Introduksjonsprogrammet trådte i kraft i 2004, og de første deltakerne gjennomførte programmet i 2005. Målgruppen for programmet er Med flyktninger menes personer som har fått innvilget asyl, opphold på humanitært grunnlag, kollektiv beskyttelse eller er overføringsflyktninger (kvoteflyktninger). Familieinnvandrere er kommet ved familieetablering eller familiegjenforening med en flyktning. og deres familiegjenforente i aldersspennet 18-55 år. Flyktninger flest har både rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, unntaket er flyktninger fra Ukraina som har opphold på bakgrunn av midlertidig kollektiv beskyttelse, disse har rett, men ikke plikt til introduksjonsprogram. Formålet med introduksjonsprogrammet er å forberede flyktninger og deres familie på norsk samfunnsliv gjennom norskopplæring og arbeidstrening (IMDi, 2025).
Populasjonen som vi tar for oss i denne artikkelen er alle som har avsluttet introduksjonsprogrammet i perioden 2005 til 2022 som fortsatt er bosatt i Norge. De første flyktningene fra Ukraina avsluttet programmet mot slutten av 2022, det er dermed relativt få ukrainere i populasjonen som blir omfattet av denne analysen. Denne artikkelen tar sikte på å gi en statistisk fremstilling av de tidligere deltakerne av introduksjonsprogrammet og belyse deres deltagelse på arbeidsmarkedet, med et spesielt fokus på overkvalifisering blant de tidligere deltakerne.
Gjennom introduksjonsloven ble introduksjonsprogram og -stønad til nyankomne innvandrere innført som obligatorisk ordning for kommunene fra og med 1. september 2004. Før introduksjonsordningen ble gjort obligatorisk, hadde et økende antall kommuner ulike former for integreringstiltak som prøveordninger. Alle kommuner som bosetter flyktninger, har nå plikt til å tilby introduksjonsprogram. Introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere er et integreringspolitisk tiltak som alle norske kommuner har plikt til å tilby nyankomne flyktninger og deres familiegjenforente i henhold til integreringsloven (lov av 11. juni 2020 nr. 127). For de som ble bosatt før 1. januar 2021 er det fremdeles introduksjonsloven (lov av 4. juli 2003 nr. 80) som gjelder. Den nye integreringsloven skiller seg fra introduksjonsloven på en rekke områder. Her justeres blant annet varigheten i programmet, slik at deltakere nå både kan få kortere og vesentlig lengre integreringsløp enn tidligere. Formålet med integreringsloven er «at innvandrere skal tidlig integreres i det norske samfunnet og bli økonomisk selvstendige». Loven skal bidra til at innvandrere får gode norskkunnskaper, kunnskap om norsk samfunnsliv, formelle kvalifikasjoner og en varig tilknytning til arbeidslivet. Målgruppen er personer mellom 18 og 55 år som:
Flest tidligere deltakere kommer fra Syria
Siden de første flyktningene avsluttet introduksjonsprogrammet i 2005 har over 70 000 personer gått gjennom programmet per utgangen av 2022. Fra figur 1 ser vi at det er flest personer fra Syria (drøyt 16 000), etterfulgt av Eritrea (drøyt 13 500) og Somalia (drøy 9 000). Av de som har avsluttet programmet er i underkant av 60 prosent menn. Vi ser at det er en overvekt av menn i de fleste landene som er representert i figur 1. Unntakene er tidligere deltakere fra Russland hvor om lag 55 prosent er kvinner og Etiopia hvor det er like mange menn som kvinner.
