Eurostats årlige sammenligning av BNP justert for prisforskjeller viser at Norge i 2024 fortsatt var blant landene i Europa med det høyeste konsumet per innbygger. 

– Bare Luxembourg var foran Norge på listen. Blant de nordiske landene hadde Norge det høyeste konsumet, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Figur 1 viser at det er stort spenn i personlig konsum på tvers av Europa. Luxembourgs indeks på 146 var høyest og Bosnia-Hercegovinas lavest på 42. Dette betyr at Luxembourgs konsum var 46 prosent over og Bosnia-Hercegovinas var 58 prosent under gjennomsnittet i de 27 EU-landene. Generelt hadde landene i Nord- og Vest-Europa relativt høyt konsum, mens landene i syd og øst hadde lavere konsum. Norge og Nederland fulgte Luxembourg med høyt personlig konsum per innbygger, 21 og 20 prosent over EU27-gjennomsnittet.  I motsatt ende finner vi Balkan-landene, som Serbia, Nord-Makedonia, Albania og Bosnia-Hercegovina, med konsum på rundt halvparten av EU27-gjennomsnittet.

Figur 1. Personlig konsum per innbygger

Prisnivåjustert (EU27=100). 2024

Kilde: Statistikkbanktabell 14682, Statistisk sentralbyrå
 

Personlig konsum per innbygger viser hvor mye varer og tjenester som brukes for å dekke individuelle behov. Det er et godt mål på materiell velstand. Beregningen inkluderer alt konsum, uavhengig av om det betales av husholdningene eller det offentlige.

Norge topper konsumet i Norden

Norges personlige konsum per innbygger lå mellom 4 og 16 prosent høyere enn de andre nordiske landene i 2024. Samtidig er det store forskjeller når det gjelder hva de nordiske innbyggerne konsumerte mest av. Nordmenn hadde det høyeste konsumet i Norden i kategoriene bolig, elektrisitet og brensel samt klær og sko, men betydelig mindre på mat og drikke enn nabolandene. Når det gjelder bolig, elektrisitet og brensel har Norge det høyeste konsumet blant alle de europeiske landene som er med i statistikken. 

– En av forklaringene er at relativt til andre land i Nord- og Vest-Europa er leieprisene som brukes til å verdsette dette konsumet ikke så høye i Norge. Vi har også større boliger enn i mange land som er mer tettbygde, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Figur 2. Volumindekser for personlig konsum per innbygger etter utvalgte konsumgrupper. De nordiske landene. 2024. EU27=100

¹ EU27=100 betyr at personlig konsum per innbygger er uttrykt som indekser der gjennomsnittet for EU-landene er satt lik 100. En indeks for personlig konsum per innbygger i Norge lik 155 betyr at den gjennomsnittlige nordmann konsumerer 55 prosent mer enn den gjennomsnittlige EU-borger.
Kilde: Sammenlikning av prisnivå i Europa, Statistisk sentralbyrå og Eurostat.
 

Personlig konsum per innbygger høyt for høyinntekt land

Figur 3 viser en klar sammenheng mellom BNP og personlig konsum per innbygger. Figuren viser at land med høyt BNP også stort sett har et høyt personlig konsum i Europa. Nominelt BNP måler landets verdiskapning, mens personlig konsum per innbygger er et godt mål for materiell velstand.

– For å sammenligne relativ velstand mellom land må verdiene justeres for prisnivåforskjeller. Dette gjør den prisnivåjusterte indeksen for konsum per innbygger, slik at vi får et mål på volum i stedet for beløp i kroner og øre, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Men det finnes unntak, noe som er tydeligst for Irland i 2024. Selv om Irland har det nest høyeste prisnivåjusterte BNP per innbygger i Europa, er de bare på 13. plass når det gjelder personlig konsum per innbygger i 2024. Dette er fordi inntektene til flere store, multinasjonale selskaper måles i Irlands BNP, men disse pengene føres også ut av landet igjen av eierne. 

Figur 3. Indekser for prisnivåjustert BNP og personlig konsum, per innbygger. 2024. EU27=100

¹ EU27=100 betyr at BNP per innbygger er uttrykt som indekser der gjennomsnittet for EU-landene er satt lik 100. Et indekstall for BNP per innbygger for Norge på 160 betyr at Norges verdiskapning er 60 prosent over gjennomsnittet for alle EU-landene.
Kilde: Sammenlikning av prisnivå i Europa, Statistisk sentralbyrå og Eurostat.

