I 2020 var det færre kvinner, menn og barn som oppsøkte et krisesenter på grunn av vold i nære relasjoner. Dette til tross for at alle 43 krisesentrene opprettholdt tjenestetilbudet under hele koronapandemien. Antallet overnattingsdøgn for voksne falt med om lag 15 prosent i 2020. Antall Personer som kun bruker krisesentertilbudet for samtale og rådgivning, eller som tidligere har bodd på senteret og trenger støtte i en reetableringsfase. ble også redusert fra 2637 til 2212 i 2020, som er en nedgang på 16 prosent.
Om lag samme utgiftsnivå i 2020 som i 2019
Om lag 397 millioner kroner ble betalt av kommunene i 2020 for å kunne tilrettelegge for et krisesentertilbud for sine innbyggere. Dette betyr at det kun var en liten økning, under 1 prosent, i krisesenterutgiftene fra 2019 til 2020. Til sammenligning var det en økning på 8 prosent fra 2018 til 2019.
Kommunenes samlede utgifter til krisesentre utgjorde et landsgjennomsnitt på 74 kroner per innbygger i 2020, som er samme gjennomsnitt som året før. De kommunale utgiftene sett i forhold til de ulike krisesentrene varierte mellom 45 og 231 kroner per innbygger i 2020.
I nær 3 av 4 kommuner var det i 2020 et formalisert samarbeid mellom kommunenes krisesentertilbud og helse-, omsorg- og velferdstjenester i 2020. Godt over 63 prosent av kommunene hadde et samarbeid mellom krisesentertilbudet og barnevernstjenesten og nesten 60 prosent av kommunene hadde samarbeid mellom krisesentertilbudet og NAV. I 2020 var det, på samme måte som i 2019, minst samarbeid mellom krisesentertilbudet og det kommunale boligkontoret. Om lag 1 av 4 kommuner hadde et slikt samarbeid.
I 2020 var det kommunene som tilhørte krisesentrene i henholdsvis Molde og Sør-Varanger (Norasenteret) som hadde de høyeste utgiftene knyttet til krisesentertilbudet. Disse kommunene betalte mer enn 200 kroner per innbygger for å være tilknyttet sentrene. De laveste kommunale utgiftene var knyttet til krisesentrene i Stavanger, Oslo og Bergen og Nord-Trøndelag med et gjennomsnitt på under 50 kroner per innbygger.
Ulik døgnpris på krisesentrene
Tjenestene som finnes på krisesentrene inneholder tilbud om rådgivning, dagopphold, tilbud om et trygt og midlertidig botilbud samt individuell tilrettelegging av tilbud for voldsutsatte. Et enkelt mål på forholdet mellom kommunale kostnader og aktivitetsutgifter (overnatting) sett i sammenheng med senterets befolkningsgrunnlag. er en indikator som ser utgiftene i sammenheng med en sentral del av krisesentrenes tjenesteproduksjon.
I 2020 var det krisesentrene i Helgeland, Vestfold, Nord-Trøndelag og Indre Østfold som var rimeligst, altså dem med lavest utgifter per overnattingsdøgn for voksne. Disse hadde utgifter som varierte fra i underkant av 2 000 til i underkant av 4 000 kroner per overnattingsdøgn for voksne.
Det er stor variasjon i befolkningsgrunnlaget for landets krisesentre. Det varierer fra om lag 13 000 for krisesenteret i Sør-Helgeland til 700 000 innbyggere for krisesenteret i Oslo. Befolkningsgrunnlaget holder seg relativt stabilt over tid, og variasjonen var om lag den samme i 2020 som i 2019.
Regionale aktivitetsforskjeller
Som tidligere nevnt var det en stor reduksjon i aktiviteten knyttet til overnattingsdøgn i 2020. Om lag 72 prosent av krisesentrene hadde en nedgang, mens 28 prosent hadde en økning i antall overnattingsdøgn. Krisesentrene som hadde den største nedgangen målt i antall overnattingsdøgn, var Oslo og Fredrikstad. Helgeland og Romerike hadde den største aktivitetsøkningen.
Følgende er endringer i 2020: I 2020 var det 43 krisesentre i Norge. Fjell krisesenter ble nedlagt i 2020. Krisesentrene er lokalisert i vertskommuner og de tilbyr tjenester til flere samarbeidskommuner.
