Helt siden 2018 var det fallende trend i bevilgninger til næringslivets forskning og utvikling (FoU) og innovasjon (dersom vi ser bort fra ekstraordinær støtte delt via Innovasjon Norge i perioden 2020-2021), men i 2024 har trenden snudd med en svak realøkning i total støtte på en prosent fra 2023. Til sammen ble det bevilget 10,6 milliarder kroner til FoU og innovasjon i 2024, viser nye tall fra statistikken Nærings- og forskningspolitiske virkemidler.
– Både støtte via Innovasjon Norge og SkatteFUNN har hatt en realøkning i siste året. Tallene for bevilget støtte via Forskningsrådet har falt med hele 31 prosent fra 2023 til 2024. Dette skyldes pålagte endringer i regnskapsrapporteringen og denne nedgangen gjenspeiler derfor ikke en tilsvarende nedgang i aktivitetsnivået i Forskningsrådets portefølje, sier Erik Fjærli, seksjonssjef i SSB.
Store endringer i virkemiddelapparatet på fem år
Figur 1 viser utviklingen i Bevilgede beløp er ikke nødvendigvis lik faktisk tildelte beløp. I SkatteFUNN beregnes for eksempel bevilget beløp som budsjetterte beløp i søknadene, som kan avvike fra det endelige skattefradraget. Det samme gjelder støtte fra Forskningsrådet, hvor utbetalt beløp kan avvike fra tildelt beløp. i faste priser for virkemiddelaktørene som har gitt Kontant ytelse i form av direkte subsidier og skattefradrag. til norske foretak i perioden 2010-2024.
Realveksten i den offentlige finansieringen av næringslivets FoU og innovasjon har vært sterk fra 2013 til 2018. Dette gjelder særlig finansieringen via SkatteFUNN og EUs forskningsprogrammer men også finansiering via Forskningsrådet. I 2020-2021 ble det utdelt store summer i støtte til næringslivet for å motvirke konsekvensene av koronapandemien (særlig via Innovasjon Norge). Ser vi bort fra den ekstraordinære støtten, var det nedadgående trend i totale bevilgninger fra 2018 til 2023, mye drevet av nedgangen i bruk av SkatteFUNN-ordningen.
– Det er støtte via Innovasjon Norge som har vokst mest sammenlignet med siste normal år før korona, sier Fjærli. Også støtte via EUs forskningsprogrammer har hatt en positiv utvikling.
Andel nyetablerte foretak blant brukere av støtte er mye lavere enn før
Figur 2 viser hvordan sammensetningen av støttemottakere har endret seg mellom 2019 og 2024 med hensyn til foretakets alder (beregnet som antall hele år etter stiftelsesdato). Nyetablerte foretak (0-2 år etter stiftelsesår) utgjør en mindre andel av mottakerne av støtte i 2024 sammenlignet med 2019 (siste normalår før korona). Dette gjelder alle virkemiddelaktører (se tabell 12646 i Statistikkbanken).
Reduksjonen er størst hos Innovasjon Norge (hvor andelen av de yngste foretakene falt fra 51 % i 2019 til 42 % i 2024) og minst blant brukere av skattefradrag (hvor andelen av de yngste brukere falt fra 15 % i 2019 til 11 % i 2024). Figur 3 viser hvordan fordelingen av total støtte til FoU og innovasjon (i faste 2017-priser) har endret seg fra 2019 til 2024 mellom ulike aldersgrupper.
– Endringen i fordelingen av støttebeløp til ulike aldersgrupper ser dramatisk ut, sier Fjærli. Det er vanskelig å si hva som driver en så stor endring i sammensetningen av mottakere etter alder. Dette krever en grundigere analyse, fortsetter han.
De aldersgruppene som har økt mest blant mottakere av støtte er foretak i gruppen 6-9 år og dels gruppen over 15 år (med unntak av SkatteFUNN, der ser vi en nedgang i gruppen over 15 år).
Tableau-visualiseringen nedenfor viser mer om historisk utvikling av næringsrettede virkemidler samt fordelinger etter hovednæring og geografisk lokalisering.
