viser at de samlede investeringene i detaljhandelen i 2. kvartal 2022 økte med 6,4 prosent fra 1. kvartal 2022. Dette kommer etter oppgangen på 11 prosent fra 4. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022. Den høye investeringsaktiviteten i 2021 fortsetter dermed utover i 2022.

I begynnelsen av koronakrisen, fra 1. til 3. kvartal 2020, opplevde detaljhandelen en nedgang i investeringsaktiviteten, men fra 3. kvartal 2020 til 2. kvartal 2022 har det vært en markant økning i investeringene. Ifølge varehandelsindeksen har detaljhandelen som helhet opplevt økt omsetningsvolum under og etter koronakrisen, og det kan ha gitt utslag i et økt behov for nye investeringer.

Figur 1. Investeringsindeks for detaljhandel, sesongjustert og trend. 2005=100

Ifølge de ujusterte tallene ble det investert 4,4 prosent mer i 2. kvartal 2022 enn tilsvarende kvartal året før. Det største bidraget til oppgangen skyldtes økte investeringer i som steg med hele 16 prosent. Maskiner og inventar utgjorde da i overkant av to tredeler av de totale investeringene i detaljhandelen.

For investeringer i var det en nedgang på 15 prosent fra 2. kvartal i 2021 til 2. kvartal i år. Nybygg og rehabilitering utgjorde en firedel av de totale investeringene. I tillegg falt investeringene i med 12 prosent i samme periode som da utgjorde 7 prosent av investeringene i detaljhandelen.

Figur 2. Investeringer i detaljhandel etter type driftsmiddel i prosent av totale investeringer i 2. kvartal 2022

Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen (fra 1. kvartal 2020) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere 1. kvartal 2020 og påfølgende kvartaler som ekstremverdier.

Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon ikke inngår. Trendtallene fra og med 1. kvartal 2020 vil dermed være vanskelige å tolke.

SSB sin sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.

Det er normalt noe større usikkerhet i de sesongjusterte tallene for 1. og 2. kvartal grunnet ulik plassering av påsken fra år til år. Rutinen for sesongjustering tar hensyn til påskens plassering, men det kan være vanskelig å korrigere for alle effekter av påsken.