Justert for sesongvariasjon var egen- og legemeldt på henholdsvis 1,2 og 5,3 prosent i 2. kvartal 2022, viser tall fra sykefraværsstatistikken. Det gir en samlet sykefraværsprosent på 6,5.

– Etter at vi i 1. kvartal så en kraftig oppgang i sykefraværet på grunn av omikron har sykefraværet gått ned igjen i 2. kvartal, men det sesongjusterte sykefraværet er fortsatt på et høyere nivå enn normalt. Det er fortsatt koronasmitte i befolkningen og normalt er 2. kvartal en periode med lite influensa, men i år traff influensaen sent med toppnoteringer i april (FHI), sier Tonje Køber, seksjonssjef for arbeidsmarked og lønn.

Både egenmeldt og legemeldt sykefravær har gått ned siste kvartal, med henholdsvis 17,4 og 5 prosent.

Figur 1. Sykefraværsprosent, ujustert og justert for sesongvariasjoner og for omfanget av influensa- og koronadiagnoser

Økning i sesong-, influensa- og koronajustert sykefravær

I forrige kvartal stod koronadiagnosene for en stor andel av sykefraværet. Dette medførte at når vi justerte for influensa- og koronadiagnoser var sykefraværsprosenten historisk lav på 4,9. Dette kvartalet har registrerte koronadiagnoser avtatt, og utviklingen går motsatt vei.

Sykefraværsprosenten er i 2. kvartal på 5,9 prosent, som er en økning på 20 prosent fra forrige kvartal. Dermed er det sesong-, influensa og koronajusterte sykefraværet tilbake på samme nivå som det var de siste syv årene, før pandemien.

– Veksten i sesong-, influensa- og koronajustert sykefravær i 2. kvartal betyr at annet sykefravær som ikke er relatert til korona eller influensa har økt, fortsetter Køber.

Ikke nærmere IA-målsetning

Etter at den nye ble signert, er en viktig målsetning at det sesong- og influensajusterte sykefraværet i perioden 2019-2022 skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Dette kvartalet har sykefraværet imidlertid økt med 3,5 prosent, og målsettingen er dermed ikke oppnådd.

Økt sykefravær i samtlige næringer

Resten av artikkelen baserer seg på egen- og legemeldte tall som ikke er sesong- og influensajusterte, også kalt ujusterte tall. Tall fra 2. kvartal i år sammenlignes derfor med tilsvarende kvartal i fjor.

Samtlige av næringsgruppene hadde en økning i sykefraværet. Blant de største gruppene, kom den sterkeste veksten innen informasjon og kommunikasjon samt offentlig administrasjon med en økning på henholdsvis 20,7 og 18,6 prosent. Men de ligger likevel under landsgjennomsnittet på 6,3 prosent.

Høyest sykefravær finner vi innen helse- og sosialtjenester med 9,4 prosent.

Navs kilde for informasjon om sykefraværet er endret i forbindelse med utfasing av gammelt datasystem. Fra og med 1. kvartal 2022 hentes informasjon om tapte dagsverk fra nytt elektronisk mottak for sykmeldinger. Dette kan medføre små endringer i statistikken, sammenliknet med tidligere system.

I forbindelse med testing av ny kilde ble det oppdaget en feil i håndtering av overlappende sykemeldinger fra det gamle systemet. Dette har ført til at enkelte sykemeldingsdager (tapte dagsverk) er telt dobbelt i statistikken. Dette er rettet opp samtidig med innføring av ny kilde for informasjon om tapte dagsverk fra 1. kvartal 2022, tilbake til 1. kvartal 2018. Planen er å publisere nye tall tilbake til 1. kvartal 2015 i løpet av sommeren og før publisering av 2. kvartal 2022 i september. Les mer om feilrettingen på NAVs nettsider (NAV).

Effekten av endringen på tallene: I tallene som ble publisert tilbake til 1. kvartal 2018 har overlapp blitt fjernet. Den totale effekten på den ujusterte sykefraværsprosenten varierer mellom 0,1 til 0,2 prosentpoeng fra 2. kvartal 2018. I 1. kvartal 2018 er det ingen forskjell, fra 2. kvartal 2018 til og med 4. kvartal 2019 er forskjellen på 0,1 prosentpoeng. Fra og med 1. kvartal 2021 øker forskjellene til 0,2 prosentpoeng.

Ny estimering av egenmeldt sykefravær. I samme periode er også estimeringen av egenmeldt sykefravær kjørt på nytt. Dette medfører at man har brukt oppdaterte ansattetall fra a-ordningen tilbake til 2018 når sykefraværet er estimert på nytt. Dette vil også medføre noen små endringer i det egenmeldte sykefraværet sammenlignet med tidligere publiseringer.

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong- og influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.