Unge voksne er mindre tilfredse, men likevel optimistiske for fremtiden sin

Livskvalitetsundersøkelsen gjennomføres årlig av Statistisk sentralbyrå, og kartlegger nordmenns subjektive livskvalitet på mange områder. Undersøkelsen viser at unge voksne i alderen 18-24 år er en utsatt gruppe når det kommer til subjektiv livskvalitet.

– Unge voksne i Norge oppgir oftere dårlig livskvalitet enn dem som er eldre. Det gjelder på mange områder, men de unge skiller seg spesielt ut med mange som er lite tilfredse med økonomisk situasjon, sin psykiske helse og med mange som opplever at det de gjør i livet er lite meningsfylt, sier Kristina Strand Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Tidligere analyser tyder på at de unge voksnes lavere skår på subjektiv livskvalitet blant annet kan forklares av at de ofte er i en livssituasjon som kjennetegnes av forhold relatert til lavere tilfredshet med livet. Unge voksnes livssituasjon er oftere preget av liten økonomisk romslighet, de er oftere enslige og har i større grad symptomer på psykiske plager enn de eldre aldersgruppene.

– Disse forholdene er relatert til lav tilfredshet, og er med på å forklare hvorfor unge voksne har lavere livskvalitet enn eldre. I tillegg er unge voksne ofte i en livsfase preget av usikkerhet. De er i en overgang til å skulle klare seg selv i større grad og skal også finne ut hva de vil gjøre i livet sitt. Opplevelsen av denne overgangen er ikke kartlagt i undersøkelsen, men kan likevel prege mange unges livskvalitet, sier Støren.

Fire av ti lite tilfredse med sin psykiske helse

Unge voksne har lavere gjennomsnittsskårer på flere områder av subjektiv livskvalitet. Unge peker seg særlig ut med lav skår på tilfredshet med økonomisk situasjon, tilfredshet med egen psykisk helse og opplevelse av mening. På disse indikatorene skårer unge voksne lavere enn alle de eldre aldersgruppene.

– Over halvparten av unge voksne er lite tilfredse med sin økonomiske situasjon. Fire av ti er lite tilfredse med sin psykiske helse, og tre av ti opplever i liten grad at det de gjør i livet er meningsfullt, sier Støren.

Lav tilfredshet med livet alt i alt

På andre indikatorer skårer unge voksne også lavt, men ikke lavere enn den neste aldersgruppen 25-44 år. Både aldersgruppene 18-24 år og 25-44 år skårer lavt sammenlignet med de eldre aldersgruppene når det kommer til tilfredshet med livet alt i alt, med stedet man bor, fritid til rådighet, og opplevelse av engasjement og positive/negative følelser.

Mer enn en fjerdedel av personer i alder 18-24 eller 25-44 år har en lav skår på tilfredshet med livet. Mer enn tre av ti opplever negative følelser i større grad enn positive følelser.

Et lignende forhold mellom alder og tilfredshet med livet, der de unge er mindre tilfredse enn de eldre i befolkningen, finnes også i flere nordeuropeiske land som for eksempel Danmark, Sverige, Finland, Island, Irland, Storbritannia, Nederland og Tyskland (Blanchflower & Bryson, 2025).

Negativ utvikling i tilfredsheten blant unge voksne

Mens unge voksnes livskvalitet på mange områder bedret seg i 2024 ser vi nå en negativ trend.

– Unge voksnes livskvalitet er i 2026 lavere sammenlignet med 2024. Dette gjelder spesielt tilfredsheten med psykisk helse og økonomisk situasjon, og opplevelse av positive og negative følelser. Dette tyder på at unge opplever å ha en mer presset økonomisk situasjon, og også at de sliter mer psykisk nå enn for to år siden, sier Støren.

Mens 37 prosent av unge voksne var lite tilfredse med sin psykiske helse i 2024, gjelder dette 42 prosent i 2026. Nivået er omtrent tilbake til det det var under pandemien, i 2021. Andelen som er lite tilfredse med sin økonomiske situasjon har økt fra 47 til 55 prosent de to siste årene. Andelen som opplever negative følelser i større grad enn positive følelser har økt fra 25 prosent til 33 prosent. Andelene som er lite tilfredse med egen økonomi og som opplever en overvekt av negative følelser er i 2026 på det høyeste nivået som er målt hittil.

Også internasjonalt finner man negative trender i unge voksnes livstilfredshet etter 2020 (Blanchflower & Bryson, 2025; Helliwell et al., 2026).

Opplever mestring og er optimistiske for fremtiden

Unge voksne i alder 18-24 år har samtidig mer positive skårer enn eldre aldersgrupper på noen få av indikatorene. Dette gjelder opplevelse av mestring og optimisme for fremtiden. Unge voksne oppgir den høyeste gjennomsnittsskåren av alle aldersgruppene på optimisme for fremtiden, som baseres på et spørsmål om forventet tilfredshet med livet om 5 år. Unge voksne skårer også høyt på opplevelse av mestring, som tyder på at de opplever å ha innflytelse på sin livssituasjon nå og i fremtiden.

