Tidligere analyser basert på Livskvalitetsundersøkelsen viser at menn og kvinner er nesten like tilfredse med livet. Samtidig kan kvinner og menns livskvalitet være betinget av hvor man er i livsløpet, og det kan finnes mønstre som er typisk for kvinner og menns livskvalitet når vi tar med flere forklaringsvariabler.

Kjønnsforskjeller i livskvalitet ser ut til å henge sammen med, ikke bare alder, men også hvilken man lever i. Kombinasjonen av alder og familietype omtales videre som livsfase. I løpet av denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan livsfase kan ha betydning for kjønnsforskjeller i livskvalitet. 

Statistikken Livskvalitet er basert på data fra den nasjonale Livskvalitetsundersøkelsen som har blitt gjennomført årlig av SSB siden 2020. Undersøkelsen er en webbasert spørreundersøkelse som inneholder en rekke spørsmål om livskvalitet og levekår. I tillegg er det påkoblet registerinformasjon som gir bakgrunnsinformasjon om blant annet utdanningsnivå, inntekt og landbakgrunn.

Livskvalitetsundersøkelsen har hvert år et representativt utvalg på 40 000 personer 18 år og over, og mellom 38 og 44 prosent av utvalget har svart på undersøkelsen. På grunn av noe frafallsskjevhet blir svarene vektet slik at de skal være representative for befolkningen i Norge. Du kan lese mer om datainnsamlingen her: Livskvalitetsundersøkelsen 2022

Størst kjønnsforskjell blant de yngste og de eldste

I befolkningen er det minst tilfredshet blant de yngste, og også relativt stor andel med lav tilfredshet blant de eldste. Kvinner i disse aldersmessige ytterpunktene er mindre tilfredse enn menn. I øvrige aldersgrupper er det kjønnsforskjeller, men de er små. 

Figur 1. viser at unge personer er mindre enn eldre, og at unge og eldre kvinner oppgir litt lavere tilfredshet enn menn i samme alder. Figuren viser også at andelen med lav tilfredshet synker med alderen for alle frem til 45 års alder, og at det også er små kjønnsforskjeller fra omtrent 25 års alder til midt i førtiårene. I aldersgruppen 30-44 år er det færre med lav tilfredshet sammenliknet med yngre aldersgrupper for begge kjønn, mens fra 45-års alder fortsetter andelen menn som har lav tilfredshet å synke, mens den øker for kvinner. Gapet mellom kjønnene i tilfredshet med livet er også størst i aldersgruppen 45-66 år. Forskjellen mellom kvinner og menn er også ganske stor blant de eldste.

Livskvaliteten påvirkes av ens sosiale relasjoner. Å ha noen å tiltro seg til, å få støtte fra, og å dele hverdagen med, anses positivt for livskvalitet. Ens tilknytning til andre varierer gjennom livet og blant unge og eldre er det for eksempel flere enslige. Det er nærliggende å anta at de som lever i et samliv i større grad enn enslige har tilgang på nære sosiale relasjoner.

Figur 1. Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper med lav tilfredshet, etter kjønn. 2021

Enslige er minst tilfreds med livet

Livskvalitetsundersøkelsen viser at, sammenliknet med andre familietyper, er de som i aller størst grad oppgir lav tilfredshet med livet. De har oftere dårligere levekår og livskvalitet enn personer som bor sammen med en partner eller har kjæreste. Nesten 40 prosent av den norske befolkningen over 18 er enslige. Kvinner i noe større grad enn menn (henholdsvis 37 og 32 prosent), mest fordi det er flere eldre enslige kvinner enn menn. Tilnærmet alle i aldersgruppen 18-24 år er enslige (98 prosent). Fra midten av tyveårene til midten av førtiårene lever de fleste i et parforhold, men det er litt større andel menn enn kvinner som er enslige i denne fasen. Etter 45 års alder er det mer vanlig for kvinner enn menn å være enslig.

