Sommerferien er rett rundt hjørnet, og i år sier flere nordmenn enn på lenge at det planlegges tur til utlandet (nhoreiseliv.no). Ved valg av hvilket utland som skal besøkes, er det ikke bare værmeldingen som bør sjekkes, men også hvordan prisnivået er i landene rundt omkring i Europa. Statistikkontoret til EU, Eurostat, publiserer i samarbeid med 37 europeiske land hvert år en oversikt over det relative prisnivået (ec.europa.eu) i hvert enkelt land – både samlet sett, men også fordelt på forskjellige hovedgrupper av varer og tjenester husholdningene i landene konsumerer.
For å ta Norge først; ja, det meste er betydelig dyrere her hos oss enn i andre land. Ifølge undersøkelsen er Norge det sjette dyreste landet i Europa totalt sett. Det er samme plassering som vi har hatt de to foregående årene. Det har også blitt litt større avstand ned til EUs gjennomsnittlige prisnivå enn det var i 2024 – samlet er de relative prisene husholdningene i Norge opplever 28,6 prosent høyere enn i EU i 2025, mens de lå 27,2 prosent over i 2024.
– Denne oppgangen skyldes både at Norge har hatt en noe høyere inflasjon enn EU-landene, og at den norske krona styrket seg noe i 2025, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i Statistisk sentralbyrå.
Dyrest på Island, billigst i Nord-Makedonia
Island har hatt en relativt kraftig En (prisnivå)indeks sammenlikner (pris)nivå i land ved at EU27 (dvs. gjennomsnittet av alle de 27 EU-landene) settes lik 100. Et land med et indekstall over 100 har høyere priser enn gjennomsnittet, mens et land med et indekstall under 100 har lavere priser en gjennomsnittet.og passert Sveits som det landet med det høyeste prisnivået for husholdningene. Disse to landene skiller seg klart ut i toppen, med et samlet prisnivå som ligger mer enn 70 prosent over gjennomsnittet i EU. For Island skyldes den markante økningen en noe høyere innenlands prisstigning enn i EU (3,7 prosent vs. 2,5 prosent i 2025) og en klart styrket Islandsk krone, mens den lille nedgangen i samlet prisnivå for Sveits til en stor grad forklares med den svært lave inflasjonen der i 2025 (0,1 prosent). Danmark følger deretter, men der er det «bare» omtrent 40 prosent dyrere enn i gjennomsnitt. Irland og Luxembourg har også et høyere samlet prisnivå enn vi har her i Norge.
I Sverige var prisene samlet sett i 2024 omtrent 8,5 prosent lavere enn i Norge, mens avstanden i 2025 har krympet til litt under 6 prosent. Prisnivået i Sverige økte ganske mye i 2025, i forhold til hva det var året før. Sveriges avstand til EUs snitt steg fra drøye 16 prosent i 2024 til 21 prosent i 2025 som altså var en klart kraftigere økning enn i Norge (som vi så over gikk fra 27,2 i 2024 til 28,6 i 2025). En viktig forklaring bak denne oppgangen er den styrkingen den svenske krona har opplevd.
Av undersøkelsens 36 deltakerland (37 medregnet Storbritannia, som leverer tall senere enn de andre, og derfor ikke er inkludert i de foreløpige tallene som presenteres nå) var det 14 som hadde et prisnivå høyere enn gjennomsnittet. Forklaringen på dette er at landene i toppen ligger en del mer over snittet enn de i bunn ligger under.
Aller billigst er det i Nord-Makedonia, der prisnivået er så vidt over det halve av gjennomsnittet. Avstanden mellom prisnivået i billigste land og Norge er akkurat det samme (57 prosent) som det var i 2024. Fra landet med de laveste prisene, er det «hele» 7,5 prosent opp til nest billigste land, Bosnia-Hercegovina.
Et for oss nordmenn kanskje mer kjent ferieland, Tyrkia, har ofte hatt det laveste prisnivået. Slik er det ikke lenger. Den fortsatt kraftige innenlandske prisstigningen (på 35 prosent i 2025) og en noe mindre svekket valuta (men fortsatt kraftig svekket), har bidratt til at de nå har et prisnivå som har klatret opp til omtrent 60 prosent av EUs. Dette har løftet dem opp til det tredje laveste prisnivået.
De fleste av de tradisjonelle «Syden»-landene ligger midt på treet prismessig – Frankrike er dyrest, og det eneste av disse landene med priser over snittet (10 prosent). Italia ligger 3 prosent under, og Spania omtrent 8 prosent under. Hellas og Portugal er rimeligst av disse sørlige landene, med et samlet prisnivå som er 12-13 prosent lavere enn gjennomsnittet.
Hva er ekstra dyrt – og er noe billig - i Norge?
Kjøpekraftsparitetene, som ligger til grunn for denne undersøkelsen, måles ikke bare for det samlede prisnivået husholdningene står overfor, men også for ulike grupper av varer og tjenester. Det betyr at vi kan se på utvalgte – og mer detaljerte og ferie-relevante områder.
