Næringslivstjenester, omsetning etter tjenestetyper

Næringslivstjenester, omsetning etter tjenestetyper

423 Seksjon for næringslivets strukturer

Nasjonalt nivå.

Statistikken publiseres årlige. Normalt ca. 17 måneder etter referanseårets utløp.

Rapportering til Eurostat

Etter ny Rådsforordning skal det rapporteres årlig for næringene 58.2, 62, 63.1, 73.1 og 78, mens næringene 69.1, 69.2, 70.2, 71.1, 71.2 og 73.2 rapporteres annet hvert år.

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Statistikken utarbeides for alle aktiviteter innenfor de spesifikke næringsområde. Disse næringer dekker en del av aktiviteter innenfor informasjon og kommunikasjon tjenester, faglig, vitenskapelig og tekniske aktiviteter, markedsføring og arbeidskrafttjenester.

Statistikken tilfredsstiller kravene i EUs forordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

Statistikken ble første gang publisert i 2006, for referanseåret 2004

Statistikken benyttes bl.a. av offentlige etater og ulike bransjeforeninger. Statistikken brukes også til å gi vektinformasjon i forbindelse med utvikling av nye prisindekser innen forretningsmessig tjenesteyting. Nasjonalregnskapet etterspør mer detaljert statistikk innen tjenestesektoren og vil derfor være en viktig bruker av tallmaterialet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl.08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest 3 måneder før i Statistikkalenderen.

Likebehandlingsprinsippet

Statistikken er en del av datainnsamling til Næringenes økonomiske utvikling som dekker de fleste næringer. Statistikken omfatter opplysninger om omsetning. Data brukes som grunnlag for beregning av vekter i forbindelse med utarbeidelse av prisindekser for tjenestenæringene. Nasjonalregnskapet etterspør mer detaljert statistikk innen tjenestesektoren og vil derfor være en viktig bruker av tallmaterialet.

Statistikkloven av 21. juni 2019 nr. 32, §10 og §20

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS)

Statistikken er inndelt etter standard for næringsgruppering og omfatter næringene:

Næring 58.2 Utgivelse av programvare.

Næring 62 Tjenester tilknyttet informasjonsteknologi

Næring 63.1 Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester, drift av web-portaler

Næring 69.1 Juridisk tjenesteyting.

Næring 69.2 Regnskap, revisjon og skatterådgivning.

Næring 70.2 Administrativ rådgivning

Næring 71.1 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet

Næring 71.2 Teknisk prøving og analyse

Næring 73.1 Annonse- og reklamevirksomhet.

Næring 73.2 Markeds- og opinionsundersøkelser

Næring 78 Arbeidskrafttjenester

De aller fleste foretak innenfor de ovennevnte næringene er med i populasjonen dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak som er med i statistikken dersom de driver virksomhet som faller inn under næringene over.

Observasjonsenheten er foretak.

Data innhentes direkte fra foretakene gjennom en egen skjemaundersøkelse. I tillegg hentes informasjon om omsetning fra det enkelte foretak fra næringsspesifikasjon fra skatteetaten.

utvalg

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdene i statistikkåret. Populasjonen inndeles i strata etter næring og antall sysselsatte. Basert på disse strataene trekkes et representativt utvalg av foretak med en bedrift. Det er satt en cut-off grense på 300.000 kroner i årlig omsetning. Foretak som har tilknyttet mer enn 1 lokalt avgrenset funksjonell enhet) inkluderes automatisk i utvalgets. Innenfor enkelte strata kan dette i praksis bety at det totalt blir fulltelling.

Fra foretakene i utvalget innhentes omsetning fordelt på ulike tjenestetyper. For de andre foretakene innhentes total omsetning fra strukturstatistikken.

Datainnsamling

Foretakene i utvalget får tilsendt digitale skjema til innrapportering gjennom Altinn før sommeren. Foretak som ikke svarer ilegges tvangsmulkt. Gjennom skjemaene hentes det inn detaljert informasjon om foretakenes økonomi, som sammen med næringsoppgave, samt sysselsettingstall fra a-ordningen, danner et fullstendig grunnlag for variablene det produseres statistikk for. Foretakene blir bedt om å fordele de økonomiske størrelsene på produkttype.

Editering og beregninger

Både skjemaopplysninger og næringsoppgaver kontrolleres og editeres. Årsregnskapet er en viktig kilde for dette arbeidet. Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, andre tilgjengelige kilder som for eksempel Internett og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

For de foretakene i utvalget, hvor det foreligger fullstendig næringsoppgave med tilleggsskjema, er ingen variabler estimerte.

For foretakene utenfor utvalget hentes total omsetning fra strukturstatikken. Omsetningen brytes ned på de ulike tjenestetyper etter nøkler basert på foretak i utvalget i samme strata (næring og sysselsettingsgrupper).

ikke relevant

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden «avrunding» i denne statistikken.

Tall foreligger fra 2004.

Fra og med 2015-årgangen er skjemaene levert på Altinn. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål eller lignende gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1 000 kroner. Bruk av kjente begreper og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under revisjonen

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Med frafallsfeil mener vi feil som enten skyldes enhetsfrafall, dvs. at enheten har unnlatt å svare, eller partielt frafall, dvs. at enheten har levert ufullstendig utfylt skjema. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsendingen, nekting o.l. Partielt frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema, behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utval.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt. Det er så langt ikke gjort beregninger av størrelsen på utvalgsfeilen i denne undersøkelsen.

Skjevheter i utvalget (f.eks. misvisende stratifisering) kan medføre feil for de variablene hvor det ikke er innhentet opplysninger for alle enhetene i populasjonen. Man antar eksplisitt ved imputeringen at foretak utenfor utvalget har lik produktstruktur som foretakene i utvalget.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med å produsere denne statistikken. Bedrifts- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund og Momsregisteret benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som f.eks. kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand o.l. i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.