Datasentrene vokser raskt – men hvilke verdier skaper de for Norge?

Den siste tiden har vi sett en eksplosjon i antall datasentre i Norge. Mens det i 2000 bare fantes ett datasenter i Norge, har vi nå 46 datasentre som tilbyr kommersielle datasentertjenester ifølge Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), og næringen har blitt en synlig del av norsk næringsliv.

Regjeringen og lokale politikkere peker på datasenternæringen som en viktig kilde til verdiskaping, sysselsetting og teknologikompetanse i distriktene, og ser samtidig potensialet i å gi Norge gode muligheter i konkurranse med andre land i en vekstfase for bruk av kunstig intelligens (KI).

Datasentre er en grunnpilar i digitale infrastruktur og vil få enda større betydning fremover. De lagrer og prosesserer data, kobler virksomheter sammen og sørger for at digitale tjenester fungerer. Alt fra mobil avislesing om morgenen til betaling i butikken og sanntidsinformasjon fra Ruter er avhengig av datasentre – i snitt bruker hver av oss minst 40 av dem daglig (Abelia, 2023). Også kritiske sektorer som forsvar, finans og offentlig forvaltning er helt avhengige av at datasentre fungerer som normalt. Uten dem stopper samfunnet i dag.

Samtidig har nyhetsbildet og debattene vært preget av spørsmål rundt denne nye næringen:

• Hvilken rolle skal datasentrene spille i norsk næringsliv? Hva skal de få tilgang til av strøm? Og ikke minst: Hvilket samfunnsøkonomisk avtrykk vil sentrene gi, og får Norge nok igjen for å satse på datasentrene?

Det har blitt gjennomført en rekke analyser av de enkelte datasentre, ofte veldig tett på oppføringsfasen. I denne artikkelen ønsker vi å gi et helhetlig bilde av de økonomiske ringvirkningene et datasenter kan skape – både i oppføringsfasen og gjennom driftsperioden.

Datasenternæringen har vokst fra tusenårsskiftet til i dag

Vårt datagrunnlag for kommersielle datasentre viser at det i 2024 var 26 slike datasentre fordelt på 15 datasenteroperatører. Det er en god vekst fra 2000 da det var ett slikt senter (se figur 1).

Tallene fra figur 1 forteller at datasenternæringen brukte tid på å få fotfeste i Norge, men både sysselsetting og verdiskapningVerdiskapning er definert som EBITDA (Engelsk: Earnings Before Interest, Depreciation, Taxes and Amoritization, dvs. driftsinntekter minus driftskostnader ekskl. av- og nedskrivninger) pluss lønnskostnader.Lukk har økt betydelig de siste årene (se figur 2). Våre anslag tilsier at næringen sysselsatte 677 personer og bidro med over 1,2 milliarder kroner i direkte verdiskaping i 2024. Til tross for høy vekst utgjør dette fortsatt en liten del av norsk økonomi.

Høyere verdiskaping per sysselsatt, men betydelig lavere per MWh

Når vi sammenligner datasentrene med hele næringslivet ovenfor, bruker vi verdiskaping per sysselsatt som mål for produktivitet. Basert på vårt datagrunnlag finner vi en gjennomsnittlig verdiskapning på omtrent 1,82 millioner kroner per sysselsatt i 2024 for datasenternæringen. Dette er litt høyere enn snittet for norsk næringsliv som ligger på 1,72 millioner kroner per sysselsatt i 2024 (Statistikktabell 12910).

For å sammenligne datasentre med annen kraftintensiv industri beregner vi produktivitet målt som verdiskaping per MWh. Her kombinerer vi vårt datasett med strømforbruksdata for hvert enkelt datasenter fra elektrisitetsstatistikken for perioden 2020–2023. For denne perioden finner vi at verdiskapingen i datasenternæringen har falt kraftig, fra om lag 1200 kroner per MWh i 2020 til rett under 600 kroner per MWh i 2023 (se tabell 1). Med dette har nivået i datasenternæringen blitt betydelig lavere enn i tradisjonell kraftintensiv industri, der verdiskapingen i samme periode har økt fra rundt 600 kroner per MWh i 2020 til 900-1200 kroner per MWh i perioden 2022-2024. Alle beregninger er basert på tall for samlet verdiskaping (Statistikktabell 12910) og energibruk (Statistikktabell 08205) i kraftintensiv industri, slik denne er definert i SØA (2024a).

Oppføringsfasen gir mange positive ringvirkninger nasjonalt og lokalt

Vi finner at datasentrene skaper mest økonomisk aktivitet i oppføringsfasen. Utbyggere gjør investeringer i milliardklassen, noe som gir betydelige ringvirkninger: De ekstra arbeidsplassene kommer både lokalt og nasjonalt, mens verdiskapingen i stor grad tilfaller det området der datasenteret er lokalisert.

