I Norge er andelen som ikke oppfyller kompetansekravene 17,6 prosent mot en gjennomsnittsverdi for hele OECD på 9,1 prosent. Det viser den årlige rapporten Education at a Glance (oecd.org) som publiseres av OECD: Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling er en internasjonal organisasjon som har som mål å sette internasjonale standarder og støtte gjennomføringen av dem. . Årets utgave har hovedfokus på lærermangel i I Education at a Glance-rapporten ser OECD på barnehage til og med videregående skole, i denne artikkelen bruker vi tallene for grunnskole og videregående skole. Noen av tallene er kun for offentlig skole, andre inkluderer privatskoler, dette bemerkes i teksten..
Rapporten bruker uttrykket «Non-fully qualified teacher» om ansatte i undervisningsstillinger som ikke oppfyller kompetansekravene for lærere. Kompetansekravene for å regnes som en fullt kvalifisert lærer varierer fra land til land i OECD. De norske tallene som leveres av Statistisk sentralbyrå (SSB) definerer en fullt kvalifisert lærer som en person som har fullført en av utdanningene i kategori 0-7 i denne listen. De som i denne artikkelen omtales som lærere som ikke er fullt kvalifiserte eller lærere som ikke oppfyller kompetansekravene er personer som er ansatt i undervisningsstillinger, men som ikke har fullført en av utdanningene i listen over. Etter denne definisjonen regnes for eksempel norske lærere med fireårig lærerskole som fullt kvalifiserte selv om dagens lærerutdanning er lenger enn dette. SSB sine tall baserer seg på undervisningspersonell som var ansatt i tredje uke av november i det gitte skoleåret, og inkluderer vikarer. Tallene er omregnet til fulle årsverk, og omfatter her kun ansatte i offentlige skoler. Tallene som omhandler lærerstandens alderssammensetning senere i artikkelen teller antall lærere, ikke antall årsverk, og inkluderer lærere i både private og offentlige skoler.
Alle de nordiske landene unntatt Finland ligger over gjennomsnittet for alle OECD-landene, og Norge og Danmark er blant landene med aller høyest andel lærere som ikke oppfyller kompetansekravene.
Norge og Sverige har nedgang
Tallene for 2024/2025 er sammenlignet med tall for skoleåret 2017/2018. Norge skiller seg ut som ett av få land hvor andelen lærere som ikke oppfyller kompetansekravene, har gått ned, fra 18,2 prosent til 17,6 prosent. For 10 av 16 OECD-land som har data for begge skoleårene, har denne andelen økt. Gjennomsnittet for hele OECD har økt fra 7,3 prosent til 9,1 prosent. Sverige har hatt en stor nedgang i bruken av lærere som ikke oppfyller kompetansekravene, mens Danmark og Finland har hatt en stor økning.
– Selv om det i Norge er en marginal nedgang på 0,6 prosentpoeng for lærere som ikke oppfyller kompetansekravene, viser sammenligningen med andre OECD-land at vi er på riktig vei, sier Kjartan Steffensen, seksjonssjef for Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk.
Norske lærere er yngre enn gjennomsnittet
Norge har en av de høyeste andelene av lærerstanden som er under 35 år, med 31 prosent. I OECD var i gjennomsnitt 22 prosent av lærerne i grunnopplæringen under 35 år i 2024.
– Andelen unge lærere har økt siden 2015 i Norge, mens det for de fleste OECD-landene har vært en motsatt utvikling. Norge har dessuten høyest andel unge lærere i Norden, sier Steffensen.
De eneste OECD-landene med høyere andel unge lærere enn Norge er Chile, Japan og Storbritannia. Norge er også det nordiske landet med minst forskjell i alderssammensetning mellom lærerne og den øvrige sysselsatte befolkningen med høyere utdanning. Her omfatter lærerpopulasjonen alle lærere, både i offentlige og private skoler.
I de fleste OECD-landene er lærerne eldre enn den øvrige sysselsatte befolkningen med høyere utdanning. Når mange lærere når pensjonsalder mens det er få yngre lærere, kan en eventuell lærermangel forsterkes, men det er ikke nødvendigvis alltid tilfelle. Befolkningen i de fleste land blir generelt eldre, og i det store flertallet av OECD-land er det ventet at antall barn i skolealder vil falle noe i årene framover (EAG 2026, Chapter 1, Figure 15). Dette betyr at et økende antall lærere som går av med pensjon, ikke automatisk fører til like høy økning i lærermangel, siden behovet for lærere kan synke noe.
