Forskerrekrutteringsmonitoren følger personer som tas opp på et doktorgradsprogram ved en norsk institusjon for høyere utdanning fra opptak til disputas og videre ut i arbeidslivet. Monitoren dekker perioden 2005-2024 og inkluderer variabler som lærested for doktorgrad, antall år fra opptak til disputas, fagområde for doktorgrad, statsborgerskap, arbeidssted og stilling. Monitoren er utviklet i samarbeid mellom Statistisk sentralbyrå (SSB), Norges forskningsråd og Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), med Kunnskapsdepartementet som observatør. Monitoren lages og publiseres årlig av SSB, og er under stadig utvikling. Grunnpopulasjonen består av personer som er tatt opp på et doktorgradstudium ved et norsk universitet eller en norsk høgskole fra og med 2005. Opplysninger om ph.d.-kandidatene hentes fra Database for statistikk om høyere utdanning (DBH), under Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Deretter hentes opplysninger om avlagt doktorgrad fra SSBs Doktorgradsregister og opplysninger om stilling ved universiteter, høgskoler, helseforetak og forskningsinstitutter fra SSBs Forskerpersonalregister. Opplysninger om stilling utenfor institusjonene nevnt ovenfor, hentes fra SSBs system for persondata og sysselsettingsdata. Personer som avlegger graden dr. philos inngår ikke i populasjonen. De er ikke tatt opp på en doktorgradsutdanning, og får heller ingen formell veiledning eller annen støtte fra et lærested.
Halvparten jobber i norsk akademia
Av de nær 22 000 ph.d.-kandidatene som er tatt opp på doktorgradsutdanningen i Norge etter 2005, og som har disputert per 2024, var 48 prosent sysselsatt i norsk akademia i 2024, det vil si ved et universitet eller en høgskole, i instituttsektoren eller ved et helseforetak. Samtidig var 32 prosent sysselsatt i næringslivet eller offentlig sektor, mens om lag 20 prosent ikke var sysselsatt i Norge.
– Andelen av de ferdige ph.d.-kandidatene som blir værende ved universitetene og høgskolene og i akademia for øvrig har vært relativt stabil i hele perioden som dekkes av forskerrekrutteringsmonitoren, sier seniorrådgiver Kaja Wendt ved SSB.
Figur 1 viser prosentvis fordeling på arbeidssted etter sektor/næring i antall år etter disputas. Under to år etter disputas er 28 prosent ansatt ved et universitet eller en høgskole og samlet er 46 prosent i akademia, mens 21 prosent ikke er sysselsatt i Norge. To til tre år etter disputas har andelen som jobber i akademia økt til litt over halvparten, mens andelen som ikke er sysselsatt i Norge har sunket til 16 prosent. Andelen som er sysselsatt i næringslivet ligger på litt over 30 prosent for alle årene.
Blant de ferdige ph.d.-kandidatene som er sysselsatt i næringslivet eller offentlig sektor, finner vi flest i næringene helsetjenester (6 prosent), offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, det vil si NAV og lignende institusjoner (4 prosent) og undervisning (3 prosent). Blant ph.d.-kandidatene innenfor helsetjenestene er mange ansatt ved et helseforetak, men de har ikke tid til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i stillingen, og inngår dermed ikke i SSBs forskerpersonalregister. Vi finner også mange ferdige ph.d.-kandidater i næringer som Forskning og utviklingsarbeid, Generell offentlig administrasjon, Administrasjon av helse og sosialvirksomhet m.m., IT-tjenester/programmeringstjenester og Teknisk konsulentvirksomhet.
Her kan du lese mer om avlagte doktorgrader i Norge.
Flere kvinner enn menn blir i akademia
Vi ser en klar forskjell mellom kvinnelige og mannlige ph.d.-kandidaters yrkesvalg. En høyere andel av kvinnene enn mennene blir værende ved universitetene og høgskolene, henholdsvis 32 og 24 prosent, og ser vi akademia samlet, er 53 prosent av kvinnene og 43 prosent av mennene sysselsatt her. Samtidig er 34 prosent av de mannlige ph.d.-kandidatene sysselsatt i næringslivet eller offentlig sektor, mot 29 prosent av de kvinnelige. Forskjellen er størst for de som ikke er sysselsatt i Norge; dette gjelder 24 prosent av mennene og 17 prosent av kvinnene.
Figur 2 viser prosentvis fordeling av kvinner og menn på sektor/næring etter år for opptak. Vi ser at en høyere andel av kvinnene er sysselsatt i akademia i alle periodene. Det er også en høyere andel kvinnelige ph.d.-kandidater i de offentlige næringene, som helsetjenester og offentlig administrasjon forsvar mm., mens andelen menn er høyere i næringslivet (her "andre næringer"). Dette mønsteret er relativt stabilt over tid.
Forskjellene i yrkesvalg har i stor grad sammenheng med hvilke fagområder kvinner og menn avlegger doktorgrad innenfor. Det er flere kvinner innenfor samfunnsvitenskap, som er fagområdet som har vokst mest de siste 20 årene, og humaniora og kunstfag, hvor det har vært en del aldersavgang. Det er også mange kvinner som avlegger doktorgrad i medisin og helsefag, og som dermed jobber ved helseforetak og i helsetjenestene. Mennene er i flertall innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi (MNT-fag), hvor det er et større arbeidsmarked i næringslivet. Samtidig er det innenfor MNT-fagene at det er flest ikke-norske statsborgere, og hvor mange reiser hjem eller videre etter disputas. Noen av de ikke-norske ph.d.-kandidatene har tatt graden ved norske høyere utdanningsinstitusjoner, men har aldri vært ansatt eller bosatt i Norge. Disse har vi ingen informasjon om i SSBs registre.
Hvor blir det av de som ikke disputerer?
I underkant av 20 prosent av de som tas opp på et doktorgradsprogram har ikke disputert 10-12 år etter opptaksdatoen. Figur 3 viser prosentvis fordeling av de som er tatt opp på doktorgradsutdanning i angitt år, men som ikke hadde disputert per 2024. Vi ser at en høyere andel av de som er tatt opp i 2016, 2017 og 2018 er ved et universitet eller en høgskole. Flere av disse er fremdeles stipendiater. Blant de som startet i begynnelsen av perioden, er mellom 10 og 14 prosent ved et universitet eller en høgskole. Noen av disse var sannsynligvis ansatt før de begynte på en doktorgrad, mens andre er ansatt i teknisk-administrative stillinger eller i stillinger som ikke krever doktorgrad.
Andelen som ikke er sysselsatt i Norge er betydelig høyere for de som ikke har disputert. Over halvparten av disse er ikke registrert med bostedsadresse i Norge, og har dermed utvandret, eller de har aldri bodd her. Andre er pensjonister eller de står utenfor arbeidsstyrken av andre årsaker, og noen er døde.
SSB vil i 2026 gjennomgå forskerrekrutteringsmonitoren og tilhørende statistikkbanktabeller, og har planer om å utvikle monitoren for å få med flere variabler i publiseringene, samt om mulig mer detaljert statistikk om de som ikke er sysselsatt i Norge.