Vi har ikke all den informasjonen som kreves for å gjennomføre detaljerte ringvirkningsanalyser med presise estimater for sysselsetting og verdiskaping i oppføringsfasen av datasentre. Slike analyser forutsetter omfattende innsikt i investeringsforløp, vare- og tjenesteflyt mellom en lang rekke underleverandører, samt informasjon om sysselsetting i disse selskapene. I tillegg er det ofte slik at disse utbyggingsprosjektene organiseres gjennom totalentreprenører, som igjen benytter et bredt spekter av underleverandører nasjonalt og internasjonalt. Dette gjør datagrunnlaget mer fragmentert og analysen betydelig mer krevende.

Vi har derfor valgt å basere datagrunnlaget for denne delen av analysen på ulike ringvirkningsstudiene som Menon Economics har gjennomført for Green Mountain sine datasentre på Rennesøy, Rjukan og Enebakk. I tillegg benytter vi anslag for investeringer og verdiskaping fra Hamar-analysen, samt estimater for sysselsetting og kapasitet fra Stargate-analysen, som også er Menons analyser. Resultatene fra disse analysene er oppsummert i tabell 2.

Basert på disse analysene, beregner vi at det utløses 1 årsverk per omtrent 2,3 millioner kroner investert, og at den samlede verdiskapingen fra utbyggingen tilsvarer om lag 80 prosent av investeringsbeløpet. Disse analysene viser også at arbeidsplassene typisk vil tilfalle leverandører og entreprenører både lokalt og nasjonalt, mens verdiskapingen i stor grad tilfaller den lokale økonomien.

Sysselsettingen og verdiskapingen øker gradvis i driftsfasen

Den høye økonomiske aktiviteten skapt i oppføringsfasen faller kraftig når datasentre går over i driftsfasen av deres livssyklus (se eksempler i tabell 2). Figur 3 viser gjennomsnittlige verdier for sysselsetting og verdiskaping for datasentre etter alderen siden etablering. Figuren viser at nyetablerte tradisjonelle datasentre vanligvis har svært få ansatte i første fem år etter etableringen, men også at sysselsettingen øker etter hvert som kapasiteten bygges ut. Den samme utviklingen ser vi for verdiskapning.

Store datasentre har færre sysselsatte per MW enn de små

Selv om datasentre i utgangspunktet er en relativt homogen næring, varierer størrelsen på de eksisterende anleggene mye (se faktaboks om ulike typer datasentre), noe vi også observerer i vårt datasett. Så langt har analysen presentert gjennomsnittlige tall for næringen som helhet. Det er imidlertid uklart om disse kan brukes direkte til å anslå effekter for nye datasentre. For å undersøke hvordan størrelse påvirker økonomiske nøkkeltall, har vi derfor samlet inn data fra både eksisterende og planlagte datasentre, da for å estimere sysselsetting per MW kapasitet. Slik kan vi studere hvordan ArbeidskraftsintensitetArbeidskraftsintensitet beskriver antall sysselsatte per MW utnyttet kapasitet i strømnettet.Lukk varierer med anleggsstørrelse (se figur 4).

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Punktdiagram som viser arbeidskraftintensitet i norske datasenteroperatører i 2026. X-aksen viser kapasitet i megawatt, y-aksen viser antall ansatte per megawatt. Figuren viser at store datasentre generelt har færre ansatte per megawatt enn små. En stiplet rød kurve illustrerer denne fallende tendensen. Kilde: Offentlig bearbeidet informasjon.

• ¹Note: Datagrunnlaget for datasentres kapasitet er hentet fra aktørenes nettsider, nyhetsartikler og andre kilder til informasjon. Tall for sysselsetting er hentet fra Brønnøysundregisteret. Datagrunnlaget for planlagte datasentre er basert på offentliggjort informasjon for planene og anslag for fremtidig sysselsetting publisert i forbindelse med dette. Det brukes faktisk utnyttet kapasitet der dataene er tilgjengelig (grønne prikker) og tildelt kapasitet i tilfelle av mangelen på informasjon om utnyttet kapasitet for datasentre i drift (blå prikker) eller for datasentre under utbygging (svarte prikker).