BNP-tallene for Luxembourg og Irland må tolkes med forsiktighet. I Luxembourg er en stor andel av landets arbeidsstyrke utenlandske pendlere som er bosatt i nabolandene. De bidrar til økonomien, men er ikke inkludert i befolkningstallet som BNP per innbygger baseres på.

Irlands høye BNP er i stor grad drevet av multinasjonale selskapers etablering i landet grunnet gunstige skatteregler. Profitten fra slike bedrifter bidrar til å øke nominelt BNP, men har i mange tilfeller liten innvirkning på velferdsnivået i landet. Det er fordi mye av inntektene som skapes av de multinasjonale selskapene, føres ut av landet igjen.

Endring i konsumklassifisering fra Ecoicop til Ecoicop 2

Eurostat og EU-landene jobber nå med å innføre klassifiseringen av individuelt konsum etter formål (COICOP) i versjon 2018 i HKPI (Harmonisert konsumprisindeks) innen starten av 2026. Overgangen til COICOP 2018 (ECOICOP 2) innebærer store endringer i metode, drift, IT og regelverk for alle land som deltar i HKPI. Dataene i PPP-publikasjonen for desember 2025 følger allerede COICOP 2018, og den nye klassifiseringen er tatt i bruk for personlig konsum. Varer og tjenester er derfor inndelt etter den nye standarden. Detaljerte tall for 2022-2024 er reberegnet etter denne standarden, og finnes i statistikkbanken. Eldre tall er tilgjengelig i en egen tabell. 

Visualisering

I denne visualiseringen vises prisnivåindekser og volumindekser for prisnivåjustert utgift per innbygger for europeiske land. I utgangspunktet vises utgiftsgruppen "personlig konsum", men andre utgiftsgrupper kan velges. Man kan også velge år tilbake til 2015. 

Visualiseringen fungerer best på større skjermer, klikk her for fullversjon.

Visualiseringen sammenligner europeiske land ved hjelp av indekser der EU27 = 100. Du kan enten se prisnivåindeks eller volumindeks for prisnivåjustert utgift per innbygger (altså et mål på “reelt” forbruk/utgiftsnivå per person når prisforskjeller er tatt hensyn til). I skjermbildet er 2024 valgt og utgiftsgruppen er A01 Personlig konsum. Landene vises både som et Europakart (fargeskala fra lav til høy verdi) og som et rangert stolpediagram. Her ligger Luxembourg høyest (146), Norge er 121, mens Bosnia-Hercegovina ligger lavest (42).

Bruksanvisning:

Velg først hvilken statistikkvariabel du vil se (prisnivå eller volumindeks). Deretter velger du år med glidebryteren og utgiftsgruppe i nedtrekksmenyen. Kartet og stolpediagrammet oppdateres samtidig. Hold pekeren over et land i kartet eller en stolpe i diagrammet for å få eksakt tall, og klikk gjerne på et land for å fremheve det på tvers av visningene og sammenligne med andre land.

Nederst til høyre finner du ikoner for å dele visualiseringen med andre, enten som URL eller kode for å bygge inn visualiseringen. Du kan også dele en skreddersydd visning. Klikk på nedlastingsikonet for å laste ned som bilde (.png, .pdf, .ppt) eller dataene (.xls eller .csv).

Metainformasjon:
All informasjon om tallene finnes i statistikken Sammenlikning av prisnivå i Europa

Tallgrunnlag:
Alle tallene finnes i Statistikkbank-tabell 14682.

Tilgjengelighet:

I denne interaktive visualiseringen tester vi ut presentasjon av tall fra Statistisk sentralbyrå på en alternativ og visuell måte, og løsningen kan anses som en pilot. Vi har lagt vekt på å utvikle slike visualiseringer med relativt liten ressursinnsats og brukt tredjepartsverktøy (her: Tableau Public). Hensikten er å få erfaring med nye formidlingsformer, samt få innspill fra brukere.

Tjenesten er optimalisert for større skjermer, og det kan være interaktivitet som ikke er like brukervennlig på mobile klienter. Verktøyet oppfyller de fleste krav til universell utforming, men datavisualiseringer er i seg selv mest nyttig for personer med synssans. Send en forespørsel til kontaktpersonene dersom du ønsker tilgang til dette innholdet på en alternativ måte.