Modellen gir et bilde av hvordan lærermangelen kan utvikle seg fram mot 2060, basert på modellens forutsetninger. De mest sentrale forutsetningene i modellen er:

  • Utgangsåret (2024): Tilbud settes lik etterspørsel i utgangsåret. Det betyr at modellen ikke tar hensyn til eventuell eksisterende lærermangel, men beregner om vi får en reduksjon eller økning i lærermangelen framover.
  • Kandidatproduksjon: Antall nye lærere holdes konstant på 2024-nivå. Dette er gjort for å vurdere om dagens nivå er bærekraftig, ikke fordi vi forventer at nivået faktisk vil forbli uendret. Modellen gir derfor ikke en prognose for framtidig utvikling i antall lærerkandidater, men viser hvordan sitasjonen utvikler seg gitt dagens lærerpopulasjon, sektorfordeling, lærertetthet, pensjonering og demografisk utvikling.
  • Sektorfordeling: Modellen beregner samlet tilbud og etterspørsel for lærerutdannede, og inkluderer også de som jobber utenfor barnehage- og skolesektoren. Fordelingen av lærerutdannede mellom sektorer antas å være lik gjennom hele framskrivingsperioden. Dette er en rimelig antagelse forutsatt at lønnsforskjeller mellom sektorer ikke endres vesentlig.
  • Separat beregning av tilbud og etterspørsel: Tilbudet omfatter dagens lærerpopulasjon, nye kandidater og pensjonering. Etterspørselen bestemmes av lærertettheter i utgangsåret og den demografisk utvikling.

Disse forutsetningene danner grunnlaget for rapportens analyser og resultater.

Hovedfunn for de ulike lærergruppene (2024-2060):

Framskrivingene viser at barnehagelærere står overfor en økende mangel i årene fremover. I 2024 utgjør tilbudet om lag 51 000 årsverk, men fra 2037 vil etterspørselen overstige tilbudet hvis kandidatproduksjonen holder seg på dagens nivå. Dette innebærer at mangelen på barnehagelærere vil øke utover dagens nivå, særlig fordi kandidatproduksjonen etter 2035 blir lavere enn antall årsverk som går av med pensjon. I 2060 vil populasjonen av barnehagelærerutdannede være redusert til om lag 49 000 årsverk, en nedgang på rundt 2 000 årsverk sammenlignet med 2024.

For grunnskolelærere er bildet et annet. Her utgjør populasjonen nesten 55 000 årsverk i 2024, og gjennom hele framskrivingsperioden fram til 2060 vil tilbudet overstige etterspørselen. Dette gir mulighet for å redusere grunnskolelærermangelen på nasjonalt nivå. Årsakene er at elevmassen og antall personer i aldersgruppen 6-15 år holder seg relativt konstant, samtidig som kandidatproduksjonen er høyere enn den beregnede pensjoneringen. I 2060 vil populasjonen bestå av nesten 56 000 årsverk.

Når det gjelder lektorutdannede og lærere med praktisk pedagogisk utdanning (PPU) var det i 2024 litt over 5 000 årsverk lektorutdannede og over 30 000 årsverk med PPU. Antall lektorutdannede vil øke betydelig til nesten 20 000 årsverk i 2060, mens antallet PPU-lærere vil synke svakt til under 30 000 årsverk. Etterspørselen for begge utdanningsgruppene er relativt konstant gjennom framskrivingsperioden, og samlet sett vil tilbudet overstige etterspørselen.

For lærere i praktiske og estetiske fag er tilbud og etterspørsel på rundt 9 800 årsverk i 2024. Etterspørselen overstiger tilbudet i store deler av framskrivingsperioden, og underskuddet i 2060 utgjør rundt 500 årsverk på nasjonalt nivå. Merk at denne utdanningsgruppen har den største andelen som jobber utenfor undervisningssektoren, slik at bare en del av underskuddet vil merkes i skolesektoren.

Når det gjelder yrkesfaglærere og lærere med praktisk pedagogisk utdanning innen yrkesfag (PPU-Y), beregner vi et overskudd av yrkesfaglærere i 2060. For lærere med PPU-Y beregnes det derimot et underskudd. Overskuddet av lærere innen yrkesfag er ikke stort nok til å dekke underskuddet av PPU-Y-lærere, og det vil derfor mangle yrkesfaglærere framover. Merk at modellen ikke tar hensyn til hvilke yrkesfag lærerne er kvalifisert til å undervise i.

Arbeidet er et samarbeid mellom Forskningsavdelingen og Seksjon for utdannings- og kulturstatistikk i SSB, og er finansiert av Kunnskapsdepartementet.