Formålet med denne artikkelen er å se på utviklingen i familiebarnehager etter barnehageforliket i 2003. Vi beskriver utviklingen i antall familiebarnehager, barnehagenes geografiske beliggenhet og eierforhold, samt antall barn i familiebarnehager. Vi ser også på utviklingen av antall åpne barnehager og antall barn i åpne barnehager.

Datagrunnlaget til artikkelen er opplysninger fra SSBs offisielle barnehagestatstikk, basert på data rapportert inn årlig av hver enkelt godkjent barnehage i Årsmelding for barnehager per 15.12.åå. Innrapporteringen skjer i Barnehage Statistikk Innrapporterings Løsning (BASIL), som eies av Utdanningsdirektoratet.

Ved innrapportering av data til BASIL må barnehagene fylle ut opplysninger om barnehagetype. Det kan være ordinær barnehage, familiebarnehage eller åpen barnehage. Barnehagen kan også være en kombinasjon av disse. I datagrunnlaget til denne artikkelen, har vi med alle barnehager som har oppgitt familiebarnehage som barnehagetype, uavhengig av om det er i kombinasjon med annen barnehagetype. Tilsvarende gjelder i avsnittet om åpne barnehager. Både omtalen av barn i familiebarnehage og barn i åpen barnehage, har med alle barn som er rapportert i årsmeldingen, uavhengig av alder. 

En familiebarnehage er en barnehageform der barna får et tilbud i mindre grupper i private hjem. En familiebarnehage består vanligvis av to eller flere hjem. Forskrift om familiebarnehager § 4 (lovdata.no) (Udir.no) åpner for at et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe med maksimalt ti barn over tre år som er til stede samtidig. Er flertallet av barna under tre år, må antallet reduseres. Det daglige arbeidet med barnehage utføres av en assistent som skal motta veiledning av en barnehagelærer, som også er pedagogisk leder for familiebarnehagen, jf. Forskrift om familiebarnehager (lovdata.no). Kommunen har ansvaret for godkjenning og tilsyn med familiebarnehagene, mens Utdanningsdirektoratet (udir.no) har ansvar for økonomisk tilsyn. Familiebarnehagene får offentlig driftstilskudd.

Det blir ofte referert til Antall barn i barnehage i offisiell barnehagestatistikk. I dette tallet er også barn i familiebarnehager inkludert.

Åpen barnehage er et pedagogisk tilbud for barn i barnehagealder, der barna kommer sammen med en omsorgsperson. Man trenger ikke å søke om plass i åpen barnehage, men kan møte opp innenfor barnehagens åpningstid. Man kan benytte åpen barnehage så ofte og lenge man ønsker innenfor barnehagens åpningstid. Driften i åpen barnehage er basert på at de voksne som følger barna, er en del av bemanningen og aktivt tar del i arbeidet.

Geografiske inndelinger

I omtalen av geografiske forskjeller i artikkelen, benytter vi følgende inndeling med hensyn til kommunestørrelse:

  1. Oslo
  2. Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand
  3. Kommuner med 10 000 innbyggere eller flere
  4. Kommuner med færre enn 10 000 innbyggere

Gruppe 3, kommuner med 10 000 innbyggere eller flere, er eksklusive byene i kategori 1 og 2. Kommunestørrelsen er satt ut fra folketallet i kommunen det året vi henter datagrunnlaget fra.

Svalbard er ikke med i populasjonen der vi omtaler kommunestørrelse eller sentralitet. Det har, gjennom de fleste årene vi omtaler i artikkelen, ikke vært familiebarnehage på Svalbard, bortsett fra i 2003 og 2004.

Om barnehageforliket i 2003

I juni 2003 ble det inngått et bredt forlik om barnehagepolitikken mellom alle partier på Stortinget med unntak av Kystpartiet. Forliket framgår av St.meld. nr. 24 (2002-2003) (regjeringen.no). To sentrale elementer i barnehageforliket var innføring av maksimalpris på foreldrebetalingen og en plikt til økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager.

Som en følge av forliket ble det offentlige driftstilskuddet til private barnehager økt til å dekke om lag 80 prosent av kostnadene i offentlige barnehager fra 1. mai 2004. Statstilskuddet skulle betales direkte til barnehagene ut 2005, deretter skulle det tas inn i kommunenes rammeoverføringer. Familiebarnehager hadde egen tilskuddssats, litt lavere enn ordinære barnehager. I henhold til forliket skulle det være plikt til økonomisk likeverdig behandling av private og kommunale barnehager, jf. Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd (lovdata.no).