– Selv om unge voksne har lavere livskvalitet på mange områder, har de samtidig tro på at deres situasjon vil bedre seg de neste årene, sier Støren.

Unge kvinner spesielt utsatte

Ser vi på kjønnsforskjeller blant unge voksne, viser tallene at unge menn og kvinner er omtrent like tilfredse med livet alt i alt. Samtidig skiller unge kvinner seg negativt ut på flere av områdene.

– Unge kvinner skårer spesielt lavt på tilfredshet med egen fysiske og psykiske helse. Unge kvinner opplever også i større grad negative følelser enn menn i samme alder. Unge kvinner skiller seg altså spesielt ut med dårligere psykisk helse, sier Støren.

Én av tre unge kvinner (34 prosent) er lite tilfredse med sin fysiske helse, og i underkant av halvparten (46 prosent) er lite tilfredse med sin psykiske helse. Fire av ti unge kvinner opplever en overvekt av negative følelser sammenlignet med positive følelser.

At unge kvinner sliter mer med psykiske plager er i tråd med andre funn fra blant annet levekårsundersøkelsen om helse og den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025 (fhi.no).

Kjønnsforskjellene blant unge voksne kan blant annet handle om livssituasjon. Unge menn går tidligere ut i fulltidsarbeid, mens unge kvinner i større grad er i høyere utdanning, og studenter har i større grad psykiske plager sammenlignet med yrkesaktive i samme alder. Psykiske plager er sterkt relatert til lavere livskvalitet.

Det ser ut til at kjønnsforskjellene minker med alderen. Forskjellene i tilfredshet med fysisk og psykisk helse og opplevelsen av positive og negative følelser mellom menn og kvinner er større blant unge i alder 18-24 år enn innad i de eldre aldergruppene.

Unge som har kjæreste eller samboer har bedre livskvalitet

Det er også forskjeller i unge voksnes livskvalitet avhengig av om de er enslige eller har kjæreste eller samboer. Omtrent halvparten av de unge voksne som har svart på livskvalitetsundersøkelsen er enslige, mens halvparten enten har kjæreste eller samboer.

Unge voksne som er enslige har lavere tilfredshet med livet, opplever mindre mening og er mindre optimistiske for fremtiden sin sammenlignet med unge voksne som har kjæreste eller samboer. De enslige opplever også i mindre grad sine sosiale relasjoner som støttende og givende, og opplever i mindre grad at de bidrar aktivt til andres livskvalitet.

Andelen med lav skår på tilfredshet med livet alt i alt er på 30 prosent blant unge enslige, mens den er på henholdsvis 20 og 23 prosent for unge med kjæreste og samboer. Andelen som i liten grad opplever det de gjør i livet som meningsfullt er på 37 prosent blant unge enslige, mens den er på henholdsvis 25 og 30 prosent for unge med kjæreste eller samboer.

Referanser:

Blanchflower DG, Bryson A. (2025). Life satisfaction in Western Europe and the gradual vanishing of the U-shape in age. Academia Mental Health and Well-Being 2025;2. https://doi.org/10.20935/MHealthWellB7877

Helliwell, J. F., Layard, R., Sachs, J. D., De Neve, J.-E., Aknin, L. B., & Wang, S. (Eds.). (2026). World Happiness Report 2026. University of Oxford: Wellbeing Research Centre. Hentet fra: https://www.gallup.com/analytics/349487/gallup-global-happiness-center.aspx

Statistisk sentralbyrå. (2025). Tabell 14217: Studenter i universitets- og høgskoleutdanning i Norge, etter alder, år og kjønn [Statistikkbanken]. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/table/14217?sq=30128397

Statistisk sentralbyrå. (u.å.). Tabell 04432: Symptomer på helseproblemer og medisinbruk (prosent), etter år, symptom, alder og kjønn [Statistikkbanken]. Hentet fra ssb.no: https://www.ssb.no/statbank/table/04432?sq=30128398

Støren, K. S., Dalen, H. B. & Arnesen, H. S. (2024). Sosial ulikhet i livskvalitet. Analyser av Livskvalitetsundersøkelsen 2022 og 2023. Rapporter 2024/22. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/artikler/sosial-ulikhet-i-livskvalitet

Støren, K. S. (2024). Livskvaliteten øker blant unge. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/levekar/statistikk/livskvalitet/artikler-om-livskvalitet/livskvaliteten-oker-blant-unge

Støren, K. S. (2024). Flere psykiske plager blant studenter. Statistisk sentralbyrå. Hentet fra: https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/psykiske-plager-blant-studenter

Vedaa, Ø., Hjetland, G. J., Nguyen, T. T., Sunde, E., Abel, M. H., Indseth, T., Hansen, B. T., Finess, B. L., Bøås, H., Bruun, T., Fjeldheim, I., Kirkøen, B., Nilsen, T. S., Strand, B. H., Knapstad, M., Gulseth, H. L. (2006). Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2025: Fremgangsmåte og utvalgte resultater. Folkehelseinstituttet. Hentet fra: https://www.fhi.no/publ/2026/den-nasjonale-folkehelseundersokelsen-2025-fremgangsmate-og-utvalgte-resultater/