Statistikk innhold
Statistikk om
Byggeaktivitet i strandsonen
Statistikken omfatter arealbruk og byggeaktivitet i 100-metersbeltet langs hovedlandets kystlinje medregnet øyer med fastlandsforbindelse i form av bru eller bilferge. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Arealbruk i strandsonen, status per 1. januar. Prosent. Dekar.Last ned tabell som ...Arealbruk i strandsonen, status per 1. januar. Prosent. Dekar.
2005 2010 2015 2025 Strandsone påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark Andel 30,0 30,6 31,1 31,8 Areal 1 260 548 1 287 774 1 307 066 1 335 552 Potensielt tilgjengelig strandsone Andel 70,0 69,4 68,9 68,2 Areal 2 942 969 2 915 743 2 896 451 2 867 965 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Søknader om nye bygninger i 100-metersbeltet langs saltvann. AntallLast ned tabell som ...Søknader om nye bygninger i 100-metersbeltet langs saltvann. Antall
Søknader i alt (antall) Søknader innvilget i samsvar med plan (antall) Søknader innvilget med dispensasjon fra plan (antall) 2020 1 044 254 653 2021 1 561 414 962 2022 1 286 306 737 2023 990 254 573 2024 999 250 547 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Antall igangsettingstillatelser til bygging i strandsonen per år. Landet og fylkeLast ned tabell som ...Antall igangsettingstillatelser til bygging i strandsonen per år. Landet og fylke
2019 2020 2021 2022 2023 20241 Hele landet 4 359 4 568 4 322 3 624 2 613 2 116 Østfold 172 132 74 76 55 44 Akershus 99 102 94 89 54 43 Oslo 22 29 16 16 8 11 Innlandet2 Buskerud 17 34 8 22 13 6 Vestfold 136 172 149 116 90 67 Telemark 154 104 98 99 64 52 Agder 697 484 484 446 324 237 Rogaland 443 440 458 423 310 299 Vestland 935 959 969 788 651 581 Møre og Romsdal 445 517 463 424 310 235 Trøndelag - Trööndelage 454 594 570 361 289 232 Nordland - Nordlánnda 473 669 490 443 259 190 Troms - Romsa - Tromssa 217 256 390 268 131 83 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 95 76 59 53 55 36 1Tall er foreløpige pga. etterslep i Matrikkelen. 2Tall kan ikke forekomme. Ingen strandsone langs saltvann. Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Arealstatus i strandsonen og fordeling av tekniske inngrep. Status per 1. januar. Kommune. ProsentLast ned tabell som ...Arealstatus i strandsonen og fordeling av tekniske inngrep. Status per 1. januar. Kommune. Prosent
