For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier så sesongjusteres tallseriene. viser at de samlede investeringene i detaljhandelen i 2. kvartal 2022 økte med 6,4 prosent fra 1. kvartal 2022. Dette kommer etter oppgangen på 11 prosent fra 4. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022. Den høye investeringsaktiviteten i 2021 fortsetter dermed utover i 2022.
I begynnelsen av koronakrisen, fra 1. til 3. kvartal 2020, opplevde detaljhandelen en nedgang i investeringsaktiviteten, men fra 3. kvartal 2020 til 2. kvartal 2022 har det vært en markant økning i investeringene. Ifølge varehandelsindeksen har detaljhandelen som helhet opplevt økt omsetningsvolum under og etter koronakrisen, og det kan ha gitt utslag i et økt behov for nye investeringer.
Ifølge de ujusterte tallene ble det investert 4,4 prosent mer i 2. kvartal 2022 enn tilsvarende kvartal året før. Det største bidraget til oppgangen skyldtes økte investeringer i Omfatter for eksempel datautstyr, kassaapparater, rengjøringsutstyr, stemplingsur, alarmanlegg, video, TV, møbler, deler inkludert montasje, samt redskap og verktøy som skal benyttes gjennom flere år. som steg med hele 16 prosent. Maskiner og inventar utgjorde da i overkant av to tredeler av de totale investeringene i detaljhandelen.
For investeringer i Omfatter nybygg og total rehabilitering av butikk-, lager- og kontorbygg, produksjonsanlegg og velferdsanlegg. For byggearbeider satt i gang før kvartalets utgang, er det bare de kostnadene som refererer seg til det gjeldende kvartalet som er inkludert. var det en nedgang på 15 prosent fra 2. kvartal i 2021 til 2. kvartal i år. Nybygg og rehabilitering utgjorde en firedel av de totale investeringene. I tillegg falt investeringene i Omfatter biler, busser, lastebiler, tilhengere og andre transportmidler. med 12 prosent i samme periode som da utgjorde 7 prosent av investeringene i detaljhandelen.
Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal 2020) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier. Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon ikke inngår. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke. SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
Det er normalt noe større usikkerhet i de sesongjusterte tallene for 1. og 2. kvartal grunnet ulik plassering av påsken fra år til år. Rutinen for sesongjustering tar hensyn til påskens plassering, men det kan være vanskelig å korrigere for alle effekter av påsken.
