OECDs publikasjon Education at a Glance 2025 (oecd.org) presenterer en rekke utdanningsindikatorer for Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling er en internasjonal organisasjon som har som mål å sette internasjonale standarder og støtte gjennomføringen av dem.- og tilknyttede land. 2025-utgaven har et særskilt søkelys på Høyere utdanning i Education at a Glance omfatter studier etter videregående opplæring, som inkluderer høyere yrkesfaglig utdanning og universitets- og høgskoleutdanning..
Education at a Glance 2025 påpeker at forsinkelser og frafall i høyere utdanning kan føre til økte kostnader for både studenter og offentlige budsjetter. Samtidig kan fullført høyere utdanning gi finansielle og helsemessige gevinster for individer, og kan føre til et mer produktivt og innovativt samfunn. Rapporten understreker at studentgjennomføring gir viktig innsikt i hvordan høyere utdanningssystemer fungerer, og i hvilken grad de legger til rette for at studentene kan fullføre studiene sine innen rimelig tid.
Små forskjeller i gjennomføring mellom nordiske land
53 prosent av studentene som startet en 3-årig bachelor i 2017/2018 eller en Det inkluderer studenter på musikkbachelorgrader og 4-årige allmennlærer- og grunnskolelærerprogrammer. I 2017 ble 4-årig lærerutdanningsprogrammene nedlagt som følge av regjeringens utvidelse av de fireårige lærerutdanningene til femårige masterprogram. i 2016/2017, fullførte utdanningen på Normert tid er den forventede varigheten for å fullføre en utdanning, basert på et fulltidsstudium. For eksempel er normert tid for en bachelorgrad tre år, tilsvarende 60 studiepoeng per studieår.. Det er høyere enn Det er beregnet av OECD ved å summere prosenten for land med tilgjengelig data og delt på antall land. Det vil si, det tar verken hensyn til land med manglende data eller antall studenter i hvert land. på 43 prosent, men 15 prosentpoeng lavere enn Irland, som har den høyeste andelen studenter som fullfører på normert tid.
Gjennomføringsstatistikk i Education at a Glance følger nye studenter på et gitt nivå i høyere utdanning fra året de begynte, og ser på fullføringsstatus på normert tid og inntil 3 år etter forventet fullføring (ekskludert deltids- og internasjonale studenter). Dette skiller seg fra SSBs statistikk som følger studenter inntil 2 år etter forventet fullføring (inkludert internasjonale studenter).
Forskjellene i gjennomføring mellom de nordiske landene er relativt små. Norge og Danmark har den høyeste andelen bachelorstudenter som fullfører enten på normert tid (53 prosent) eller innen ett år etter normert tid (68 prosent i Norge og 67 prosent i Danmark). Norge har også den nest høyeste andelen som fullfører innen tre år etter normert tid (76 prosent), kun slått av Finland med 77 prosent. Sverige er det eneste nordiske landet hvor andel nye studenter som gjennomfører på normert tid og etter normert tid er lavere enn OECD-gjennomsnittet. I Norge er andelen som fullfører på normert tid 3 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for de øvrige nordiske landene. Denne forskjellen øker til 5 prosentpoeng tre år etter normert tid.
OECD påpeker at ulike faktorer kan bidra til forskjeller i gjennomføring mellom land, som for eksempel studentenes faglige forberedelse og sosioøkonomiske bakgrunn, eller strukturelle forhold i utdanningssystemene, som opptakskrav, støtteordninger og finansielle insentiver. Education at a Glance 2025 trekker frem at studenter i Norge kan få inntil 40 prosent av studielånet omgjort til stipend dersom de fullfører uten forsinkelser. Siden studieåret 2019/20 har det også vært et krav om å fullføre hele graden for å få full omgjøring fra lån til stipend.
Blant studentene som ikke hadde fullført en bachelorgrad tre år etter normert tid, er frafall den vanligste årsaken. 16 prosent av bachelorgradstudentene som begynte en 4-årig bachelorgrad i 2016 eller en 3-årig bachelorgrad i 2017 hadde falt fra utdanning innen 3 år etter normert tid, mens 8 prosent fortsatt var registrert å være i utdanning. Danmark skiller seg ut med den laveste andelen som fortsatt er registrert i utdanning tre år etter normert tid (1 prosent) og en frafallsgrad på 29 prosent.
Kvinner gjennomfører oftere og raskere
Andelen kvinner som fullfører en bachelorgrad på normert tid er høyere enn for menn i alle land med tilgjengelige data. Inkludert de nordiske landene og, mer spesifikt, Norge. Det samme gjelder for andelen som fullfører innen tre år etter normert tid. Det betyr at både nasjonalt og internasjonalt gjennomfører kvinner bachelorstudier raskere og oftere enn menn. Likevel er det store variasjoner mellom land.
I Norge er fullføringsgrad innen tre år etter normert tid 12 prosentpoeng høyere for kvinner enn for menn, det samme som for OECD-gjennomsnittet. Finland og Sverige har de største kjønnsforskjellene innen tre år etter normert tid (17 prosentpoeng). Derimot er kjønnsforskjellene på Island (6 prosentpoeng) og i Danmark (5 prosentpoeng) relativt små. Figur 2 viser at kjønnsforskjellene på normert tid fortsatt er betydelige men mindre enn innen tre år etter normert tid i alle de nordiske land, bortsett fra Finland.
