Norske kjøretøyer tilbakela i alt 45,1 milliarder kilometer på norske og utenlandske veier i 2021, viser nye tall fra statistikken Kjørelengder. Det er en oppgang på 3,4 prosent som i hovedsak skyldes mer kjøring med personbiler.

Figur 1. Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype
Liggende søylediagram med 4 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Kjørelengde. Dataene varierer fra 1997.6 til 45999.
Highcharts.com
Figur 1. Kjørelengder, etter hovedkjøretøytype
ÅrStore lastebiler i altSmå godsbiler i altBusser i altPersonbiler i alt
20171 997,67 305,9573,335 406,6
20182 043,17 388,3579,435 988,2
20192 081,57 393,1583,535 504,3
20202 016,87 183,2551,533 872,7
20212 048,27 450501,435 097,6

Personbilene stod for 78 prosent av all kjøringen i 2021, omtrent det samme som året før. Varebiler og andre Små godsbiler i alt: Varebiler, kombinerte biler og små lastebiler med tillatt nyttelast under 3,5 tonn. stod samtidig for 17 prosent av den samlede kjøringen, også det omtrent som i 2020. Mer spesialiserte nyttekjøretøyer som Lastebiler i alt: Trekkbiler og lastebiler med tillatt nyttelast på 3,5 tonn eller mer. og Busser i alt: Busser registrert for frakt av 17 personer eller flere og minibusser registrert for frakt av 10 til 16 personer. stod for henholdsvis 4,5 prosent og 1,1 prosent av kilometerne som ble tilbakelagt av norske kjøretøyer i 2021.

Stadig mer kjøring med elbiler og hybrider

Veksten i antall norskregistrerte Biler som går på batterier ladet fra strømnettet. og Biler som kombinerer forbrenningsmotor og elektrisk motor som kraftkilde. Forbrenningsmotoren er som regel en bensin- eller dieselmotor. Batteriene kan lades fra strømnettet eller av bilens generator. fortsatte i 2021, og andelen av kjøringen som ble gjort med disse motorteknologiene, økte dermed også tilsvarende.

Figur 2. Kjørelengder for personbiler i alt, etter drivstofftype
Liggende søylediagram med 6 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Kjørelengde. Dataene varierer fra 91 til 35988.2.
Highcharts.com
Figur 2. Kjørelengder for personbiler i alt, etter drivstofftype
ÅrAndre drivstoff¹Bensinhybrid, ikke ladbarBensinhybrid, ladbarElektrisitetBensinDiesel
201791999,77211 652,411 498,720 443,8
2018132,71 283,71 312,22 401,910 72120 136,7
2019157,81 458,91 578,33 331,39 802,819 175,2
2020187,91 588,61 890,24 206,78 605,517 393,8
2021233,71 750,22 401,65 972,67 99516 744,3
¹ Inkluderer parafin, hydrogen, gass, dieselhybrider og annet drivstoff.

Den samlede kjørelengden til norske elbiler økte med 42 prosent fra 2020 til 2021, og utgjorde dermed i overkant av 17 prosent av den samlede kjøringen med personbiler i alt. Det er en økning fra noe over 12 prosent av kjøringen i 2020, og tilsvarer omtrent andelen av norske personbiler som er registrert som elektrisk drevne. Den samlede kjørelengden for norske elbiler har økt med 261 prosent siden 2017.

Kjøringen med bensinhybrider økte samtidig med 19 prosent, og utgjorde rundt 12 prosent av kjøringen med norske personbiler i alt. Denne kjøringen var ganske jevnt fordelt mellom ladbare og ikke-ladbare bensinhybrider. Kjørelengdene for dieselhybrider økte også i 2021, men dette er en motorteknologi som foreløpig står for en liten andel av kjøringen i Norge.

Syv av ti kilometer med kun fossilt drivstoff

Den samlede kjøringen med tradisjonelle diesel- og bensindrevne personbiler falt med henholdsvis 3,7 og 7,1 prosent fra 2020 til 2021. Dieseldrevne biler stod likevel for litt under halvparten av den samlede kjøringen med norske personbiler i 2021, mens bensindrevne personbiler stod for 22,8 prosent.

Figur 3. Kjørelengder for personbiler i alt, etter drivstofftype. 2021
Sektordiagram med 6 sektorer.
Highcharts.com
Figur 3. Kjørelengder for personbiler i alt, etter drivstofftype. 2021
Type bilProsent
Diesel 47,7%47,7
Bensin 22,8%22,8
Elektrisitet 17,0%17
Bensinhybrid, ladbar 6,8%6,8
Bensinhybrid, ikke ladbar 5,0%5
Andre drivstoff¹ 0,7%0,7
¹ Inkluderer parafin, hydrogen, gass, dieselhybrider og annet drivstoff.

Kjørelengdestatistikken blir laget ved å kombinere teknisk informasjon fra Kjøretøyregisteret med opplysninger om kilometerstand fra periodiske kjøretøykontroller («EU-kontroller»). Det gjennomsnittlige kjøremønsteret for biler som har vært inne til minst én slik kontroll ligger til grunn for beregningene av kjørelengder for alle biler som var i bruk i hele eller deler av statistikkåret.