Foreløpige tall fra offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser at Gjelder kommuneforvaltningens samlede inntekter, der skattene registreres etter kontantprinsippet. Fullstendig datasett finnes i tabell 14670 i statistikkbanken. var på 831 milliarder kroner i 2025, drøyt 6 prosent høyere enn i 2024. Sterk vekst i skatteinntektene var hovedårsaken til dette. Utgiftene økte med 3,5 prosent – noe som er markant lavere enn gjennomsnittlig årlig vekst for de 15 foregående årene. Nedgang i investeringene og kontantstønader til husholdningene bidro mest til den lave utgiftsveksten.
Inntektsøkningen, i kombinasjon med lav utgiftsvekst, gav redusert underskudd. Forbedringen må imidlertid ses i sammenheng med at underskuddet var svært stort i 2024. Underskuddet i 2025 tilsvarer 4,1 prosent av sektorens inntekter. Det er på linje med gjennomsnittet for de siste 15 årene, noe som vises i figur 1. Underskuddet i 2025 bidrar til at gjelden i kommuneforvaltningen fremdeles øker.
Nettofinansinvesteringer er et overskuddsbegrep i nasjonalregnskapsstatistikkene der alle utgifter, inkludert utgifter til investeringer i varige driftsmidler, kommer til fratrekk. Nettofinansinvesteringer vil derfor si noe om kommuneforvaltningens lånebehov – eventuelt evnen til å nedbetale eksisterende gjeld. Begrepet skiller seg fra netto driftsresultat, som er det mest brukte mål for å vurdere kommunesektorens økonomiske stilling.
Høye og fallende nettofinansinvesteringer
Ser man på stats- og kommuneforvaltningen samlet, dominerer statens enorme inntekter. De foreløpige tallene viser at overskuddet i offentlig forvaltning fortsatte å falle i 2025. Overskuddet er beregnet til 572 milliarder kroner – noe som er 114 milliarder lavere enn året før. Reduksjonen skyldes lavere inntekter fra petroleumsproduksjonen. Overskuddet i 2025 var likevel over 10 prosent av BNP, noe som er svært høyt i internasjonal sammenheng.
Fremdeles fallende skattetrykk
Totalt skattetrykk i et land måles som oftest ved å holde stats- og kommuneforvaltningens samlede skatter, avgifter og trygde- og pensjonspremier opp mot BNP. Når man ser bort fra petroleumsskattene, utgjorde disse inntektene litt over 40 prosent av BNP for Fastlands-Norge i 2025. Skattetrykket har vist en klart nedadgående tendens helt fra årtusenskiftet til 2025. I tiårs perioden fra 2000 til 2009 utgjorde samlede skatter i gjennomsnitt 44,3 prosent av BNP for Fastlands-Norge. I den neste tiårs perioden, fram til 2019, hadde dette sunket til 42 prosent. Etter et kraftig hopp i skattene i 2021, som blant annet skyldtes tilpasninger til endringer i skatt på utbytte, har samlet skattetrykk gått videre ned, slik figur 3 viser.
Støtte til Ukraina gir utgiftsvekst
Offentlig forvaltnings totale utgifter i 2025 er beregnet til 2.692 milliarder kroner, noe som tilsvarer 61 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Av dette var 50 milliarder utgifter i forbindelse med forvaltningen av formuen i Statens pensjonsfond utland, også kalt Oljefondet., hovedsakelig rente- og skatteutgifter til utlandet. Holdes disse utenom, tilsvarte de offentlige utgiftene 60 prosent av fastlands-BNP i 2025, slik figur 4 viser. Utgiftene har økt de siste tre årene. Den viktigste grunnen til det er den militære støtten til Ukraina, som hadde en ramme på drøyt 72 milliarder i 2025. Den militære støtten føres i hovedsak som kapitaloverføringer til utlandet i statistikken. Ser man bort fra kapitaloverføringer til utlandet, var utgiftene i 2025 på samme nivå som året før, målt mot fastlands-BNP.