Med utgangspunkt i dette datagrunnlagetDatagrunnlaget for datasentres kapasitet er hentet fra aktørenes nettsider, nyhetsartikler og andre kilder til informasjon. Tall for sysselsetting er hentet fra Brønnøysundregisteret. Datagrunnlaget for planlagte datasentre er basert på offentliggjort informasjon for planene og anslag for fremtidig sysselsetting publisert i forbindelse med dette.Lukk finner vi at datasentre i gjennomsnitt sysselsetter omtrent 2,3 ansatte per MW kapasitet (1,9 ansatte per MW dersom planlagte datasentre er med i beregninger). Denne effekten gjelder primært direkte sysselsetting i driftsfasen, og er betydelig lavere enn det ofte siterte anslaget på om lag 18 arbeidsplasser per MW fra Implement Consulting (2020). Deres anslag kombinerer imidlertid direkte og indirekte sysselsetting knyttet til både etableringsfasen og driftsfasen, og gir derfor ikke et entydig bilde av den varige sysselsettingen. Flere nyere studier skiller eksplisitt mellom disse fasene i beregningene av sysselsettingseffekter (SØA, 2024b; se også tabell 2 for en oppsummering av Menons resultater).

Som figur 4 viser, varierer den direkte sysselsettingseffekten betydelig. De fleste mindre datasentre (0–50 MW) ligger i intervallet 0,3–1,7 sysselsatte per MW, mens enkelte små datasentre har 8 – 14 sysselsatte per MW, som er langt høyere enn resten av utvalget. Lenger til høyre i figuren ser vi at større datasentre generelt har lavere sysselsetting per MW enn mindre anlegg, noe som viser tegn til stordriftsfordeler.

Det at store datasentre bruker færre antall ansatte per MW enn de små, henger sammen med næringsstrukturen: hyperscale-datasentre (de største aktørene i figuren, f.eks. Google) drives ofte for en stor kunde med langsiktige kontrakter (se tabell 3 for definisjon av ulike typer datasentre). Dette gir mindre behov for administrasjon og operative støttefunksjoner. Colocation-datasentre, derimot, betjener mange små og mellomstore kunder med hyppigere inn- og utflytting, noe som øker behovet for administrativ kapasitet og innleide tekniske tjenester. I tillegg kommer tekniske og organisatoriske effektiviseringsgevinster som typisk følger av større skala i drift.

Det er viktig å understreke at denne analysen bruker ulike mål på kapasitet i MW, dvs. faktisk utnyttet kapasitet der dataene er tilgjengelig og tildelt kapasitet ellers. Siden tildelt kapasitet i strømnettet overstiger eller er likt til det datasentre bruker, ville tallene for arbeidsintensitet vært høyere og nærmere stiplet linje for de blå prikkene dersom vi hadde tilgang til data for utnyttet kapasitet for alle.

Totalt strømforbruk har økt mye i datasentrene

Selv om datasenternæringen fortsatt utgjør en liten del av norsk økonomi, har den fått stor oppmerksomhet på grunn av det høye strømforbruket.

Figur 5 viser utviklingen i det månedlige strømforbruket blant norske datasenteroperatører. Samlet har eksisterende datasentre en tildelt kapasitet på 8 736 MW i kraftnettet, mens 3 488 MW er reservert og ytterligere 5 473 MW er til behandling hos Statnett (Statnett, 2026). Næringen har vokst raskt: fra om lag 0,5 prosent av norsk strømforbruk i 2022 til rundt 2 prosent i 2025 (NVE, 2025).

Selv om andelen fortsatt er liten, innebærer en årlig vekstrate på rundt 35,4 prosent at datasentre raskt kan få stor betydning for kraftsystemet. Til sammenligning vokste det internasjonale strømforbruket i datasenternæringen med omtrent 12 prosent årlig i samme periode (IEA, 2025). Det sentrale spørsmålet fremover er om denne veksten vil fortsette.

Fremtidsutsikter for næringen

Norske datasentre betjener både nasjonale og internasjonale kunder, og interessen fra globale aktører for å etablere regionale datasentre i Norge er stor. Blant annet etablerer Google seg i Skien, OpenAI har inngått avtale med Nscale og Aker om bruk av deres planlagte hyperscale-senter i Narvik, og TikTok benytter et anlegg på Hamar gjennom Green Mountain.

Ser vi fremover, er prognosene for datasenternæringen svært optimistiske. McKinsey & Company (2024) anslår at mesteparten av etterspørselsveksten vil komme i hyperscale‑segmentet, mens resten vil være rettet mot colocation‑markedet. Den sterke aktiviteten vi observerer nå kan derfor forstås som at datasenterindustrien skalerer opp for å møte forventet fremtidig etterspørsel, særlig drevet av økende bruk av KI.