2025 Alle hellingsgrader Potensielt tilgjengelig strandsoneareal Bygningsnært areal < 50 m Dyrket mark Veiareal Jernbaneareal Ikke veldig stor helling (<25 grad) Veldig stor helling (>25) Halden 41,4 2,3 2,9 1,0 33,4 19,1 Moss 45,3 10,4 2,7 0,6 34,6 6,3 Sarpsborg 56,8 14,4 2,1 0,1 22,0 4,5 Fredrikstad 46,6 8,2 2,3 0,1 38,3 4,4 Hvaler 48,7 3,0 1,1 0,0 41,8 5,5 Råde 41,5 22,7 1,7 0,0 32,9 1,2 Bærum 60,6 0,1 5,3 0,1 32,5 1,5 Asker 63,4 2,8 4,5 0,0 20,7 8,6 Nordre Follo 52,3 1,4 4,6 0,0 29,8 11,9 Nesodden 71,1 0,2 2,9 0,0 9,9 15,9 Frogn 70,8 1,7 2,7 0,0 13,7 11,0 Vestby 74,7 1,5 3,0 0,0 15,3 5,5 Ås 61,1 4,4 5,7 0,0 19,8 9,0 Oslo 56,4 0,4 10,9 1,3 27,6 3,3 Drammen 58,6 5,7 8,0 1,0 22,6 4,2 Lier 32,9 26,3 3,1 0,5 35,3 2,0 Horten 37,8 3,0 4,2 0,0 48,7 6,3 Holmestrand 53,5 10,2 5,6 0,0 22,0 8,8 Tønsberg 43,2 15,1 5,1 0,0 35,5 1,1 Sandefjord 50,0 11,1 2,6 0,0 28,9 7,5 Larvik 45,1 8,1 2,4 0,1 37,1 7,4 Færder 60,3 5,4 2,4 0,0 26,4 5,4 Porsgrunn 57,3 2,2 3,9 0,2 21,9 14,5 Skien 50,4 2,5 5,8 1,9 23,9 15,6 Bamble 55,3 1,6 3,1 0,0 28,3 11,8 Kragerø 47,8 2,6 1,5 0,0 30,7 17,4 Risør 41,5 2,5 1,7 0,0 27,5 26,7 Grimstad 40,3 6,6 2,0 0,0 37,3 13,9 Arendal 57,5 2,1 3,2 0,0 27,2 10,0 Kristiansand 50,1 2,3 3,8 0,1 28,7 15,1 Lindesnes 36,5 4,8 2,5 0,0 30,7 25,5 Farsund 19,2 6,2 1,9 0,0 32,9 39,8 Flekkefjord 27,8 4,2 2,0 0,1 16,5 49,4 Tvedestrand 53,4 1,2 2,3 0,0 24,4 18,7 Lillesand 44,9 3,0 1,9 0,0 34,6 15,4 Lyngdal 22,9 5,6 2,3 0,0 27,5 41,7 Kvinesdal 14,8 7,5 2,2 0,0 17,1 58,4 Eigersund 25,3 12,5 2,4 0,2 42,6 16,9 Stavanger 25,1 30,2 2,6 0,2 31,6 10,5 Haugesund 32,7 13,3 3,6 0,0 37,9 12,6 Sandnes 28,1 4,4 1,8 0,2 16,7 48,9 Sokndal 19,5 3,2 1,4 0,0 25,2 50,6 Hå 10,3 24,4 0,8 0,0 59,8 4,7 Klepp 6,2 28,5 0,5 0,0 62,8 2,0 Gjesdal 5,9 8,2 1,0 0,0 8,7 76,2 Sola 22,5 36,9 2,4 0,0 36,0 2,2 Randaberg 31,6 31,7 2,2 0,0 33,8 0,7 Strand 30,6 13,2 2,7 0,0 26,6 26,9 Hjelmeland 17,4 10,9 1,9 0,0 19,8 50,0 Suldal 13,8 7,8 1,4 0,0 19,7 57,3 Sauda 29,1 1,2 4,0 0,0 16,0 49,7 Kvitsøy 12,1 63,9 2,0 0,0 21,0 1,0 Bokn 10,2 17,0 1,4 0,0 59,2 12,3 Tysvær 23,9 14,6 1,9 0,0 40,8 18,7 Karmøy 34,1 23,0 2,7 0,0 33,0 7,1 Utsira 6,0 15,9 0,6 0,0 66,5 11,1 Vindafjord 25,0 16,7 2,5 0,0 29,5 26,3 Bergen 60,8 4,7 5,7 0,4 16,1 12,2 Kinn 18,4 10,4 2,8 0,0 33,0 35,4 Etne 19,8 14,0 2,5 0,0 16,9 46,9 Sveio 23,2 10,7 1,6 0,0 44,8 19,8 Bømlo 18,2 5,2 1,5 0,0 48,5 26,6 Stord 27,0 7,7 2,6 0,0 41,0 21,7 Fitjar 29,5 5,8 2,0 0,0 38,2 24,5 Tysnes 19,4 7,4 1,4 0,0 38,4 33,4 Kvinnherad 20,0 13,0 2,7 0,0 32,5 31,8 Ullensvang 24,3 19,5 6,0 0,0 16,5 33,7 Eidfjord 10,2 3,2 4,3 0,0 13,0 69,4 Ulvik 11,9 11,5 3,6 0,0 10,8 62,3 Voss 9,1 8,6 3,7 0,0 13,2 65,3 Kvam 