lengre friperioder, samt personer som bor i utlandet og som pendler over grensen hver dag eller ukentlig. Sistnevnte gruppe omfatter for eksempel svensker og nordmenn som bor i Sverige, men arbeider i Norge.

De fleste ikke-bosatte som kommer til Norge for å arbeide, kommer som individuelle arbeidstakere, 79 000 i 4. kvartal 2020, og blir ansatt i et foretak registrert med en virksomhet i Norge. I tillegg er det noen få, 6 400 i 3. kvartal 2020, som kommer til Norge med sitt utenlandske foretak på oppdrag i Norge. Hvor den siste gruppen ofte omtales som utstasjonerte arbeidstakere. Om lag 80 prosent av de utstasjonerte arbeidstakerne er ikke-bosatte, mens de resterende 20 prosentene er bosatt. Som beskrevet i artikkelen «Kraftig fall i antall utstasjonerte arbeidstakere» utgjør denne gruppen bare en liten del av de som kommer til Norge for å arbeide.

Færre ikke-bosatte i 2020

Vi ser av figur 1 at det er samme sesongmønster hvert år. Det er flest i 2. og 3. kvartal og færrest i 1. og 4. kvartal.

– Tallene viser en økende trend frem til 1. kvartal 2020. Men i alle de tre påfølgende kvartalene i fjor var det en kraftig nedgang på henholdsvis 20, 22 og 17 prosent sammenlignet med samme kvartal året før, forteller Køber.

Samme person kan inngå i tallet på ikke-bosatt i flere kvartaler i samme år. Tallene sier ikke noe om hvor mange ikke-bosatte det er i Norge gjennom et helt kalenderår.

Hvor ofte pendler de?

Ikke-bosatte er personer som formelt bor i utlandet, men jobber i Norge. Statistikken viser kun hvor mange ikke-bosatte lønnstakere som jobber i Norge og sier ikke noe om hvor ofte de pendler.

– Ikke-bosatte som jobber i Norge langs grensen til Sverige og Finland, kan vi anta dagpendler eller ukependler. Det er trolig disse som er mest berørt av at grensen til Norge nå er stengt. De som bor lenger unna grensen, oppholder seg nok i Norge over lengre tid. Svenske ungdommer som arbeider i Oslo er en gruppe som ofte her i noe lengre tid av gangen. Det er også mange svensker kommer fra kommuner i Sverige som ikke grenser til Norge, sier Køber.

I denne tabellen finner vi bostedsregion i Sverige for de som har arbeidsted i Norge. De siste tallene er fra 2018 og som det fremgår er det langt flere innpendlere fra Sverige som ikke bor i grensekommuner enn de som bor i grensekommuner. Dagpendling fra kommuner som ikke grenser til Norge, er nok mindre vanlig, men ukependling er selvsagt mulig.

De fleste kommer fra Norden og EU-land i Øst-Europa

Nesten 63 prosent av alle ikke-bosatte lønnstakere kom fra EU-land i Øst-Europa i 4. kvartal 2020. Det utgjør nesten 50 000 personer. I overkant av 24 prosent – vel 19 000 ikke-bosatte lønnstakere – kom fra Norden, hvor 12 000 av disse er svensker.

Nedgangen i antall ikke-bosatte som kom til Norge for å jobbe fra EU-land i Øst-Europa var på 18,5 prosent fra 4. kvartal 2019 til samme kvartal året etter. Dette er en noe større nedgang enn for alle ikke-bosatte (16,9 prosent), og betydelig større enn for Norden (13 prosent). 

Hvis vi ser på endringen fra 2. og 3. kvartal 2019 til samme kvartal i 2020, er nedgangen enda større for ikke-bosatte fra EU-land i Øst-Europa. I 2. kvartal 2020 var fallet på i underkant av 13 000 (22,7 prosent). Tilsvarende var nedgangen i 3. kvartal på drøyt 15 000 (24 prosent). Til sammenligning lå nedgangen i antall ikke-bosatte fra Norden, i hovedsak svensker, stabilt på om lag 13-14 prosent i perioden 2.-4. kvartal 2020 sammenlignet med samme kvartal året før.

Hvis vi ser på 1. kvartal 2020, siste kvartal før Korona-pandemien, var det en økning på nesten 2 000 ikke-bosatte, 3,9 prosent, fra EU-land i Øst-Europa fra samme kvartal året før.

Tabell 1: Ikke-bosatte etter verdensregion. 1. kvartal 2019 - 4. kvartal 2020

Flest jobber i bygg og anlegg

Den største næringen er bygge- og anleggsvirksomhet med om lag 23 000 ikke-bosatte (29,1 prosent) i 4. kvartal 2020. Deretter følger forretningsmessig tjenesteyting (omfatter bl.a. utleie av arbeidskraft) med drøyt 17 000 (22,1 prosent) og industri med vel 9 000 (11,8 prosent) ikke-bosatte. Til sammen er 63 prosent av alle ikke-bosatte i disse tre næringene.

Det er nedgang fra 4. kvartal 2019 til 4. kvartal 2020 i de fleste næringer. Størst nedgang var det i overnattings og serveringsvirksomhet med 33 prosent. Nedgangen i forretningsmessig tjenesteyting og bygge- og anleggsvirksomhet var på henholdsvis 24,8 og 11,5 prosent.