Andel varierer betydelig mellom landsdelene. I er ca. 30 prosent tilgjengelig, mens det i Oslofjorden inkludert Indre Oslofjord er ca. 40 prosent.

Rundt 20 prosent av den potensielt tilgjengelige strandsonen i Norge regnes som .

Figuren viser andel strandsoneareal påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark, status for 5-årsintervaller 2005-2020 og 1.1.2021. Fylke

Stor forskjeller

Det er store forskjeller på potensielt tilgjengelig strandsoneareal i fylkene. Oslo er fortsatt det fylket med minst potensielt tilgjengelig strandsoneareal med 1 291 dekar, mens det i Troms og Finnmark er 724 533 dekar potensielt tilgjengelig strandsone. Vestby er fortsatt den kommunen med lavest andel potensiell strandsone på ca. 20 prosent, mens Hasvik med ca. 95 prosent er kommunen med høyest andel potensielt tilgjengelig strandsoneareal.

I Oslo kommune er det et tilgjengelig strandsoneareal på ca. 2 m2 pr innbygger, mens tilsvarende for Troms og Finnmark er på ca. 3 000 m2, noe som nesten tilsvarer en halv fotballbane.

Bygninger og utgjør ca. 17,5 prosent av påvirkningene som begrenser tilgangen til strandsonen. Dyrket mark utgjør ca. 12 prosent, vei og jernbane utgjør omtrent 2 prosent.

Igangsettingstillatelser i strandsonen

Fra 2005 – 2019 har det vært en jevn nedgang i antall bygninger som bygges i strandsonen. I 2005 ble det gitt 5 677 igangsettingstillatelser for bygninger i strandsonen, og i 2019 var tallet 3 328. På grunn av etterslep i registreringen i Matrikkelen, er tallene for 2020 foreløpige. Foreløpig er antall igangsettingstillatelser for 2020 på 3 363, noe som er litt høyere enn 2019. Denne økningen skyldes en økning for bygningstype Garasjer og uthus til boliger. De andre bygningstypene fortsetter å synke.

¹ Foreløpige tall grunnet etterslep i registreringen i Matrikkelen.