Et av de viktigste målene med barnehageforliket var full barnehagedekning. Dette krevde rask utbygging av barnehager for å nå målet og familiebarnehager var en del av denne utbyggingen.

Utvikling i familiebarnehager etter barnehageforliket

Antall familiebarnehager nådde sin høyde i årene etter barnehageforliket. I 2003 var det 996 familiebarnehager som driftet 1 781 Hjem er stedet der en familiebarnehage har driften som foregår i små grupper i bebodde hjem. Det vil derfor være flere hjem enn familiebarnehager.. Tre år senere, i 2006, var det 1 193 familiebarnehager og 2 227 hjem. Deretter har det blitt færre familiebarnehager for hvert år, fram til det i 2022 var 364 familiebarnehager som driftet 574 hjem.

Figur 1. Antall familiebarnehager og antall hjem. 2003-2022

Antall barn som har plass i familiebarnehage, har også endret seg mye gjennom årene etter 2003. Fra 10 150 barn i familiebarnehage i 2003, gikk det opp til 10 240 på det høyeste i 2005. Deretter har antall barn i familiebarnehage gått gradvis ned hvert år, til nærmere 2 700 barn i 2022.

Dersom vi ser på fordelingen mellom offentlige og private familiebarnehager, har det vært store forskjeller gjennom alle de årene vi omtaler i denne artikkelen. Av alle barn i familiebarnehage, hadde 15 prosent plass i offentlig- og 85 prosent i privat familiebarnehage i 2003. For hvert år etter 2003, har andelen endret seg slik at det har blitt færre barn i offentlige-, og flere i private familiebarnehager. I 2022 var kun 1 prosent av alle barn i familiebarnehage i en offentlig drevet barnehage, mens 99 prosent hadde avtalt plass i privat drevet familiebarnehage.

Figur 2. Antall barn i familiebarnehager, etter eierforhold. 2003-2022

Barn i familiebarnehage i forhold til alle barn i barnehage

Antall barn i barnehage totalt, har endret seg mye i årene etter barnehageforliket, derfor kan vi gjerne se hvor stor andelen barn i familiebarnehage er i forhold til alle som har et barnehagetilbud. I 2003 var nærmere 5 prosent av alle barnehagebarn i en familiebarnehage. 10 år etter barnehageforliket, i 2013, var 2 prosent av barnehagebarna i en familiebarnehage. Tallene for 2022 viser at kun en prosent av alle barnehagebarn har plass i en familiebarnehage.

Samtidig er det de private barnehagene som drar opp andelen barn i familiebarnehage. I 2003 hadde vel 1 prosent av alle barn i offentlig barnehage en plass i familiebarnehage. Tilsvarende tall for de private barnehagene var nærmere 10 prosent. 20 år senere, i 2022, hadde to prosent av alle barn med privat barnehageplass en plass i privat familiebarnehage, mens tilsvarende tall i offentlige barnehage var 0,02 prosent.

Figur 3. Andel barn i familiebarnehage, etter eierforhold. 2003-2022

Forskjeller etter kommunestørrelse

Som allerede nevnt gikk antall familiebarnehager og antall barn i familiebarnehager gradvis ned etter barnehageforliket. Nærmere analyse viser at det er noe variasjon etter kommunestørrelse, der Oslo har opprettholdt familiebarnehagetilbudet i større grad enn ellers i landet.

Av alle de vel 10 100 barna som hadde plass i familiebarnehage i 2003, hadde 10 prosent, eller 960 barn, plass i en familiebarnehage i Oslo. I 2022 hadde denne andelen økt til 21 prosent og det var 560 barn som var i en familiebarnehage i Oslo.

Tilsvarende hadde 16 prosent, eller nærmere 1 700 av alle barn med plass i familiebarnehage, en plass i familiebarnehage i bykommunene Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand i 2003. I 2022 hadde antall barn i familiebarnehage blitt redusert til 470 barn i disse kommunene og utgjorde da 17 prosent av alle barn i familiebarnehage.