Figur 2. viser at enslige i alle aldersgrupper har lavere tilfredshet med livet sammenliknet med alle andre livsfaser. Mer enn 2 av 5 enslige i aldersgruppen 30-44 år er lite tilfredse med livet (42 prosent). Det er nesten dobbelt så høyt som andelen for alle i denne aldersgruppen. Blant enslige i aldersgruppene 18-29 år og 45-66 år er rett i underkant av 40 prosent lite tilfredse. Fra pensjonsalder er andelen enslige med lav tilfredshet mindre, sammenliknet med enslige for øvrig.

Med unntak av de yngste, de eldste og enslige med barn er det menn størst andel menn med lav tilfredshet i alle aldersgrupper blant enslige. Blant de yngste enslige (18-24 år) er det kvinner som i størst grad opplever lav tilfredshet med livet i alt, mens blant enslige 30 år og opp til pensjonsalder er det menn som i litt større grad enn kvinner oppgir lav tilfredshet. Andre livskvalitetsindikatorer viser at særlig enslige menn i aldersgruppen 30-44 år også er mindre optimistiske for fremtiden og opplever mindre mening med livet enn det kvinner i samme livsfase gjør.

Figur 2. Andel med lav tilfredshet med livet i ulike livsfaser, etter kjønn

Betydningen av andre sosiale relasjoner for enslige

Som nevnt er sosiale relasjoner og -tilknytning viktig for livskvaliteten. Frem til nå har vi gjort en antakelse om at enslige i gjennomsnitt har svakere sosiale relasjoner fordi de ikke lever i et samliv fordi vi har sett at enslige er mindre tilfredse med livet. For å måle den relasjonelle dimensjonen ved livskvalitet ytterligere har benytter vi et annet spørsmål i undersøkelsen der respondentene har tatt stilling til påstanden om at «mine sosiale relasjoner er støttende og givende».

Det første vi kan merke oss i figur 3., er at kvinner nesten uavhengig av livsfase, mer tilfreds med sine sosiale relasjoner enn det menn er. På lav tilfredshet med sosiale relasjoner blant enslige finner vi de største forskjellene mellom menn og kvinner blant de midt i livet, 30-44 år og 45-66 år. På indikatoren sosiale relasjoner er det enslige menn som har lavest tilfredshet i alle aldersgrupper.

Figur 3. Andel enslige som er lite tilfreds med sine sosiale relasjoner, etter kjønn

Er enslige kvinner mer sosialt innrettet?

Aller størst er kjønnsforskjellen i andel med lav tilfredshet blant enslige 45-66-åringer. Andelen enslige menn med lav tilfredshet i denne aldersgruppen er 39 prosent, for kvinner er den 27 prosent. En kjønnsforskjell på hele 12 prosentpoeng. At kvinner etablerer mekanismer tidligere i livet for sosiale relasjoner, ser vi kanskje et resultat av her.

I aldersgruppene 18-24 år er det nemlig 21 prosent kvinner og 28 prosent menn som er lite tilfreds med sine sosiale relasjoner, en kjønnsforskjell på 7 prosentpoeng. Kjønnsforskjellen er enda større i aldersgruppene 25-29 og 30-44 år, 10 prosentpoeng blant 25-29 åringer og 9 prosentpoeng blant 30-44 åringer. Kjønnsforskjellen i tilfredshet med sosiale relasjoner er tilstede allerede tidlig i livet. Dette er det antakelig flere årsaker til, men kanskje skyldes det at kvinner i større grad etablerer- og er åpne for sosiale relasjoner allerede her. Seinere i livet er det også færre menn enn kvinner som har barn.

På en siden kan det være at flere kvinner velger å leve alene, og derfor er de mer tilfreds med sin situasjon. På den annen side kan det også være at kvinner i større grad enn menn etablerer mekanismer for sosial tilfredshet, både som enslige og ikke-enslige. Det er for eksempel en vanlig forestilling at kvinner i større grad enn menn har venner de kan være fortrolig med. Å ha noen å snakke med og dele utfordringer kan i seg selv ha en positiv effekt på ens livskvalitet.

