Artikler om karakterer og nasjonale prøver fra grunnskolen

Artikler, analyser og publikasjoner

Korrigerte tall for nasjonale prøveresultater over tid Artikkel 13. november
Elevers ferdigheter målt ved nasjonale prøver endret seg mer mellom 2014 og 2021 enn statistikken tidligere har vist. Dette fremgår av Statistisk sentralbyrås korrigeringer basert på nye estimater på skalapoeng fra Utdanningsdirektoratet.

Større nedgang i leseferdigheter blant innvandrere enn andre elever Artikkel 4. desember
Elever på femte trinn presterer dårligere i lesing på de nasjonale prøvene for 2024, sammenlignet med 2023 og 2022. Blant innvandrere er nedgangen i leseferdigheter størst.

Flere elever på lavere nivå i lesing og regning Artikkel 9. november
På de nasjonale prøvene for 2023, har andelen elever som presterer lavt i lesing og regning økt sammenlignet med året før.

Hvordan påvirker foreldres utdanning og inntekt barnas karakterer? Artikkel 2. september
Familiebakgrunn har mye å si for hvordan man gjør det på skolen. Barn fra familier med høy utdanning og høy inntekt får i gjennomsnitt bedre karakterer enn barn fra familier med lavere utdanning og inntekt.
Dette er ungdomsskoleelevenes karakterer Artikkel 12. mai
Statistikken Karakterer og nasjonale prøver i grunnskolen viser resultater for avgangselever i ungdomsskolen. På denne siden kan du utforske disse tallene nærmere og se forskjeller i resultater etter kjønn, fylke og foreldrenes utdanningsnivå.

Elever i sentrale kommuner skårer høyest på nasjonale prøver Artikkel 17. november
I de mest sentrale kommunene, som Oslo, Lørenskog og Bærum, er det størst andel elever som skårer på de høyeste mestringsnivåene på nasjonale prøver.
Færre fikk de laveste karakterene i matematikk Artikkel 25. august
Av elevene som var på laveste mestringsnivå i regning på 8. trinn, går færre ut av ungdomsskolen med standpunktkarakterene 1 eller 2 i matematikk. Det er et tilsvarende mønster i fagene engelsk og norsk hovedmål.