For personer født i utlandet, er dette (med noen få unntak) eget fødeland. For personer født i Norge er det foreldrenes fødeland. I de tilfeller der foreldrene har ulikt fødeland, er det morens fødeland som blir valgt. Hvis ikke personen selv eller noen av foreldrene er utenlandsfødt, hentes landbakgrunn fra de første utenlandsfødte en treffer på i rekkefølgen mormor, morfar, farmor eller farfar. til deltakerne i programmet henger tett sammen med flyktningstrømmene i verden. Figur 2 viser at flest personer avsluttet i 2018 og 2019, med drøyt 8 000 personer i begge årene. Dette henger sammen med den omfattende flyktningstrømmen fra Syria i perioden 2014-2016 grunnet borgerkrig, samt at mange eritreere har flyktet på grunn av autoritært styresett i landet. Syriske flyktninger er også overrepresentert blant avgangskullene i tiden etter 2019. Kullene som avslutter programmet fra 2005 til 2015 er mer fragmentert når det kommer til enkelt land, men vi ser en jevn representasjon fra Somalia fra 2005 til 2018 som følge av borgerkrig i landet. Afghanistan er også et land som er jevnt representert i alle avgangskull, dette henger sammen med at mange afghanere flyktet som et resultat av langvarig krig. Av land som ikke kommer frem i figuren under ser vi at det Tyrkia er er blant de best representerte fra 2020 til 2022.
Flesteparten bor i Oslo
Det går frem av figur 3 at flest i populasjonen bor i Oslo (om lag 10 500 personer) etterfulgt av Akershus (i overkant av 9 000) og Vestland (drøy 6 500). Tidligere deltakere fra Syria er godt representert i alle landets fylker. Flest syrere bor i Vestland og Oslo med i overkant av 1 800 personer, dette utgjør drøyt 11 prosent av de tidligere deltakere fra Syria i hvert av de to nevnte fylkene. I Vestland utgjør syrere i underkant av 30 prosent av alle bosatte tidligere deltakere. Det samme gjelder fylkene Vestfold, Agder, Finnmark og Østfold.
Somaliske tidligere deltakere er overrepresentert i Oslo. Drøyt 2 600 somaliere fra populasjonen bor i Oslo, dette utgjør nesten 30 prosent av alle somaliske tidligere deltakere (se figur 4), og om lag 25 prosent av alle tidligere deltakere som er bosatt i Oslo (se figur 5). Eritreere bor i størst grad i Akershus med i overkant av 2 000 personer. Dette utgjør om lag 15 prosent av alle tidligere deltakere fra Eritrea og 21 prosent av alle tidligere deltakere som er bosatt i Akershus.
Blant de noe mindre representerte landene ser vi at rundt 30 prosent av myanmarere er bosatt i Rogaland eller Agder og rundt 25 prosent av russerne bor i Oslo og Akershus. Tidligere deltakere fra Irak bor i størst grad i Oslo (18 prosent), Akershus (14 prosent) og Østfold (13 prosent). Det er i Østfold, irakere utgjør den største andelen av tidligere deltakere i fylke, med en andel på rundt 10 prosent.
Størst andel befinner seg midt i livet
Figur 6 viser at aldersfordelingen til de tidligere deltakerne er noe ulik den vi finner i befolkningen. Aldersfordelingen for de tidligere deltakerne er noe mer konsentrert i aldersgruppene mellom 30 og 45 år enn hva som er tilfelle for befolkningen i I denne artikkelen anser vi alle personer mellom 20 og 66 år som personer i arbeidsfør alder. Vi ser også at det er en høyere andel av befolkningen generelt som er eldre enn 50 år enn hva som er tilfelle for de tidligere deltakerne. Dette gjelder både for kvinner og menn.
De yngste både jobber mest og utdanner seg mest
Et av formålene med introduksjonsprogrammet er at flyktninger og deres familiegjenforente skal komme raskt ut i arbeid eller utdanning. I denne delen av artikkelen ser vi på arbeidsmarkedsdeltagelsen til de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet.
Fra figur 7 kan vi se at det er de eldre aldersgruppene som i minst grad er i jobb. I aldersgruppene mellom 20 og 45 år er mellom 65 og 70 prosent Sysselsatte er personer som utførte betalt arbeid i minst én time i referanseuka eller som var midlertidig fraværende fra jobben sin på grunn av sykdom, ferie, lønnet permisjon eller lignende. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver regnes også som sysselsatte. Personer på andre typer tiltak (kvalifiseringstiltak) hvor det bare utbetales en kursstønad eller lignende regnes ikke som sysselsatt. Personer som har vært permittert fra jobben sammenhengende i inntil 3 måneder blir også regnet som sysselsatte.. Vi ser at andelen som bare er sysselsatt øker med alderen frem til fylte 45 år. Over halvparten i aldersgruppene 30 til 49 år er sysselsatt uten å være i utdanning. Blant de over 49 år er færre i arbeid eller utdanning, i den eldste aldersgruppen er om lag 25 prosent sysselsatt.
