6 av 10 ukrainere i arbeid året etter avsluttet introduksjonsprogram

Samlet sett var 58 prosent av alle deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2023 i arbeid året etter. Dette er det klart høyeste sysselsettingsnivået blant alle avslutningskohortene i introduksjonsprogrammet de siste ti årene. Når vi i denne artikkelen omtaler gruppen som er i arbeid eller er sysselsatt, inkluderer vi både personer som kun er sysselsatt og dem som kombinerer arbeid og utdanning.

Blant de andre deltakerlandene i introduksjonsprogrammet, utenom Ukraina, var det Syria som utgjorde den klart største gruppen før krigen i Ukraina startet. Av de 900 syriske deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2023, var 40 prosent i arbeid og 19 prosent i utdanning året etter (figur 1). Dette nivået er omtrent det samme som i tidligere år.

Blant de øvrige større deltakerlandene var det mellom 200 og 300 deltakere fra Kongo, Eritrea, Tyrkia og Afghanistan. Deltakere med bakgrunn fra Tyrkia hadde den høyeste andelen i arbeid, med 58 prosent. Av disse var 29 prosent kun i arbeid, 29 prosent kombinerte arbeid og utdanning, og 26 prosent var kun i utdanning. Blant deltakerne fra Eritrea var litt over halvparten sysselsatt (52 prosent), mens 17 prosent var i utdanning.

Det er noe varierende kjønnsforskjeller mellom landene. Minst forskjell er det mellom ukrainske kvinner og menn. To av tre deltakere fra Ukraina som avsluttet introduksjonsprogrammet, var kvinner, og av disse var 61 prosent sysselsatt i 2024, mot 66 prosent av mennene. Det er klart større kjønnsforskjeller blant flyktninger fra Syria, Afghanistan og Eritrea – om lag 30 prosentpoeng flere menn enn kvinner er i arbeid året etter programslutt.

Andelen helt arbeidsledige og/eller på tiltak er størst blant ukrainerne, med 13 prosent, mens deltakerne fra Tyrkia og Eritrea ligger lavere, med 4–5 prosent.

Høyest andel sysselsatte mellom 30 og 45 år

Sysselsettingsnivået året etter avsluttet introduksjonsprogram varierer noe mellom aldersgruppene. Det er høyest blant dem i alderen 30 til 45 år, med om lag 63–64 prosent (figur 2). Lavest sysselsetting finner vi blant dem over 50 år, med om lag 40 prosent.

Det er også noen forskjeller mellom kvinner og menn. For menn er nivået høyest blant dem mellom 30 og 34 år (74 prosent), mens det blant kvinner er høyest i aldersgruppen 35–45 år (60 prosent).

I likhet med tidligere avslutningskohorter var det flest i arbeid eller utdanning blant de yngste aldersgruppene. Dette gjelder både kvinner og menn. Totalt var 74 prosent av dem i alderen 20–24 år i arbeid eller utdanning, hvorav 57 prosent var sysselsatt og 17 prosent var i utdanning. I aldersgruppen 30–34 år var 73 prosent i arbeid eller utdanning, hvorav 64 prosent var i arbeid eller kombinerte arbeid og utdanning, og 9 prosent var kun i utdanning.

Andelen helt arbeidsledige og/eller på tiltak er størst i den eldste aldersgruppen (over 50 år). Dette gjelder for begge kjønn, med henholdsvis 20 prosent blant kvinner og 17 prosent blant menn. Lavest andel finner vi blant dem under 25 år, med 3 prosent blant menn og 7 prosent blant kvinner.

Sysselsettingen øker med tiden…

SSBs monitor for tidligere deltakere i introduksjonsordningen har tidligere vist at andelen sysselsatte øker de første årene etter programslutt (se blant annet Kvalø, 2025). Dette gjelder også for avslutningskohortene fra 2019 til 2022, som avsluttet programmet mellom to og fem år før måletidspunktet i 2024. Figur 3 viser tydelig hvor mye 2023-kohorten (ett år før måletidspunktet) skiller seg fra de øvrige avslutningskohortene tilbake til 2019 (fem år før måletidspunktet). 

Figuren viser at sysselsettingen er høyere blant dem som avsluttet i 2019 (61 prosent), sammenlignet med dem som avsluttet i 2020 (53 prosent), 2021 (53 prosent) og 2022 (50 prosent). 2023-kohorten er sterkt dominert av deltakere fra Ukraina, og sysselsettingsnivået er nesten like høyt som blant dem som avsluttet i 2019 (67 prosent).