57 prosent, eller 5 800, av alle barn i familiebarnehage her i landet, hadde plass i kommuner med 10 000 innbyggere eller mer i 2003. 20 år senere, hadde nærmere 470 barn, eller 55 prosent, en plass i familiebarnehage i disse kommunene.

17 prosent, eller vel 1 700, av alle barn i familiebarnehage, hadde plass i en kommune med mindre enn 10 000 innbyggere i 2003. Dette hadde endret seg til 7 prosent, og 190 barn, i 2022.

Figur 4. Antall barn i familiebarnehage, etter kommunestørrelse. 2003-2022

Færre store familiebarnehager

Vi har delt inn størrelseskategoriene i familiebarnehager med 1-25 barn, 26-50 barn, 51-75 barn og 76 barn eller flere. Det har i hele perioden siden 2003 vært mest vanlig at barn har gått i familiebarnehager med 1-25 barn. I denne gruppen var det vel 8 100 barn i 2003. Over tid er nær alle større familiebarnehager avviklet, og i 2022 gikk hele 2 660 av de 2 690 barna i familiebarnehager i små barnehager med 1-25 barn. De største barnehagene, familiebarnehager med 76 barn eller mer, hadde 460 barn i 2003, men gikk gradvis ned til det i 2011 ikke var familiebarnehager av denne størrelsen.

Figur 5. Antall barn i familiebarnehage, etter barnehagestørrelse. 2003-2022

Flest private åpne barnehager

Åpne barnehager er et pedagogisk tilbud for barn i barnehagealder, der barnet møter opp sammen med en voksenperson. Ingen har fast plass.

I rapporteringen av «Årsmelding for barnehager per 15.12.åå» føres antall barn i åpne barnehager. Det er antall barn som kan være til stede samtidig i barnehagen som blir rapportert. Det maksimale antall barn som kan være til stede samtidig, fastsettes ut fra lokalenes størrelse og kravet om at personalet skal drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet, jf. barnehageloven § 26 (lovdata.no). Barn i åpen barnehage inngår ikke i tallene over antall barn med barnehageplass.

Fra 2003 ser vi at det er størst tilbud om plasser i de offentlige åpne barnehagene. Av de 6 700 barna som kunne benytte seg av tilbudet i 2003, var 62 prosent i offentlige barnehager. Tilbud om åpen barnehage, hadde sitt høyeste antall i 2006, med nærmere 7 500 barn. Samme år var fordelingen mellom offentlige og private barnehager på henholdsvis 56 og 44 prosent. I 2008 fordelte antall barn seg helt likt i offentlig og private åpne barnehager, mens det gradvis de neste årene ble et større tilbud i de private åpne barnehagene. I 2022 var åpne barnehager godkjent for vel 3 600 barn, 29 prosent i offentlige barnehager og 71 prosent i private barnehager.

Figur 6. Antall barn som er tillatt i åpne barnehager. 2003-2022

Åpne barnehager etter kommunestørrelse

Antall barn som kan være til stede samtidig i åpen barnehage, har som nevnt gått ned fra totalt 6 700 barn i 2003, til vel 3 600 i 2022. Nedgangen er størst i kommuner med færre enn 10 000 innbyggere, mens det er minst endring i by-kommunene Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand.

Figur 7. Antall godkjente plasser i åpne barnehager, etter kommunestørrelse. 2003-2022

Timer per uke i åpne barnehager

Som nevnt er åpne barnehager godkjent for et visst antall barn som kan være til stede samtidig. I årsmeldingen blir det rapportert inn etter antall timer per uke, som er delt inn i to kategorier for oppholdstid; «mellom 6-15 timer» og «16 timer eller mer».

I 2003 var det flest godkjente plasser for kategorien 6-15 timer, med over 4 500 godkjente plasser eller antall barn som kan være til stede samtidig. I oppholdskategorien 16 timer eller mer var det nærmere 2 200 plasser. I 2008 var det nærmest likt fordelt mellom disse to kategoriene, mens det senere i perioden gradvis gikk over til flere plasser godkjent for kategorien 16 timer eller mer. I 2022 er det noen flere plasser godkjent for 16 timer eller mer, med 1 970 plasser, mot 1 660 plasser i kategorien 6-15 timer.

Figur 8. Antall barn i åpne barnehager, etter antall godkjente timer per uke. 2003-2022