Flest høyt utdannede mottakere av arbeidsavklaringspenger jobber

Arbeidsavklaringspenger er en midlertidig ytelse som ble innført i mars 2010 for å sikre inntekt for personer med redusert arbeidsevne. Statistikk over mottakere av arbeidsavklaringspenger viser at antallet bosatte personer som mottok ytelsen sank med 6,4 prosent fra 180 500 i løpet av 2018 til 169 000 i løpet av 2019.

Flest kvinner mottar arbeidsavklaringspenger

Et vanlig forløp for mottakere av arbeidsavklaringspenger er at man først blir sykmeldt før man går over på arbeidsavklaringspenger hvis man ikke blir frisk etter ett år. Utviklingen i sykefravær har derfor en påvirkning på mottakere av arbeidsavklaringspenger. Sykefraværstallene viser at kvinner har et høyere sykefravær enn menn.

Slik er det også blant mottakere av arbeidsavklaringspenger. 5,9 prosent av de bosatte kvinnene mellom 18 og 67 år mottok arbeidsavklaringspenger i 2019 og 3,9 prosent av mennene. Figur 1 viser at det var en større andel kvinner enn menn som mottar arbeidsavklaringspenger i alle aldersgrupper. Størst forskjell mellom kvinner og menn var det i gruppen mellom 45-54 år der 7,2 prosent av kvinnene og 4,2 prosent av mennene mottok arbeidsavklaringspenger i 2019.

Andelen kvinner som mottok arbeidsavklaringspenger, øker for hver aldersgruppe fram til 45-54-åringene, som vist i figur 1. For menn ser vi en tilsvarende økning fram til 55-61-åringene selv om det riktignok er en litt mindre andel for de mellom 35-44 år sammenlignet med de mellom 25-34 år. Helsen blir dårligere med alderen og det er derfor rimelig å forvente at andelen mottakere øker med alderen. Likevel ser vi at andelen i befolkningen som mottok arbeidsavklaringspenger synker blant de eldste. Noe av forklaringen kan være at det med pensjonsreformen i 2011 ble mulig for mange å ta ut alderspensjon fra 62 år. I tillegg viser statistikk over uføretrygdede at det er forholdsvis store deler av befolkningen som er uføretrygdede i disse aldersgruppene. Ser vi bort i fra befolkningen som allerede var alderspensjonister eller uføretrygdede, øker også andelene, spesielt i de eldste gruppene.

Høyt utdannede arbeider mer

Det er forholdsvis tydelige forskjeller mellom utdanningsgrupper når det gjelder andelen i befolkningen som mottar arbeidsavklaringspenger. Mens 8,6 prosent av befolkningen med grunnskoleutdanning mottok arbeidsavklaringspenger i 2019, var den tilsvarende andelen for de med høyest utdanning 3 prosent. Forskjellene mellom utdanningsgruppene gjelder både kvinner og menn, der 10,1 prosent av kvinnene med grunnskole og 3,9 prosent av dem med universitet eller høyskoleutdanning mottok arbeidsavklaringspenger. For menn var andelene 7,4 og 1,9 prosent.

Et av formålene med arbeidsavklaringspenger er å avklare arbeidsevnen mens man forsøker å beholde eller komme i arbeid. Vi finner også at nesten 40 prosent av mottakerne kombinerte ytelsen med arbeid i 2019, og dermed hadde noe arbeidsintensitet. Det er en større andel enn hva vi finner blant uføretrygdede, der 24,2 prosent kombinerte uføretrygd med arbeid i 2019.

Sannsynligheten for å kombinere arbeidsavklaringspenger med arbeid øker med høyere utdanning. I figur 2 ser vi at 27,8 prosent av mottakerne av arbeidsavklaringspenger med grunnskole hadde noe arbeidsintensitet i 2019. Tilsvarende tall var 51,5 prosent for de med høyest utdanning. Dette ser blant annet ut til å henge sammen med at de med høyere utdanning oftere har en arbeidstilknytning når de begynner å motta arbeidsavklaringspenger.