30,9 15,6 5,3 0,0 15,2 33,0 Samnanger 32,0 9,1 3,1 0,0 23,2 32,6 Bjørnafjorden 32,7 8,2 2,6 0,0 27,8 28,6 Austevoll 19,3 3,8 1,5 0,0 48,2 27,2 Øygarden 28,1 5,3 1,8 0,0 45,8 19,0 Askøy 47,6 6,2 3,4 0,0 27,1 15,7 Vaksdal 14,1 6,5 2,3 0,6 10,5 66,0 Modalen 7,0 4,5 1,3 0,0 14,1 73,1 Osterøy 26,3 9,5 2,4 0,0 15,9 45,9 Alver 21,4 12,3 1,7 0,0 41,4 23,2 Austrheim 20,1 10,6 1,7 0,0 51,2 16,5 Fedje 27,2 11,4 1,9 0,0 48,5 10,9 Masfjorden 15,8 7,3 2,0 0,0 33,5 41,5 Gulen 11,6 9,0 1,9 0,0 53,5 24,1 Solund 6,6 5,4 0,7 0,0 46,4 40,8 Hyllestad 11,4 12,5 2,2 0,0 40,7 33,2 Høyanger 15,0 12,2 4,0 0,0 20,2 48,7 Vik 12,1 13,2 2,9 0,0 10,5 61,3 Sogndal 12,9 17,6 3,8 0,0 15,4 50,3 Aurland 8,4 6,9 1,8 0,1 9,4 73,4 Lærdal 6,3 3,8 3,1 0,0 8,4 78,3 Årdal 8,5 3,2 3,2 0,0 9,7 75,3 Luster 14,7 13,3 3,3 0,0 11,7 56,9 Askvoll 11,6 21,5 1,9 0,0 45,1 19,9 Fjaler 16,6 18,8 2,2 0,0 42,6 19,8 Sunnfjord 18,1 24,0 4,1 0,0 14,8 39,1 Bremanger 10,4 14,9 2,8 0,0 30,7 41,2 Stad 13,9 19,6 3,5 0,0 23,9 39,1 Gloppen 13,9 18,6 3,9 0,0 12,3 51,4 Stryn 18,8 11,3 5,3 0,0 13,9 50,7 Kristiansund 34,4 11,5 3,2 0,0 35,9 15,0 Molde 19,3 17,0 3,0 0,0 39,5 21,2 Ålesund 31,2 12,5 3,4 0,0 39,4 13,5 Vanylven 16,3 42,9 5,7 0,0 24,2 10,9 Sande 16,1 28,6 3,1 0,0 35,5 16,8 Herøy (Møre og Romsdal) 24,4 14,1 3,2 0,0 37,9 20,4 Ulstein 20,3 17,6 3,1 0,0 42,9 16,1 Hareid 25,8 6,2 3,9 0,0 37,8 26,2 Ørsta 14,8 19,6 4,6 0,0 16,1 44,8 Stranda 5,5 1,6 0,9 0,0 4,9 87,1 Sykkylven 25,0 15,7 3,4 0,0 20,2 35,7 Sula 34,4 15,9 3,8 0,0 29,1 16,8 Giske 16,1 30,9 2,6 0,0 45,1 5,3 Vestnes 23,0 28,8 3,5 0,0 32,5 12,2 Rauma 15,7 23,8 5,2 0,2 24,3 30,7 Aukra 14,9 17,4 1,5 0,0 56,9 9,3 Averøy 19,8 16,3 2,0 0,0 51,7 10,3 Gjemnes 14,5 30,8 3,7 0,0 31,7 19,3 Tingvoll 18,3 16,6 2,3 0,0 30,0 32,9 Sunndal 16,1 11,1 3,4 0,0 22,6 46,9 Surnadal 25,7 21,0 3,3 0,0 21,1 28,9 Smøla 10,3 10,8 1,3 0,0 75,2 2,3 Aure 15,1 14,2 2,0 0,0 44,5 24,3 Volda 13,3 17,5 4,3 0,0 13,8 51,1 Fjord 6,4 3,3 2,3 0,0 8,6 79,4 Hustadvika 15,5 29,9 1,9 0,0 47,8 5,0 Haram 12,4 24,6 2,1 0,0 52,7 8,1 Trondheim - Tråante 34,5 24,3 5,2 1,1 25,6 9,4 Steinkjer 23,6 26,3 3,9 0,2 26,8 19,1 Namsos - Nåavmesjenjaelmie 13,6 10,0 1,6 0,1 42,5 32,3 Frøya 17,5 7,2 1,3 0,0 63,9 10,1 Osen 7,3 7,4 1,6 0,0 40,3 43,5 Melhus 10,3 53,1 3,1 0,0 31,7 2,0 Skaun 39,2 13,4 7,9 0,0 17,8 21,7 Malvik 47,7 10,0 4,8 4,0 27,8 5,9 Stjørdal 22,6 20,0 4,5 1,4 40,9 10,7 Frosta 23,8 33,5 2,7 0,0 30,6 9,4 Levanger - Levangke 29,8 25,4 2,8 0,1 25,8 16,0 Verdal 28,3 19,1 3,3 0,1 47,3 1,9 Høylandet 2,4 20,7 3,3 