Det nærmer seg sommerferie for de fleste nordmenn, og selv om flere virker å planlegge for ferie i eget land (ntb.no) i år, er det mange som fortsatt legger i hvert fall deler av ferien til utlandet. Hvor lønner det seg å dra, og er det sånn at alt er dyrere her hjemme enn ute?
Norge er fortsatt et høykostland, med et klart høyere prisnivå enn i mange andre land. I 2024 var det samlede prisnivået i Norge 24 prosent høyere enn gjennomsnittet i EU-landene, viser de nyeste tallene fra Eurostat (ec.europa.eu). Dette er faktisk akkurat samme forskjell mot Europa som i 2023.
– Prisnivået i Norge sammenliknet med resten av Europa virker å ha stabilisert seg på en lavere forskjell enn tidligere, og det har gjort det mer attraktivt for utenlandske turister å legge ferien sin her hos oss. Baksiden av denne medaljen er at det har blitt dyrere enn før for nordmenn å feriere i utlandet, sier Espen Kristiansen, seksjonssjef i SSB.
Sveits holdt stand som landet i Europa med det høyeste prisnivået. I 2024, som i 2023, var prisene 74 prosent over EUs gjennomsnitt. Med 62 prosent høyere prisnivå enn snittet var Island nest dyreste land. Totalt var det 13 av undersøkelsens 36 land som hadde prisnivåer over gjennomsnittet.
Svensketuren fortsatt lønnsom, Danmark klart dyrere enn Norge
Prisnivåene i våre to nærmeste nabo- og ferieland har også holdt seg nokså stabile relativt til andre europeiske land. I Sverige lå prisene 15 prosent høyere enn i EU (og 7 prosent under de norske) i 2024, mot 14 prosent i 2023. Utviklingen i Sverige har vært veldig lik vår egen i et litt lengre tidsperspektiv, med et prisnivå som nå er betraktelig nærmere gjennomsnittet i EU enn det som har vært vanlig det siste ti-året.
I Danmark var det relative prisnivået i fjor 43 prosent høyere enn i EU (og 14 prosent høyere enn i Norge), som er litt lavere enn i 2023. I motsetning til for Norge og Sverige, er dette mer likt det nivået det historisk har ligget på.
– Når det norske prisnivået endret seg mye mindre i forhold til resten av Europa i 2024 enn det gjorde året før, skyldes det at valutakursen stabiliserte seg og at prisveksten både her hjemme og ute kom ned fra de høye nivåene vi så i 2022 og 2023, sier Kristiansen.
I utarbeidelsen av prisnivåtallene, brukes årlige gjennomsnittskurser mot euro for landene som har en annen valuta. Fra 2023 til 2024 svekket den norske krona seg rundt 2 prosent, mens den fra 2022 til 2023 svekket seg hele 12 prosent. Samtidig var prisveksten i Norge rundt 6 prosent både for 2022 og 2023, mens den falt til rundt 3 prosent i 2024. Et tilsvarende bilde gjelder for EU-landene, men der ble prisveksten nesten halvert for alle tre årene, og falt fra et noe høyere nivå enn det norske.
Hvor bør du dra for å få mest igjen for feriepengene?
Det er neppe spesielt overraskende at landene i Øst-Europa har et lavt prisnivå. Men til tross for den fortsatt høye innenlandske prisveksten i Tyrkia, som var på over 50 prosent i 2024, var Tyrkia også i 2024 det landet i Europa med det laveste samlede prisnivået. Men prisene der krøp i 2024 nærmere prisnivået her hjemme - prisene i Tyrkia var 57 prosent lavere enn i Norge i 2024, mens det var 66 prosent under i 2023 - og avstanden til det landet med nest lavest prisnivå har krympet kraftig. Grunnen til at Tyrkia holder stand som det rimeligste landet, skyldes blant annet en fortsatt sterk svekkelse av den tyrkiske valutaen.