Vi ser at de yngste i større grad er under utdanning sammenlignet med de eldre. Blant de som er under 25 år er rundt 45 prosent under utdanning, og om lag 14 prosent er under utdanning uten å være sysselsatt. Andelen under utdanning minker etter hvert som de tidligere deltakeren blir eldre, og i de eldste aldersgruppene er under 5 prosent under utdanning.
Det går frem av figur 7 at flere menn enn kvinner er sysselsatt i alle aldersgrupper. I den yngste aldersgruppen er om lag 75 prosent av menn sysselsatt, mot om lag 50 prosent i tilsvarende gruppe kvinner. Forskjellen i arbeidsmarkedsdeltakelse minker noe med alderen. Blant de som er mellom 40 og 44 år er nært 70 prosent av mennene sysselsatt, mot drøyt 55 prosent av kvinnene. I aldersgruppene som er eldre enn 45 år er det om lag 10 prosentpoeng forskjell mellom kjønnene i favør menn
Ser vi på andel i utdanning er kvinner bedre representert enn det menn er. I aldersgruppen mellom 20 og 24 år er drøyt 55 prosent av kvinner under utdanning, mot 40 prosent for tilsvarende gruppe med menn. Forskjellen blir også her mindre i de eldre aldersgruppene. Etter fylt 50 har forskjellen mellom menn og kvinner i utdanning nærmest opphørt. Dette skyldes at svært få i de eldste aldergruppene er under utdanning.
Menn er i høyere grad sysselsatt, og kvinner tar i større grad utdanning
Fra figur 8 ser vi at sysselsettingen øker fra 53 prosent for de som avsluttet programmet i 2005 til om lag 67 prosent for de som avsluttet i 2018, som er den kohorten med høyest sysselsetting. Andelen som er under utdanning, er høyere i de kohortene som avsluttet senest sammenlignet med de første kohortene. Blant de som avsluttet i 2022 er 38 prosent under utdanning (inkludert de som også er sysselsatt), mot 3 prosent for de som avsluttet i 2005. Andelen som er under utdanning, øker jevnt fra 2005 kohorten til 2022 kohorten.
Sammenligner vi menn og kvinner (figur 9 og 10) ser vi at menn er sysselsatt i høyere grad enn kvinner i samtlige avslutningskohorter. Sysselsettingsgapet mellom kvinner og menn øker fra rundt 8 prosentpoeng fra de som avsluttet i 2005 til om lag 25 prosentpoeng for de som avsluttet i 2022. Kviner er derimot under utdanning i høyere grad enn det menn er. De som avsluttet i 2005 er utdanningsgapet på om lag 2 prosentpoeng i favør kvinner, dette tallet stiger til om lag 11 prosentpoeng for de som avsluttet i 2020.
Ser vi på de som har avsluttet introduksjonsprogrammet mot befolkningen i arbeidsfør alder ser vi at befolkningen i snitt i høyere grad er sysselsatt. I underkant av 80 prosent av befolkningen er sysselsatt, dette tallet er om lag 20 prosentpoeng høyere enn for de tidligere deltakerne sett under ett, og rundt 10 prosentpoeng høyere enn 2018 kohorten som har høyest sysselsettingsandel blant alle avslutningskohortene.
Tidligere deltakere fra Eritrea og Myanmar er sysselsatte i like stor grad som befolkningen i arbeidsfør alder
Figur 11 viser de tidligere deltakerne fra noen utvalgte landbakgrunner, og deres arbeidsmarkedsstatus sammenlignet med befolkningen i arbeidsfør alder. Det går frem av figur 11 at eritreere og myanmarere er landbakgrunnene med høyeste andel sysselsatte, knapt 80 prosent for begge land. Dette er noe lavere enn befolkningen i arbeidsfør alder (81 prosent), men høyere enn de tidligere deltakeren sett under ett (rundt 60 prosent). På den andre siden ser vi at russere og somaliere har lav arbeidsmarkedsdeltagelse, med henholdsvis 46 og 43 prosent.