0,0 38,1 35,4 Overhalla 8,5 41,5 1,6 1,2 35,7 11,5 Flatanger 10,7 9,1 1,2 0,0 44,1 34,9 Leka 4,7 13,7 0,6 0,0 71,6 9,4 Inderøy 23,5 20,7 2,4 0,0 30,0 23,4 Indre Fosen 22,5 27,3 3,3 0,0 23,7 23,2 Heim 21,5 16,7 3,0 0,0 32,1 26,7 Hitra 18,4 9,0 1,5 0,0 51,9 19,2 Ørland 15,3 30,2 1,7 0,0 41,1 11,7 Åfjord 14,6 15,6 2,0 0,0 44,1 23,7 Orkland 18,9 13,3 2,7 0,0 30,1 35,0 Nærøysund 8,4 11,6 1,1 0,0 55,7 23,1 Bodø 14,1 10,3 2,0 0,1 47,3 26,1 Narvik 18,3 6,0 2,2 0,1 40,0 33,5 Bindal 6,2 5,9 1,4 0,0 47,9 38,6 Sømna 8,6 25,0 1,6 0,0 39,2 25,6 Brønnøy 10,6 13,5 1,2 0,0 48,6 26,0 Vega 6,6 9,8 0,8 0,0 74,5 8,3 Vevelstad 6,3 13,2 0,8 0,0 43,1 36,5 Herøy (Nordland) 20,2 27,0 1,8 0,0 47,4 3,6 Alstahaug 9,9 20,7 1,1 0,0 57,2 11,0 Leirfjord 15,0 15,4 1,7 0,0 36,4 31,5 Vefsn 11,1 5,0 1,6 0,5 40,1 41,7 Dønna 9,7 19,1 1,1 0,0 59,7 10,5 Nesna 9,3 28,9 1,5 0,0 42,1 18,2 Hemnes 18,6 9,7 2,8 0,9 33,1 34,9 Rana - Raane 24,3 12,8 3,3 0,6 30,3 28,7 Lurøy 18,5 11,7 1,9 0,0 48,8 19,1 Træna 26,9 6,4 2,4 0,0 47,7 16,5 Rødøy 8,1 7,0 1,0 0,0 49,2 34,7 Meløy 14,9 12,6 2,4 0,0 37,6 32,6 Gildeskål 14,8 9,9 1,7 0,0 52,7 20,8 Beiarn 6,8 6,5 1,0 0,0 37,0 48,7 Saltdal 16,2 9,4 4,5 1,2 23,1 45,6 Fauske - Fuossko 21,1 19,7 2,6 0,7 42,2 13,8 Sørfold - Fuolldá 10,3 5,6 1,5 0,0 43,9 38,7 Steigen 6,9 13,5 1,1 0,0 59,0 19,4 Lødingen 11,5 8,1 1,6 0,0 60,4 18,4 Evenes - Evenássi 24,1 15,7 2,9 0,0 33,5 23,8 Røst 28,9 13,5 2,9 0,0 54,7 0,1 Værøy 9,1 5,5 1,5 0,0 48,8 35,1 Flakstad 10,0 9,7 2,2 0,0 46,2 31,9 Vestvågøy 15,3 18,0 2,0 0,0 53,7 11,0 Vågan 15,4 7,0 2,1 0,0 58,3 17,3 Hadsel 10,9 19,1 2,0 0,0 49,7 18,4 Bø (Nordland) 9,0 19,0 1,4 0,0 50,6 20,1 Øksnes 10,2 12,0 1,8 0,0 59,3 16,8 Sortland - Suortá 12,3 17,4 2,5 0,0 56,5 11,2 Andøy 9,0 17,1 1,8 0,0 67,7 4,4 Moskenes 11,7 2,3 1,2 0,0 33,2 51,7 Hábmer - Hamarøy 7,0 4,3 0,8 0,0 60,8 27,1 Tromsø 20,4 17,6 3,5 0,0 40,0 18,6 Harstad - Hárstták 19,8 18,3 3,1 0,0 40,8 18,0 Kvæfjord 15,3 23,8 3,5 0,0 39,1 18,4 Dielddanuorri - Tjeldsund 13,9 15,7 3,2 0,0 56,5 10,8 Ibestad 11,7 20,3 2,9 0,0 35,2 29,9 Gratangen - Rivtták 18,1 14,4 4,4 0,0 30,6 32,5 Loabák - Lavangen 27,1 24,6 3,7 0,0 18,7 25,8 Salangen 20,7 12,0 4,0 0,0 32,4 30,9 Målselv 20,4 23,0 2,5 0,0 37,5 16,6 Sørreisa 36,0 15,5 4,8 0,0 29,7 14,1 Dyrøy 14,4 23,3 2,1 0,0 32,6 27,6 Senja 14,3 12,5 2,3 0,0 47,1 23,7 Balsfjord 23,7 30,1 4,5 0,0 32,8 8,9 Karlsøy 13,8 10,3 2,5 0,0 54,8 18,6 Lyngen 13,1 19,7 2,2 0,0 41,3 23,8 Storfjord - Omasvuotna - Omasvuono 14,0 15,8 5,2 0,0 45,0 20,0 Gáivuotna - Kåfjord - Kaivuono 16,1 16,4 6,6 0,0 28,7 32,3 Skjervøy 8,6 7,6 2,1 0,0 53,1 28,7 Nordreisa - Ráisa - Raisi 13,3 16,8 2,7 0,0 47,1 20,1 Kvænangen 8,6 9,8 1,5 0,0 39,3 40,8 Alta 11,8 6,5 2,7 0,0 34,6 44,4 Hammerfest - Hámmerfeasta 7,6 3,1 1,2 0,0 40,8 47,4 Sør-Varanger 10,8 2,5 0,9 0,0 51,8 34,1 Vadsø 16,0 20,5 2,8 0,0 58,9 1,9 Loppa 8,0 4,3 1,5 0,0 46,7 39,5 Hasvik 3,8 1,4 0,4 0,0 42,1 52,3 Måsøy 5,0 2,1 0,7 0,0 49,8 42,4 Nordkapp 5,5 1,3 0,8 0,0 43,7 48,6 Porsanger - Porsángu - Porsanki 6,1 5,4 2,0 0,0 70,2 16,2 Lebesby 4,7 2,3 0,8 0,0 52,2 40,0 Gamvik 5,2 1,6 0,5 0,0 42,8 49,8 Deatnu - Tana 6,0 4,4 1,0 0,0 54,5 34,1 Berlevåg 4,8 0,8 1,4 0,0 71,9 21,1 Båtsfjord 6,7 0,4 0,8 0,0 68,7 23,4 Vardø 9,0 2,8 1,5 0,0 79,5 7,2 Unjárga - Nesseby 6,8 11,4 1,7 0,0 71,2 8 454 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Arealstatus i vassdragssonen og fordeling av tekniske inngrep. Status per 1. januar. Fylke. Prosent.Last ned tabell som ...Arealstatus i vassdragssonen og fordeling av tekniske inngrep. Status per 1. januar. Fylke. Prosent.
2025 Potensielt tilgjengelig vassdragssoneareal Bygningsnært areal < 50 m Dyrket mark Veiareal Jernbaneareal Østfold 61,8 8,7 28,0 1,3 0,1 Akershus 65,9 10,3 21,9 1,7 0,2 Oslo 72,2 18,4 4,8 3,6 1,0 Innlandet 85,6 5,1 8,2 1,0 0,1 Buskerud 84,5 7,2 6,9 1,3 0,1 Vestfold 57,7 7,5 33,1 1,7 0,0 Telemark 89,7 5,4 3,8 1,0 0,0 Agder 87,9 5,3 5,7 1,1 0,0 Rogaland 81,2 4,2 13,7 0,9 0,0 Vestland 87,6 4,0 7,5 0,8 0,0 Møre og Romsdal 83,8 4,5 10,7 1,0 0,0 Trøndelag - Trööndelage 90,0 3,1 6,2 0,7 0,0 Nordland - Nordlánnda 93,8 2,6 3,1 0,4 0,0 Troms - Romsa - Tromssa 93,6 2,6 3,4 0,5 0,0 Finnmark - Finnmárku - Finmarkku 97,6 1,3 0,9 0,2 0,0 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Arealstatus i hundremeterssonen rundt de seks største innsjøene. Status per 1. januar. ProsentLast ned tabell som ...Arealstatus i hundremeterssonen rundt de seks største innsjøene. Status per 1. januar. Prosent
2025 Potensielt tilgjengelig vassdragssoneareal Bygningsnært areal < 50 m Dyrket mark Veiareal Jernbaneareal Mjøsa 50,8 21,5 22,4 4,2 1,1 Femunden 90,8 8,0 0,8 0,4 0,0 Randsfjorden 42,4 21,3 33,0 3,0 0,3 Røssvatnet 78,0 12,0 8,4 1,5 0,0 Snåsavatnet 66,0 10,6 20,7 1,8 0,9 Tyrifjorden 46,2 32,2 18,2 2,8 0,6 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 1. oktober 2025.
Bygningspåvirket kystlinje : Kystlinje som er berørt av påstående bygning, definert ved den delen av kystlinjen som er innen 100 meter fra bygningens senterpunkt-koordinat.