Statnetts langtidsmarkedsanalyse (LMA, 2025) spår en markant vekst i datasentrenes strømforbruk fram mot 2050 (se figur 6). Som i andre prognoser bygger dette i stor grad på forventet etterspørsel fra hyperscale‑segmentet, særlig knyttet til KI og maskinlæring. Samfunnsøkonomisk Analyse beregner at dersom alle datasenterprosjekter med reservert nettkapasitet hos Statnett realiseres innen planlagt tidsrom, vil installert kapasitet i Norge øke til over fem ganger 2024‑nivået innen 2028 (se figur 3.5 i SØA, 2024b).

Selv om KI‑klare datasentre i prinsippet ligner tradisjonelle, krever de betydelige tilpasninger. De skal møte høye krav til prosesseringskraft som forutsetter sikker tilgang på strøm og mer effektive nedkjølingssystemer. Det er derfor hensiktsmessig å skille mellom tradisjonelle datasentre og KI-klare datasentre og analysere dem separat.

Om vi utelater forventet etterspørsel fra KI‑relatert aktivitet, er den forventede veksten fram mot 2050 forblir sterk. Dette skyldes i hovedsak økende datamengder som skal håndteres av colocation‑datasentre, men også edge‑segmentet antas å få økt betydning (IoT Analytics, 2025). Edge‑datasentre er særlig relevante for [IoT‑teknologi: Sensorer og programvare i fysiske enheter som samler inn og sender data til lokale eller skybaserte systemer for analyse, før resultatene brukes til å utføre handlinger som gjør hverdagen mer effektiv.] (IoT Analytics, 2025). Det finnes i dag 21,1 milliarder IoT‑enheter globalt, og det forventes rundt 10 prosent årlig vekst fram mot 2035 (IoT Analytics, 2025). Dette understøtter utsiktene til fortsatt sterk etterspørsel etter databehandlingskapasitet i årene fremover.

NVE trekker også IoT-segmentet frem som en viktig drivkraft bak nåværende og fremtidig etterspørsel etter datakraft (NVE, 2019). Helse, transport og logistikk er noen spesielt viktige sektorer som vil dra stor nytte av økt integrering av IoT. Her ligger det et enormt potensial som kan bli realisert i større omfang frem mot 2050.

Datasenterpolitikken krever avveiinger mellom flere hensyn

I denne analysen har vi samlet data fra flere kilder, utviklet ny statistikk og beregnet sentrale økonomiske mål for datasenternæringen. Målet har vært å gi et helhetlig bilde av næringens samfunnsøkonomiske ringvirkninger basert på historiske data.

Hovedfunnene viser at nye datasentre skaper betydelig aktivitet i oppføringsfasen, men at unge datasentre etterlater et lite økonomisk avtrykk i driftsfasen. Etter hvert som kundebasen og kapasitetsutnyttelsen øker, vokser også sysselsettingen og verdiskapingen. Men dette skjer parallelt med økt strømforbruk og behov for nettkapasitet. Etableringer kan dermed fortrenge annen industri lokalt, en alternativkostnad som er krevende å tallfeste.

Hvor mange datasenternæringen vil sysselsette, avhenger av hvor stor den blir. Dette påvirkes både av framtidig regulering av næringen og av utbyggingen av strømnettet. Og hvor mye som tilfaller distriktene, avhenger av hvilke typer datasentre som vokser frem. En sterk vekst i IoT vil øke behovet for Edge-datasentre, som i hovedsak gir arbeidsplasser nær sluttbrukerne, altså i og rundt byene. Dersom Colocation-segmentet driver veksten, blir effektene mer geografisk spredt, med flere arbeidsplasser i distriktene. En vekst dominert av Hyperscale-datasentre vil sannsynligvis gi størst andel av arbeidsplassene og ringvirkningene til distriktene.

Datasentre har litt høyere verdiskaping per sysselsatt sammenlignet med gjennomsnittet i norsk næringsliv, men langt lavere evne til å omdanne strøm til verdier enn kraftintensiv industri. Samtidig styrker norske datasentre sikkerheten i digital infrastruktur (NSM, 2022), men etableringene innebærer naturinngrep som ofte ikke regnes inn i beslutningsgrunnlaget.

Det mest sentrale poenget er at datasenterpolitikken krever avveiinger mellom flere hensyn: kraftsystemet, lokalsamfunn, næringsutvikling, naturverdier og nasjonal sikkerhet. Billig og ren kraft er et av Norges viktigste konkurransefortrinn. Skal dette fortrinnet gi størst mulig samfunnsøkonomisk gevinst, bør satsing på datasentre i Norge i størst mulig grad gi høy verdiskaping og komme norske arbeidsplasser og eiere til gode.