Det er fortsatt rimelig å feriere på Balkan, selv om prisene også der har nærmet seg EU-snittet, med enkelte unntak. I Nord-Makedonia var prisnivået for alle konsumvarer- og tjenester 55 prosent av EU-snittet i 2024. Bulgaria er Europas tredje rimeligste land, og ett av få i regionen hvor prisnivået har falt relativt sett fra 2023 til 2024. Bosnia-Herzegovina, Montenegro og Romania følger deretter med prisnivåer på rundt 63 prosent av det vi finner i EU.
De fleste av de tradisjonelle norske sommerferiedestinasjonene (ssb.no) har et prisnivå under EU-snittet. I Hellas og Portugal lå prisene i fjor 13-14 prosent under snittet i EU, mens Spania var litt under 10 prosent rimeligere. Også Italia hadde et prisnivå under gjennomsnittet i EU, men kun med noen få prosent.
To andre land mange nordmenn er innom i ferien er Tyskland og Frankrike. De hadde begge i 2024 prisnivåer som var rundt 10 prosent høyere enn gjennomsnittet.
Det som litt kronglete kalles kjøpekraftspariteter (forkortes ofte til PPP, som står for Purchasing Power Parity) som en samlebetegnelse gjør at man kan lage økonomiske sammenlikninger mellom to eller flere land der forstyrrelser er minimert. Som en del annen statistikk, er den mest brukt av myndigheter og forskere til politikkutforming og økonomisk analyse, særlig for å se på størrelsen av bruttonasjonalproduktene, nivået på levestandarden, til økonomisk omfordeling for eksempel innen EU, og justering av lønnsnivå i internasjonale organisasjoner. Tallene er dog ganske detaljerte, så de kan også brukes til å se på enkeltområder innen økonomien. Kjøpekraftsparitetene kan også brukes som omregningsfaktor mellom land/områder i stedet for valutakurs, for eksempel til å beregne hvor mye et gitt beløp i ett land tilsvarer i et annet gitt at kjøpekraften skal opprettholdes. Et annet nyttig bruksområde er muligheten til å se på de relative forskjellene i prisnivå. Rent teknisk er prisnivåindeksene forholdet mellom PPP’ene og valutakurs. Det er altså et mål på forskjeller i prisnivå mellom land angitt ved antallet av en fiktiv felles valuta man trenger for å kjøpe samme mengde av noe i de forskjellige landene. For å komme frem til disse, samler alle statistikkbyråene i Europa (og i verden for øvrig) inn priser på mange forskjellige varer og tjenester vi som privatpersoner kjøper. Deretter gjør EUs statistikkontor en mengde beregninger, og ut kommer de sammenliknbare prisene. PPP’er kan ikke brukes alene, men må alltid måles mot noen andre. For å se på utviklingen av prisene i et land alene, må man se på utviklingen i landets konsumprisindeks (KPI). Prisnivået i PPP-statistikken presenteres som et indekstall, der gjennomsnittet av EU-landene settes lik 100. Har et land et indekstall mer enn 100, betyr det at det er dyrere i det landet enn i gjennomsnitt, mens et tall under 100 betyr at landet har et prisnivå lavere enn gjennomsnittet.
Er mat og drikke spesielt dyrt i Norge?
Over så vi på det samlede prisnivået vanlige husholdninger står ovenfor. Men kjøpekraftsparitetene brytes også ned på ulike vare- og tjenestegrupper. Mange er opptatt av matvareprisene her hjemme, og under en ferietur i utlandet bruker vi en stor del av budsjettet på mat og drikke. For mat og alkoholfri drikke kjøpt i butikken, er det mindre forskjell mellom dyrest og rimeligst land enn det er for det totale prisnivået.
Aller lavest prisnivå finner du om du drar til Nord-Makedonia. Der var prisene på matvarer og alkoholfri drikke nesten 27 prosent lavere enn i gjennomsnitt. Også i Romania og Tyrkia var prisene mer enn 20 prosent lavere. Felles for alle tre landene er at prisene på disse varene ligger nærmere gjennomsnittet enn det gjør når vi ser på prisene for alle varer og tjenester husholdningene forbruker.
