Fra 2020 til 2021 har antall mottakere av økonomisk sosialhjelp gått ned med 4,3 prosent. I samme periode er også summen av utbetalingene redusert med 1,9 prosent.
Om lag 119 400 personer fikk Økonomisk sosialhjelp: Personer som har fått vedtak om stønad til livsopphold etter sosialtjenestelovens §§ 18 og/eller 19 i løpet av 2020. Andre kommunale eller statlige ytelser er ikke inkludert. i 2021, noe som er i overkant av 5 300 personer færre enn året før. Det er tredje år på rad at dette tallet er nedadgående.
Det er mottakere av sosialhjelp i alle aldersgrupper i befolkningen 18 år og eldre. Mottakere mellom 25-34 år utgjør den største andelen av dem som mottar sosialhjelp, med 27 prosent.
Samtidig som aldersgruppen 25-34 år utgjør den største andelen blant sosialhjelpsmottakere, er det en betydelig nedgang i denne og i aldersgruppen 18-24 år fra 2020 til 2021. Andelene sank med henholdsvis 8,3 og 7,2 prosent (se figur 2 under).
Utviklingen i de yngste aldersgruppene henger bl.a. sammen med en betydelig nedgang i gruppen som har mottatt sosialhjelp mens de har deltatt på Introduksjonsordningen er en lovfestet ordning som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne innvandrere til det norske samfunnet. Loven ble innført som en frivillig ordning 1. september 2003 og ble påbudt 1. august 2004. Det vil si at alle kommuner som sier ja til å ta imot flyktninger er forpliktet å tilby introduksjonsprogram.. Fra 2020 til 2021 har nedgangen i aldergruppen 18-34 år, med introduksjonsstøtte som viktigste kilde til livsopphold, vært på nesten 22 prosent.
Figur 2. Sosialhjelpsmottakere, etter endringer i aldergruppe. 2020-2021. Prosent
Søylediagram med 5 søyler.
Figuren har 1 X akse som viser Aldersgruppe.
Figuren har 1 Y akse som viser Prosent. Dataene varierer fra -8.3 til -0.9.
Endring 2020 -2021.Prosent
Figur 2. Sosialhjelpsmottakere, etter endringer i aldergruppe. 2020-2021. Prosent
Den største nedgangen i sosialhjelpsmottak er blant deltakere med introduksjonsordning som arbeidssituasjon, med en nedgang på 16 prosent fra 2020 til 2021.
Det er ellers en økning på mer enn 14 prosent i andelen som har heltidsarbeid, mens andelen sosialhjelpsmottakere med deltidsarbeid har gått ned med 5 prosent i perioden fra 2020 til 2021.
Figur 3. Sosialhjelpsmottakere, etter endring i arbeidssituasjon. 2019-2021. Prosent
Søylediagram med 2 serier.
Figuren har 1 X akse som viser Arbeidssituasjon.
Figuren har 1 Y akse som viser Prosent. Dataene varierer fra -34 til 20.
Endring 2019-2020.Prosent
Endring 2020-2021.Prosent
Figur 3. Sosialhjelpsmottakere, etter endring i arbeidssituasjon. 2019-2021. Prosent
Statistikken viser ellers at det er i overkant av 31 prosent av sosialhjelpsmottakerne som har trygd/pensjon (inkl. stønader) som viktigste kilde til livsopphold, mens 12 prosent har arbeidsinntekt. 4 prosent hadde for øvrig stipend/lån som viktigste kilde til livsopphold, noe som er på samme nivå som i 2020.
Figur 4. Sosialhjelpsmottakere, etter viktigste kilde til livsopphold.2021. Prosent
Sektordiagram med 9 sektorer.
Figur 4. Sosialhjelpsmottakere, etter viktigste kilde til livsopphold.2021. Prosent
I Oslo får folk sosialhjelp lenger enn i Stavanger og Tromsø. Oslo har også flere gjengangere i systemet. En større andel innvandrere som mottar sosialhjelp, alderssammensetning og familiesituasjon kan bidra til å forklare forskjellene.
Sosialhjelpsmottakere som eier sin bolig, mottar stønad i 3,9 måneder i gjennomsnitt, mot 6,1 måneder for dem som bor i en leid, kommunal bolig. Forskjellen kan skyldes at mange barnefamilier bor i kommunale boliger, men også at boformen ofte brukes av boligsøkere med spesielle problemer.