Når det kommer til utdanning, ser vi at syrere (om lag 25 prosent), sundanesere og iranere (i underkant av 20 prosent for begge) i størst grad var under utdanning per november 2023. Av kohortene som har avsluttet de siste fem årene (2018 til 2022) er både Syria og Sudan blant landene med høyest antall avsluttede. Vi ser fra analysen av kohortene over at det er de som avsluttet senest som er best representert i utdanning.
Halvparten av de tidligere deltakerne har grunnskole som høyeste utdanning
Figur 12 viser utdanningsnivået til de tidligere deltakerne sammenlignet med befolkningen i arbeidsfør alder etter kjønn. Vi ser fra figuren at befolkningen generelt har et høyere utdanningsnivå enn de tidligere deltakerne. For kvinner i populasjonen er andelen med høyere utdanning nærmere 20 prosent, mot om lag 50 prosent for kvinner i befolkningen generelt. For menn er gapet noen mindre, drøy 20 prosent av menn som har avsluttet introduksjonsprogrammet har høyere utdanning, mot drøyt 30 prosent av menn i befolkningen. Når det kommer til andelen som har grunnskole som sin høyeste utdanning er andelen høyere blant de som har endt introduksjonsprogram. Blant tidligere deltakere har om lag halvparten grunnskole som sin høyeste utdanning, mot om lag 15 prosent i befolkningen i arbeidsfør alder.
Overkvalifisering blant de tidligere deltakere
Vi anser Lønnstakere omfatter alle sysselsatte som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn, o.l. I SSBs statistikker brukes betegnelsen synonymt med betegnelsen ansatt. For de fleste vil det foreligge en ansettelseskontrakt, men det er unntak, f.eks. for styremedlemmer og ordførere.som har utdanning på høyskole- eller universitetsnivå, men som arbeider i yrker der dette normalt ikke er et formelt krav, som overkvalifiserte. Tidligere undersøkelser viser at innvandrere oftere enn befolkningen ellers er overkvalifisert til jobbene sine. Vilund og Edelmand (2022) finner ut at 42 prosent av innvandrerbefolkningen er overkvalifisert. Dette utgjorde i 2022, rundt 73 000 personer. Kvalø og Lunde (2025) fant at det blant tidligere deltaker i introduksjonsprogrammet var i underkant av 70 prosent menn, og om lag 60 prosent kvinner overkvalifisert. Dette er likevel en fremgang fra 2019 hvor de tilsvarende tallene var 80 prosent for menn, og 70 prosent for kvinner (Lunde, 2022).
Med overkvalifisering menes lønnstakere som har høyere utdanning, og jobber i yrker hvor dette ikke er en forutsetning. Høyere utdanning betegner av disse nivåene: forskerutdanning, doktorgrad; universitets- og høyskoleutdanning, høyere nivå, over 4 års varighet; universitets- og høyskoleutdanning, lavere nivå, 1-3 års varighet. Vi operasjonaliserer yrke etter styrk08-kodeverket som skiller mellom yrker utfra gjøremål- og kvalifiseringskravene i arbeidet. Vi benytter oss av en todeling av dette kodeverket hvor vi skiller leder-, akademiske- og høyskoleyrker fra resten av yrkene. De tre nevnte yrkesgruppene skiller seg fra resten ved at høyere utdanning normalt sett er en forutsettings for sysselsetting. Vi anser dermed de som er utdannet på høyskole- og universitetsnivå, men som ikke jobber i noen av de tre nevnt yrkene som overkvalifiserte for jobbene de står i. Siden «overkvalifiserte» utgjør nesten en av fem lønnstakere med høyere utdanning, kan man hevde at det er en bred definisjon. Det betyr at en viss del innenfor denne definisjonen kan synes at de ikke er spesielt overkvalifisert. Det er slik at det totale antallet overkvalifiserte kan måles på flere måter ved å bruke forskjellige datakilder og beregningsmetoder. Forskjellige definisjoner, datakilder og beregningsmetoder har sine fordeler og ulemper. I denne artikkelen brukes registrerte opplysninger som deles inn i relativt få kategorier. Dette er for å gi mer presise tall for forskjellen mellom grupper og for endringer over tid.