Det som litt kronglete kalles kjøpekraftspariteter (forkortes ofte til PPP, som står for Purchasing Power Parity) som en samlebetegnelse gjør at man kan lage økonomiske sammenlikninger mellom to eller flere land der forstyrrelser er minimert. Som en del annen statistikk, er den mest brukt av myndigheter og forskere til politikkutforming og økonomisk analyse, særlig for å se på størrelsen av bruttonasjonalproduktene, nivået på levestandarden, til økonomisk omfordeling for eksempel innen EU, og justering av lønnsnivå i internasjonale organisasjoner. Tallene er dog ganske detaljerte, så de kan også brukes til å se på enkeltområder innen økonomien. Kjøpekraftsparitetene kan også brukes som omregningsfaktor mellom land/områder i stedet for valutakurs, for eksempel til å beregne hvor mye et gitt beløp i ett land tilsvarer i et annet gitt at kjøpekraften skal opprettholdes. Et annet nyttig bruksområde er muligheten til å se på de relative forskjellene i prisnivå. Rent teknisk er prisnivåindeksene forholdet mellom PPP’ene og valutakurs. Det er altså et mål på forskjeller i prisnivå mellom land angitt ved antallet av en fiktiv felles valuta man trenger for å kjøpe samme mengde av noe i de forskjellige landene. For å komme frem til disse, samler alle statistikkbyråene i Europa (og i verden for øvrig) inn priser på mange forskjellige varer og tjenester vi som privatpersoner kjøper. Deretter gjør EUs statistikkontor en mengde beregninger, og ut kommer de sammenliknbare prisene. PPP’er kan ikke brukes alene, men må alltid måles mot noen andre. For å se på utviklingen av prisene i et land alene, må man se på utviklingen i landets konsumprisindeks (KPI). Prisnivået i PPP-statistikken presenteres som et indekstall, der gjennomsnittet av EU-landene settes lik 100. Har et land et indekstall mer enn 100, betyr det at det er dyrere i det landet enn i gjennomsnitt, mens et tall under 100 betyr at landet har et prisnivå lavere enn gjennomsnittet.
Tallene bekrefter for eksempel det mange mener - at alkohol og tobakk er dyrt i Norge - noe som til en stor grad skyldes våre høye særavgifter på disse varene. Prisnivået på disse «godene» ligger hos oss mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittet. Men det finnes ett land der disse varene er enda dyrere enn her hjemme – på Island er nemlig prisene nesten 12 prosent høyere enn våre! Irland har de senere år nesten tatt oss igjen, og ligger rett bak oss. Alkohol og tobakk er den hovedgruppen (det er 13 relevante hovedgrupper i konsumklassifiseringen vi bruker i denne artikkelen) der avstanden mellom lavest og høyest prisnivå er størst, mye som et resultat av landenes vidt forskjellige avgiftspolitikk på dette området. I Nord-Makedonia og Tyrkia er det fortsatt lite avgifter, som gjør at deres prisnivå ligger på omtrent 60 prosent av gjennomsnittet.
Hva så med de mye omtalte prisene på matvarer?
Som for de fleste andre varegruppene, ligger prisnivået i Norge høyt – mat og alkoholfri drikke er 33 prosent dyrere enn gjennomsnittet. Men lang dyrere enn hos oss – nesten 15 prosent dyrere faktisk – er mat og drikke i Sveits og på Island.
Norge skiller seg dog ut ved at vi er ett av bare to land (Estland er det andre) av de 14 landene med samlet prisnivå over gjennomsnittet hvor prisnivået på mat og drikke er høyere enn det samlede prisnivået.
Det kan også legges til at danske- og svenskehandelen fortsatt er lønnsom; nordmenn sparer ca. 17,5 prosent på å fylle handlevogna i Sverige og nesten 10 prosent ved innkjøp i Danmark i forhold til det norske prisnivået.
For å få den billigste maten og drikken må du dra lenger sørøstover – i Nord-Makedonia, Tyrkia og Romania er butikkprisene 20-25 prosent under gjennomsnittet.
Når feriedestinasjon skal velges, er prisene på restauranter og overnatting noe folk gjerne tar med i vurderingen. Igjen peker feriepilene mot Sør-Øst-Europa. Nord-Makedonia er eneste land med priser som ligger under halvparten av gjennomsnittet, men også i Albania, Bulgaria, Bosnia-Hercegovina og Romania kan du spise ute og sove inne til priser som ligger mellom 50 og 40 prosent av gjennomsnittet.
Igjen peker Island og Sveits seg ut som de dyreste landene, med et prisnivå mer enn 60 og 70 prosent over snittet, mens det er kneppet dyrere i Danmark enn det er her hos oss. På plassen bak oss, men med et nivå som er hele 12 prosent lavere enn vårt, ligger Sverige.
Er det noe som er billigere i Norge enn i Europa?
Ikke mye, for av de 35 publiserte undernivåene er det kun ett der vi har et prisnivå under gjennomsnittet. Selv om mange mener strømprisene her i landet er høye, har vi fortsatt billigere kraft enn de fleste andre, med et prisnivå som er nesten halvparten av det en gjennomsnittlig Europeer må betale. Aller lavest er energiprisene dog i Tyrkia, hvor nivået ligger hele 70 prosent under gjennomsnittet. Det er verdt å merke seg at dette også er et område der myndighetene har forskjellige former for subsidier, som f.eks. «Norgespris» hos oss. Dette betyr at husholdningene i en del land ikke betaler markedspris for strømmen, som de gjør i mange andre land uten støtte- eller tilskuddsordninger.