I tillegg er barnløshet mer vanlig blant menn enn kvinner. Selv om en direkte sammenheng mellom barnløshet og livskvalitet alene er lite sannsynlig, er det mulig det å være barnløs har betydning for en gruppe enslige menn og deres sosiale tilfredshet. Særlig når vi ser dette i aldersgruppen 45-66 år hvor det å ikke ha barn kan ha fått større betydning for livskvaliteten. Barnløshet blant kvinner er relativt lav og stabil (Jensen og Østby, 2014). At enslige kvinner i noe større grad opplever mening med livet og mer optimisme for fremtiden enn menn i samme situasjon kan henge sammen med dette.

Det er flere kvinner blant enslige med barn og i eldre aldersgrupper, særlig de over 66. Mye av dette skyldes trolig at kvinner i gjennomsnitt lever lenger enn (sine) menn.  Enslige med barn er den livsfasen kvinner er minst tilfreds med sine sosiale relasjoner i (29 prosent), men dette er akkurat samme andel som for enslige menn med barn.

Kjønnsforskjeller i ensliges levekår

Det er mange forhold som spiller inn på livskvaliteten, for eksempel levekårsforhold som økonomi og utdanning. Blant annet ser vi for eksempel at enslige med lav utdanning i enda større grad er mistilfreds med sine sosiale relasjoner enn de som lever i et parforhold. Selv om andelen enslige med lav tilfredshet med sosiale relasjoner er større for begge kjønn blant de med lav utdanning sammenliknet med de som har en partner, er imidlertid kjønnsforskjellen blant enslige med lav utdanning mindre. Det samme mønsteret ser vi for enslige med lav inntekt. Kjønnsforskjellen i tilfredshet med sosiale relasjoner er mindre når vi kun ser på de med lav inntekt. Samtidig er det en betydelig forskjell. Blant enslige menn med lav inntekt er 38 prosent lite tilfreds med sosiale relasjoner, tilsvarende for kvinner er 25 prosent. 

For unge kan ikke utdanning- og inntektsnivå tillegges så stor betydning i et kjønns- og livsfaseperspektiv, nettopp fordi mange ikke er ferdig med utdanningsløpet enda, ei heller har en fast inntekt. For personer over 30 år bør imidlertid tilfredshet med livet ses i lys av levekårene. Her er de aller fleste ferdig utdannet, har opparbeidet seg en inntekt og en status på arbeidsmarkedet.

Alt i alt er forholdet mellom livskvalitet og kjønn i lys av livsfase sammensatt. Alder, levekårsforhold og sosioøkonomisk status har en betydning for livskvaliteten som denne analysen ikke kan avdekke. Artikkelen har imidlertid vist oss at livskvalitet er dynamisk og endrer seg i løpet av livsløpet. Våre data viser at livskvaliteten avhenger av alder ved at den er dårligere blant yngre, for så å bli bedre i voksenlivet og dårligere igjen blant eldre. Effekten av alder er betydningsfull i alle livsfaser, men særlig blant enslige.

Vi har også sett at det er kjønnsforskjeller i dette forløpet som henger sammen med livsfase og tilknytningen til nære relasjoner. Enslige er mindre tilfreds med livet enn de som lever i parforhold. Det gjelder både kvinner og menn. Lav tilknytning til sosiale relasjoner slår særlig dårlig ut for enslige menn. Jo eldre de blir jo mer ser sosiale relasjoner ut til å henge sammen med tilfredsheten deres (med unntak av de aller eldste). I aldersgruppen 30-44 år og 45-66 år er det særlig mange menn som er lite tilfreds med sosiale relasjoner, sammenliknet med tilsvarende kvinner. I tillegg opplever enslige menn i aldersgruppen 30-44 år mindre mening med livet og optimisme for fremtiden. Tilfredsheten blant menn og kvinner svekkes ytterligere av lav utdanning eller lav inntekt, men da i større grad for kvinner enn for menn ved at kjønnsforskjellene blir mindre med dårligere levekår.

Referanser

Jensen, An-Magritt og Østby, Lars (2014) «Stadig flere menn i Norge er barnløse», Samfunnsspeilet 2/2014, Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/stadig-flere-menn-i-norge-er-barnlose