Bygning : Statistikken omfatter alle hovedbygg (ikke på/tilbygg) større enn 15 m 2 som har fått igangsettingstillatelse til bygging og som ikke er meldt revet, brent eller utgått på annen måte, alle bygninger i Matrikkelen. Dette omfatter både bolighus, hytter, næringsbygninger, uthus og naust m.m. Kaier, brygger, stupetårn, m.m. er ikke regnet med, og det finnes heller ingen sentral oversikt over dette.
Som hovedregel gjelder det at frittstående bygningsenheter skal ha egne bygningsnummer. Sammenbygde enheter kan tildeles hvert sitt bygningsnummer når bygningsdelene kan rives uavhengig av hverandre.
Rekkehus der hver boligenhet ligger på grunnen tildeles ett bygningsnummer for hver bolig. Vertikaldelt tomannsbolig der boenhetene er likeverdige skal tildeles et bygningsnummer for hver enhet. Derimot skal horisontaldelt tomannsbolig, firemannsbolig og større boligbygg der boenhetene ligger over hverandre tildeles ett bygningsnummer for hele bygget.
Igangsettingstillatelse: Kommunene gir igangsettingstillatelse i det at rammene rundt et bygningstiltak er godkjent og tiltaket er ferdig prosjektert. Når arbeidene er utført må det søkes om ferdigattest.
Dispensasjon: Fritak fra å følge lov eller forskrift. Dispensasjon kan gis når loven hjemler for dette, og når særlige grunner foreligger, med mindre annet er fastsatt i vedkommende bestemmelse. Bygging i strandsonen utenom regulerte områder og byer/tettsteder krever dispensasjon. Ifølge PBL-85 § 7, første avsnitt, kunne myndighetene under visse forhold dispensere fra bestemmelser i plan- og bygningsloven.
Innsigelse: En innvending eller protest fra en offentlig myndighet til et planforslag som er sendt ut på høring. Innsigelsesinstituttet er opprettet for å sikre at nasjonale og regionale interesser ivaretas i den kommunale i planleggingen. Dersom innsigelse ikke tas til følge eller det ikke oppnås enighet, avgjøres innsigelsen i departementet.
Kystlinje: Overgangen mellom sjø og land ved midlere høyvannslinje. (Se forklaring om datagrunnlag under Datakilder og utvalg)
Strandsone: Areal 100 meter vinkelrett inn over land fra kystlinjen, målt i horisontalplanet. Vannflater på land er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i strandsonen.
Vassdragssone: Areal 100 meter vinkelrett inn over land fra innsjøer og større elver, målt i horisontalplanet. Vannflater på land er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i vassdragssonen.
Potensielt tilgjengelig strandsone-/vassdragssoneareal: areal som ikke er bygningsnært, det vi si nærmere enn 50 meter fra nærmeste bygg. ikke dyrket mark, eller beslaglagt vei eller jernbaneareal. Øyer uten fastlandsforbindelse i form av bru eller bilferge er ikke medregnet. Vannflater er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i strandsonen.
Bygningsnært areal (<50 meter): Strandsoneareal som bebygget (bygningers grunnflate uansett bygningstype) eller ligger 50 meter fra ytterveggen til følgende bygningstyper:
- Alle typer boliger med unntak av naust, båthus og sjøbuer. Argumentet for å ikke inkludere naust, båthus og sjøbuer er at området rundt disse i hovedsak er tilgjengelige for allmennheten store deler av året.
- Industribygninger.
- Hotellbygninger, men ikke andre bygninger for overnatting eller restaurantbygning, siden de to sistnevnte anses å være tilgjengelige for allmennheten.
I bygningsnært areal (< 50 meter) regnes ikke arealer som er opparbeidet eller utilgjengelige av andre årsaker som for eksempel bratthet.
Dyrket mark: Arealer som dyrkes for jordbruk (fulldyrket jord, overflatedyrket jord, innmarksbeite)
Veiareal: I hovedsak er det benyttet flater fra FKB vei. Der dette ikke er mulig er det brukt bufrede veier fra Vbase. Følgende bufferbredder er benyttet:
Europaveg, 4,5 meter fra midtlinje, totalt 9 meter.
Riksveg, 3,5 meter fra midtlinje, totalt 7 meter.
Fylkesveg, 2,5 meter fra midtlinje, totalt 5 meter.
Kommunal veg, 2 meter fra midtlinje, totalt 4 meter.
Jernbaneareal: Områder innenfor 6 meter fra midtlinjen på en enkelsporet jernbane eller 11 meter fra midtlinjen på en flersporet jernbane.
Vassdrag: Innsjøer og større elver. For beregningene bruker vi hovedvassdrag som presisert under "Datakilder og utvalg" ovenfor og legger disse sammen med innsjødata fra FKB.