Sveits og Island har som for det samlede nivået, de høyeste prisene på mat og drikke. I det sentraleuropeiske alpelandet var mat og drikke nesten 60 prosent dyrere enn i EU, mens på den perifere øya kostet disse varene nesten 45 prosent mer.
Hva så med Norge? Av alle landende med et samlet prisnivå over gjennomsnittet (altså et indekstall over 100), var Norge det eneste hvor matvarepriser var høyere, og ikke lavere, enn det totale prisnivået. Mens prisene for alle varer og tjenester for Norges del som vi så lå 24 prosent over EU i 2024, var maten 31 prosent dyrere her hjemme enn i gjennomsnitt. Til sammenlikning var prisene i Danmark og Sverige «kun» henholdsvis 20 prosent og 6 prosent høyere enn i EU. Det betyr at maten i Danmark var omtrent 8 prosent rimeligere enn i Norge, mens prisene i vårt nærmeste naboland lå drøye 19 prosent under våre i 2024.
Av Vesteuropeiske land var det bare Spania og Nederland som hadde et prisnivå under EU-snittet for mat og drikke.
At Norge har såpass mye høyere priser på mat og drikke enn totalt sett, skyldes til en viss grad et sterkt importvern, at markedet er lite og kanskje har en litt annerledes bransjestruktur enn i mange andre Europeiske land.
En varegruppe mange nordmenn kjøper med seg hjem fra ferie, er alkohol og tobakk. Her er det primært de høye norske avgiftene som gjør at vi har et prisnivå mye høyere enn gjennomsnittet. Tre land hadde et prisnivå på disse varene som var mer enn dobbelt så høye som i EU, og de var kun dyrere på Island enn her hjemme, med Irland rett bak oss. I de to landene med det laveste prisnivået, Nord-Makedonia og Tyrkia, kostet disse produktene omtrent 1/4 del av hva de gjør i Norge.
Nå konsumeres ikke mat og drikke bare i form av innkjøp i butikken, men kanskje særlig på ferie, også på restauranter. Prisnivåene for dette publiseres ikke alene, men er slått sammen med en annen gruppe tjenester som er viktig når man er utenlands, nemlig overnatting.
Hvis dette er en viktig komponent når feriedestinasjon skal avgjøres, bør turen legges til Nord-Makedonia, Albania eller Bulgaria. Her lå prisene godt over 60 prosent under de norske. Disse tre landene skiller seg nokså klart ut som de rimeligste på disse områdene.
Norge har også for denne konsumgruppen et klart høyere prisnivå enn samlet, vi var i 2024 Europas fjerde dyreste land, med priser som var 40 prosent over gjennomsnittet. De tre landene med et høyere prisnivå enn oss var Danmark, Island og Sveits, hvor nivåene lå fra 48 til 71 prosent over EU.
Av de typiske "sydenlandene" har Portugal, Spania og Hellas et prisnivå godt under gjennomsnittet (fra 76 til 86 prosent), mens prisene i Italia og Frankrike lå henholdsvis 7 og 10 prosent over snittet.
Hva er rimeligere i Norge enn i andre land?
At Norge er et land med et høyt prisnivå er neppe særlig overraskende, og over har vi vist noen eksempler på at prisene innen enkelte vare- og tjenestegrupper kan ligge enten lavere og høyere enn det samlede prisnivået. For nesten alle vare- og tjenestegruppene ligger prisnivået i Norge godt over gjennomsnittet av det i EU. Men det finnes noen få varer og tjenester som faktisk var billigere her hjemme enn i EU.
Strømprisene snakkes det mye om, og mange mener det ikke er spesielt billig i Norge, men i 2024 betalte vi 46 prosent mindre for energien enn den gjennomsnittlige EU-borger gjorde.
En annen gruppe der vi hadde et lavere prisnivå enn gjennomsnittet i EU er gruppen som kalles personlige transportmidler, som hovedsakelig er biler. Prisene hos oss var i 2024 nesten 10 prosent lavere enn gjennomsnittet.
For begge disse gruppene har myndighetenes støtteordninger, som ikke er like utbredt i andre land, selvsagt mye å si for det lave nivået.
