Påsken er høytid, også for grensehandel, og vi har tidligere sett at tidspunktet for påsken påvirker grensehandelstallene. I fjor falt påsken i 1. kvartal, mens den i år var i 2. kvartal.
– Det er interessant å merke seg at grensehandelen faktisk økte i 1. kvartal i år sammenlignet med samme periode i fjor, selv om årets tall ikke inkluderer påskehandelen slik fjorårets tall gjorde, sier seniorrådgiver Guro Henriksen i Statistisk sentralbyrå.
Vi brukte mer penger på færre turer
Vi dro på 1,2 millioner dagsturer over grensen, en liten nedgang på 1,4 prosent sammenliknet med i fjor.
– Vi reiste litt sjeldnere over grensen og brukte mer penger i 1. kvartal i år enn på samme tid i fjor, det betyr at vi la igjen mer penger på hver enkelt dagstur til utlandet, sier Guro Henriksen.
I 1. kvartal i år brukte vi i gjennomsnitt 2082 kroner på hver dagstur til utlandet, i tilsvarende periode i fjor brukte vi 1939 kroner.
Dyrere svensk krone
Det meste av grensehandelen forgår naturlig nok i Sverige. Den norske kronen har vært litt svakere mot den svenske i 1. kvartal i år sammenliknet med samme periode i fjor.
– Dyrere svenske krone har gjort det mindre gunstig å handle i Sverige. Dette kan være en årsak til hvorfor vi i gjennomsnitt la igjen mer penger på hver handletur over grensen i 1. kvartal i år i forhold til i fjor, sier Henriksen.
Dette grensehandler vi
Nordmenn brukte helt klart mest penger på mat- og dagligvarer på grensehandel og vi brukte omtrent 1,1 milliard kroner på disse varene i 1. kvartal i år. Dette tilsvarte nesten 45 prosent av all grensehandel.
Det ble handlet alkohol for 269 millioner kroner. Vi handlet vin og brennevin for 180 millioner kroner, og alkoholholdig øl og sider for 89 millioner kroner.
Brus og mineralvann er populære varer for nordmenn på grensehandel, og vi brukte 176 millioner kroner på disse varene i 1. kvartal.
– Tallene viser at nordmenn brukte omtrent like mye penger på vin og brennevin som på brus og mineralvann når de grensehandlet, sier Henriksen.
I tillegg handlet vi snus, sigaretter og tobakk for 270 millioner kroner og sjokolade og godteri for 102 millioner kroner. Vi la igjen 243 millioner kroner på kafe- og restaurantbesøk og for de øvrige varegruppene grensehandlet vi for 334 millioner kroner.
Høyere prisvekst i Norge enn i Sverige på matvarer
En stor del av grensehandelen på dagsturer til utlandet består av dagligvarer, og den klart viktigste handelsdestinasjonen er Sverige.
Fra 1. kvartal i fjor til 1. kvartal i år økte prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer med 7 prosent i Norge viser tall fra den norske konsumprisindeksen. I samme periode økte prisen på tilsvarende varer i Sverige med 3,8 prosent viser tall fra det svenske statistikk byrået, SCB. Denne forskjellen i prisvekst blir imidlertid ikke like stor om man tar høyde for svekkelsen av norske kroner sett i forhold til svenske kroner.
Grensehandelsundersøkelsen er en utvalgsundersøkelse, noe som medfører at det er usikkerhet knyttet til de publiserte tallene. Utvalget som undersøkelsen bygger på, er trukket som et tilfeldig utvalg. Denne utvalgsusikkerheten kan beregnes. Grensehandelen estimeres til 2,5 milliarder kroner i 1. kvartal 2025. Beregninger av utvalgsusikkerheten viser at den verdien vi ville fått om vi hadde spurt samtlige nordmenn i aldersgruppen 16-79 år, istedenfor et utvalg, med 95 prosent sikkerhet ville ha ligget innenfor intervallet: 2,1 til 2,9 til milliarder kroner.