Det er i underkant av 14 000 personer som har avsluttet introduksjonsprogrammet som er utdannet på høyskole eller universitetsnivå og knapt 9 000 av disse er i arbeid. Det er de i underkant av 9 000 personene som er gjenstand for analysen i denne delen av artikkelen. Per november 2023 jobber om lag 60 prosent av de tidligere deltakerne med høyskole- og universitetsutdannelse i yrker som ikke samsvarer med utdanningen. Til sammenligning er dette tallet rett under 20 prosent for befolkningen i arbeidsfør alder. Om lag en av tre de overkvalifiserte tidligere deltakerne jobber i salg- og serviceyrker. Til sammenligning jobber i underkant av en av ti av de overkvalifiserte i befolkningen i denne yrkesgruppen.
Tid siden avslutning henger sammen med overkvalifisering
Figur 14 viser de tidligere deltakere med høyskole og universitetsutdanning etter kjønn og tid siden avslutning av program, sammenlignet med befolkningen i arbeidsfør alder. Vi ser at andelen som har en jobb som samsvarer med utdanningsnivået øker ettersom tiden siden avslutning av program blir lengre. Blant de som avsluttet programmet sist (0-2 år siden) ser vi at om lag en av fire kvinner jobber i yrker som samsvarer med utdanningen, mot en av tre tilsvarende gruppe menn. Allerede i neste tidsintervall (3-5 år) er det flere kvinner enn menn som får uttelling for utdannelsen sin. Blant de som avsluttet for 12 år eller lenger siden ser vi at 55 prosent av kvinner med høy utdanning jobber i yrker som samsvarer med utdanningen, mot rundt 45 prosent av menn i tilsvarende gruppe.
Vi ser en betydelig kjønnsforskjell når det kommer til overkvalifisering. I alt ser vi at knapt 45 prosent av kvinner med høy utdanning jobber i akademiske-, høyskole- eller lederyrker, mot drøyt 35 prosent av høyt utdannede menn. Dette er et mønster vi ikke kjenner igjen i befolkningen generelt i arbeidsfør alder, her er drøyt 80 prosent av høyt utdannede kvinner og menn sysselsatt i yrker som samsvarer med utdanningen sin.
Flere får uttelling for høyere utdanning i offentlig sektor
I figur 15 har vi tatt sikte på å dele inn de tidligere deltakerne med høyskole- og universitetsutdanning etter kjønn, og sektor. Vi benytter todelingen, offentlig sektor og privat sektor. offentlig eide foretak inngår i privat sektor, fordi offentlig eide foretak ligner mer på private foretak enn offentlig forvaltning ellers.
Fra figur 15 kan vi se at begge kjønn får større uttelling for utdannelsen sin i offentlig sektor enn det de gjør i privatsektor. Dette mønstre er likt det vi ser i befolkningen generelt. Vi ser likevel at det er relativt små sektorforskjeller blant kvinner med høy utdanning i yrker som samsvarer med utdanningen. Rundt 45 prosent jobber i yrker som samsvarer med utdannelsen i offentlig sektor, mot om lag 40 prosent i privat sektor. De tilsvarende tallene for menn er om lag 55 og 25 prosent. I befolkningen sett under ett er uttellingsgapet mellom offentlig og privatsektor større blant kvinner enn menn, motsatt av det vi ser hos de tidligere deltakerne.
1 av 3 overkvalifiserte jobber i helse- og sosialtjenester
Vi kan gruppere jobber og arbeidsplasser etter næring, det vil si hva som produseres av varer og tjenester og hvordan produksjonen foregår. Dette påvirker både hvor i landet jobbene finnes og hvor mange av dem som krever høyere utdanning. Noen næringer finnes nesten overalt, som f.eks. barnehager, mens f.eks. noen typer industri finnes bare på bestemte steder. Til sammen betyr dette at det varierer hvor lett det er å få seg en jobb i nærheten, i forhold til å finne en jobb på riktig kompetansenivå. Det betyr igjen at fordeling av overkvalifisering etter næring også kan henge sammen med bosetting og mobilitet. Hva slags næringsvirksomhet overkvalifiserte jobber i har selvsagt også sammenheng med andre ting, som for eksempel annen utdanning, arbeidserfaring, kontakter i arbeidslivet, personlige preferanser, osv.