Differensiert forvaltning av strandsonen: For å gjøre en differensiert forvaltning av strandsonen lokalt og regionalt mulig ble det i 2011 opprettet nye planretningslinjer. Det innebærer en sterkere geografisk differensiering, hvor vernet er strengest i sentrale områder der presset på arealene er kraftig. Strandsonen er delt i tre hovedområder langs kysten. Denne inndelingen gjenspeiler graden av utbyggingspress:
A. Kystkommunene i Oslofjordregionen t.o.m. Telemark
B. Andre områder der presset på arealene er stort
C. Områder med mindre press på arealene
Byggeaktivitet i strandsonen
426 Seksjon for eiendoms-, areal- og primærnæringsstatistikk
Kommuner, fylker, landet
Årlig
Ingen
Data er lagret på NT server som SAS-, XLS- og ESRI filgeodatabase filer.
SSB har siden 2003 utgitt offisiell statistikk for andel bygningspåvirket kystlinje og antall bygninger i strandsonen. I tillegg begynte SSB i 2003 å presentere tall for dispensasjonspraksis i 100-metersbeltet fra KOSTRA rapporteringen om fysisk planlegging i kommuner og fylkeskommuner. Formålet med strandsonestatistikken er å følge endringer i arealbruken langs kysten samt kommunenes praksis m.h.t. dispensasjoner i strandsonen.
Stortingsmelding nr. 26 2006-2007: ´´Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand´´ inneholdt følgende strategiske mål for friluftsliv i miljøvernpolitikken: ´´ Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig .´´
Direktoratet for naturforvalting fulgte opp målsettingen gjennom å utvikle en metodikk for å tallfeste ett av nøkkeltallene under resultatmål 2RM3: ´´Andel av arealet i 100-metersbeltet langs kysten fra svenskegrensa til og med Hordaland som er tilgjengelig´´. På oppdrag fra Direktoratet for naturforvalting utviklet Geodatasenteret AS gjennomførte et prøveprosjekt i Vest-Agder.
I løpet av 2007 og 2008 så Direktoratet for naturforvalting og SSB på mulighetene for å tilpasse metodikken for hele Norge.
SSB publiserte statistikk over tilgjengelighet i strandsonen for første gang 26. juni 2009.
I juli 2009 trådte den nye plandelen i ny plan- og bygningslov i kraft og inkluderer en ny paragraf om byggeforbud som også omfatter vassdrag. For å gjenspeile forandringene langs vassdragene valgte SSB i 2010 å produsere statistikk for andelen bygningspåvirket vassdragslinje og antall bygninger i 100-metersbeltet langs vassdragene.
I september 2011 videreutviklet SSB tilgjengelighet statistikken ytterligere. Der den nye statistikken legger vekt på arealstatus i strandsonen. Formålet med denne endringen er å vise endringer i arealbruk over tid og virkningen av dette for allmennhetens tilgang. Fysiske hindre (bratthet) ble da skilt ut i en egen kategori i statistikkbanken.
Formålet med statistikken er å følge endringer i arealbruken langs kysten, samt kommunenes praksis mht. dispensasjoner i strandsonen og langs vassdragene, med utgangspunkt i det generelle byggeforbudet gitt i Plan- og bygningsloven-2008 §1-8 . Statistikken viser også til andelen av arealet i strandsonen som er tilgjengelig for allmennheten. Tilgjengelighet er i samsvar med Nasjonalt resultatmål 1.4.3.1 fra Stortingsmelding nr. 26 2006-2007: Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.
Statistikken er tilpasset informasjonsbehov hos allmennheten og i offentlig forvaltning. Statistikken kan danne en basis ved forskning og analyse av effekten av beslutninger i plan- og byggesaker.
Statistikken har sammenheng med statistikken over Arealbruk og arealressurser: http://www.ssb.no/arealstat/ , http://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/statistikker/byggeareal/ og KOSTRA: http://www.ssb.no/emner/01/01/20/fysplan/
Bruker registeropplysninger ( Statistikkloven §3.2).
Ingen
Statistikken omfatter 100-metersbeltet langs hovedlandets kystlinje medregnet øyer med fastlandsforbindelse i form av bru eller bilferge. I tillegg er 100-metersbeltet rundt større elver og innsjøer med i statistikken.
Kun bygninger som registreres i Norges offisielle eiendomsregister, Matrikkelen, inngår i statistikken. Dvs. at brygger, gjerder og andre bebyggelseselementer blir ikke statistikkført. Dermed vil kun bygninger som settes opp i henhold til lov og regelverk bli fanget opp i statistikken.