Fra figur 16 kan vi se utvalgte næringer de overkvalifiserte tidligere deltakerne jobber i. Rundt 60 prosent av de overkvalifiserte tidligere deltakerne jobber i "Helse- og sosialtjenester", "Transport og lagring" og i "Varehandel". Disse hovednæringene kan brytes ned i undergrupper. Under "Helse- og sosialtjenester" finner vi eksempelvis helse og omsorgstjenester i institusjoner, sykehustjenester, men også legetjenester. De som jobber som leger vil ikke betegnes som overkvalifiserte, siden høyere utdanning er en forutsetning for å kunne bli lege. "Transport og lagring" kan omfatte lagervirksomhet, men også transport av passasjerer og gods. "Varehandel" kan eksempelvis være detaljhandel av dagligvarer eller blomster. Det er i disse tre næringene de fleste overkvalifiserte jobber. Dette mønstre er det samme som i befolkningen i arbeidsfør alder.
Resultatene viser at rundt en tredjedel av de overkvalifiserte deltakerne jobber i "Helse og sosialetjenester", dette er også denne næringen flest overkvalifiserte i befolkningen sett under ett jobber i, drøyt en av fire jobber i denne næringen. Rundt 15 prosent jobber i næringen, "Transport og lagring", mot rundt 5 prosent i de overkvalifiserte i befolkningen. Når det kommer til "Varehandel" er det en større andel av de overkvalifiserte i befolkningen som jobber, sammenlignet med de tidligere deltakerne. I likhet med de overkvalifiserte jobber også flest av de som får uttelling for utdannelsen sin i "Helse- og sosialtjenester", i overkant av 40 prosent jobber i denne næringen. Vi ser også at mange som får uttelling for utdannelsen sin jobber i "Undervisning" (knappe 15 prosent) og i "Offentlig administrasjon etc" (drøyt 5 prosent).
Næring bestemmes av hvilke varer og tjenester som blir produsert, og hvordan varene og tjenestene blir produsert. Det vil si at en virksomhet som faller inn under en næring kan behøve et bredt spekter av kompetanse. Eksempelvis kan en virksomhet som faller inn under næringen "Helse- og sosialtjenester" trenge alt fra høyt utdannede leger og sykepleiere, til ufaglærte portører. Noen næringer har imidlertid mer spesifikke kompetansekrav enn andre. "Overnatting- og servicevirksomhet" er et eksempel på yrker som har et større behov for faglært og ufaglært arbeidskraft på videregåendeskole-nivå enn eksempelvis undervisning som trenger lærere og lektorer som er høyskole- eller universitetsutdannet.
Vi ser fra figur 17 at dette gjenspeiles i statistikken over overkvalifiserte tidligere deltakere. Det er mange overkvalifiserte som jobber i næringene "Transport og lagring" (rundt 95 prosent) og "Overnatting- og Servicevirksomhet" (om lag 90 prosent). På den andre siden ser vi at veldig mange i "Telekomunikasjon, dataprogrammering og konsulentvirksomhet etc." får uttelling for utdannelsen sin (92 prosent). Det samme gjelder for "Faglige-, vitenskapelige- og teknisketjenesteyting" (nært 90 prosent) og "Offentlig administrasjon etc." (74 prosent). Dette henger sammen med at de overnevnte næringene ofte etterspør jobber med høy formell kompetanse.
Høyere kompetanseuttelling i arbeidslivet blant flyktninger fra land med lang tid siden avslutning
Fra arbeidsmarkedskapittelet ser vi at noen landbakgrunner har høyere deltakelse i både arbeidsliv og i utdanning enn andre. Det er derfor nærliggende å tenke at dette vil gi utslag i statistikk over overkvalifisering også. Flyktninger fra samme land kommer ofte noenlunde i samme tidsperiode. Dette kan i enkelte tilfeller føre til at landbakgrunn er henger sammen med botid, og dermed også tid siden avslutning av introduksjonsprogrammet. Vi ser fra figur 14 at tid siden avslutning henger sammen med overkvalifisering. Det er dermed rimelig å forvente at landbakgrunner som typisk avsluttet programmet for kort tid siden vil være overkvalifisert i større grad enn de som avsluttet programmet for lengre tid siden.
Det går fram av figur 18 at afghanere og iranere får relativt god uttelling for høyre utdanning sammenlignet med de tidligere deltakerne sett under ett. Rundt halvparten fra alle disse landbakgrunnene jobber i yrker som samsvarer med dere utdannelse, mot om lag 40 prosent av alle de tidligere deltakerne sett under ett. Mange fra de to nevnte landbakgrunnene har lang botid, dette kan forklare en del av den relativt sett høye uttellingen. På motsatt side ser vi at det er mange overkvalifiserte personer fra Sudan og Syria. Blant disse får om lag en av fem, uttelling for høyere utdanning på arbeidsmarkedet. Dette er mindre enn de tidligere deltakerne sett under ett. Felles for både Sudan og Syria er at mange har relativt kort botid sammenlignet med de andre landene som er trukket frem i figuren.
Populasjonen SSBs statistikk over deltakere i introduksjonsordningen var fram til og med 2016 basert på registrering av deltakere i introduksjonsordningen i KOSTRA-skjema 11B. Fra og med tall for 2017 er statistikken basert på data fra Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR) hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). System for Persondata (SFP) Data om utdanning og sysselsetting blir hentet fra SFP i Statistisk sentralbyrå, der informasjon fra en rekke datasystemer er sammenstilt. SFP omfatter alle bosatte i alderen 15 år og over. Data er per november hvert år, og inneholder opplysninger om hvorvidt en person er sysselsatt, registrert arbeidsledig, på sysselsettingstiltak, eller under utdanning, og kan knyttes til noen typer offentlige ytelser eller tiltak som for eksempel arbeidsavklaringspenger og mottak av sosialhjelp. Fra SFP får vi også informasjon om type næring for dem som er sysselsatt. En person kan på tellingstidspunktet være registrert med flere av de nevnte statusene samtidig, for eksempel både sysselsatt og mottaker av en ytelse. SFP henter opplysninger om sysselsetting gjennom sysselsettingsstatistikken. Dataene er basert på administrative informasjonssystemer (fulltelling) og er innhentet fra ulike datakilder.. Fra og med 2015 er sysselsettingsstatistikken basert på data fra A-ordningen. Opplysninger i SFP om utdanning er hentet fra Statistisk sentralbyrås utdanningsstatistikk som presenterer individbasert statistikk over befolkningens høyeste utdanningsnivå. Datagrunnlaget omfatter personer som er registrert bosatt i Norge per 1.oktober hvert år. Datagrunnlaget for befolkningens utdanningsnivå hentes direkte fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) og suppleres med data fra Helsepersonellregisteret og Datasystem for flyktning- og utlendingssaker (DUF) i Utlendingsdirektoratet (UDI). NUDB omfatter all utdanningsstatistikk over avsluttet utdanning. Den utdanningsaktiviteten som har høyest nivå i Standard for utdanningsgruppering (NUS2000) som er registrert i NUDB, gir status for utdanningsnivået til den enkelte person. Personer i grunnskoleopplæring blir i denne rapporten ikke regnet med i tallene for personer som er under utdanning. Det finnes per i dag ikke noe datasystem på individnivå for personer som deltar i grunnskolen. Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) samler inn en omfattende mengde data om grunnskolen i Norge, men enheten er hver enkelt grunnskole. Demografiske kjennetegn Demografiske kjennetegn som alder, kjønn er hentet fra FREG. Landbakgrunn er definert og laget av SSB basert data fra folkeregisteret. les mer om hvordan Landbakgrunn er operasjonalisert her.
Kilder:
Edelmann, Fredrik S & Vilund, Ole (2022): Hvor mange innvandrere er overkvalifisert. Lenke: Hvor mange innvandrere er overkvalifisert? – SSB
IMDi (Sett, desember 2025) Veileder til integreringsloven. Lenke: https://www.imdi.no/regelverk/integreringsloven/veileder-til-integreringsloven/kapittel-2.-om-integreringsloven
Kvalø, Erling & Lunde, Harald (2025): Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet 2005-2021. Lenke: Tidligere deltakere i introduksjonsprogrammet 2005-2021
Lunde, Harald (2022): Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2005-2019. Lenke: Tidligere deltakere i introduksjonsordningen 2005-2019