For å kunne tallfeste nøkkeltallet og tilgrensende statistikk årlig på en kostnadseffektiv måte der det hensiktsmessig å utnytte eksisterende kartdatabaser og ajourførte registre. Strandsonestatistikken er basert på følgende grunnlagsdata fra Norge Digitalt.
Matrikkelen: De viktigste datakildene for strandsonestatistikken er bygningsregistret i Matrikkelen som er benyttet gjennomgående i all strandsonestatistikk.
Felles kartbase (FKB): Kystlinjen i statistikken over arealstatus i strandsonen er basert på ny kystkontur fra Statens Kartverk. Vannflate-temaet i FKB er også benyttet i bygningsstatistikken over vassdragene som beskrevet lengre ned i kapittelet.
Bygninger (flater) fra FKB sammen med bygningsdata fra Matrikkelen utgjør datagrunnlaget for bygninger.
På samme måte utgjør veier fra FKB i kombinasjon med veier fra Veidatabasen veitemaet som er benyttet.
I tillegg til de tre datasettene ovenfor er statistikken over arealstatus i strandsonen basert på følgende datagrunnlag:
Arealressurs kartdata (AR5) fra Norsk institutt for skog og landskap
Veidatabase fra Statensvegvesen
Høydedata, Digital terrengmodell (DTM) fra Statens kartverk: Landsdekkende terrengmodell med 10 metersoppløsning ligger til grunn for bratthetsdataene
Tettstedsavgrensning: fra Statistisk sentralbyrå
Vassdragsstatistikken benytter seg av de tre øverst beskrevne datasettene, tettstedsavgrensingen fra SSB og elvedata fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
For å tallfeste arealstatus og antall bygninger i 100-metersbeltet rundt vassdragene er hovedvassdrag valgt ut. For å skille ut hovedvassdragene fra mindre vassdrag er elvedata fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) benyttet. NVE benytter seg av det internasjonale elveordensystemet Strahler ved registrering av elver. Strahlerorden baserer seg på å gi alle tilløpselver nr 1, der to 1-ere møtes blir nedstrøms elv 2, der to 2-ere møtes blir nedstrøms elv 3 og så videre.
SSB benytter seg av elver med Strahlerkode tre eller større. For innsjøer benytter SSB vannflate-data fra Felles kartbase (FKB).
Kommunenes dispensasjonspraksis samles inn via KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) .
Ikke utvalgstelling, men registerbruk. For data samlet inn via KOSTRA spørres totalpopulasjonen, men det kan være frafall.
Basert på kart, registre og bruk av geografiske informasjonssystemer (GIS) og innsamling via KOSTRA-systemet.
Rutiner ved registrering hos kommuner og kontroller utført av Statens kartverk . KOSTRA omfattes av revisjonsrutinene for KOSTRA ´´Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø´´. Rutiner for innhenting og revisjon av tallene er dokumentert i Notater 2006/50. Bygging i strandsona. Metode og resultater samt i https://utmark.org/portals/utmark/utmark_old/utgivelser/pub/2012-1/Nordbeck_Utmark_1_2012.html
Arealstatus i strandsonen
Arealstatus i strandsonen beregnes ut fra terreng, veistrekninger, jernbanestrekninger, dyrket markarealer, bygninger og kystlinje. Statistikken gir kun tall for arealstatus i strandsonen på fastland eller på øyer med bru- eller bilferjeforbindelse. I statistikken over arealstatus benytter vi oss delvis av arealbruksdata fra SSBs arealbruksarbeid:
- Vei er en sammensetning av maksimalt veiareal basert på veisituasjon fra FKB og Vbase. Vbase brukes bare for strekninger der FKB vei ikke finnes. For å danne flater av linjetemaet Vbase bruker vi gjennomsnittsveibredder per veitype, utledet fra fra NVDB og FKB vei. Veiareal omfatter Europa-, Riks-, Fylkes- og Kommunalvei og ikke privat eller skogsvei. Veiarealet omfatter kun ut til veidekkekant ikke veiskulder, grøft eller fortau.
- Jernbaneområder innenfor 6 meter fra midtlinjen på en enkelsporet jernbane eller 11 meter fra midtlinjen på en flersporet jernbane.
- Bygningsdatasettet er en kombinasjon av data fra FKB bygninger og Matrikkelen. Populasjonen er bestemt av Matrikkelen, men der det er mulig tildeles bygningene bygningsomriss fra FKB bygninger. Der det ikke er mulig brukes bygningspunktet og arealopplysningene fra Matrikkelen.
- Arealer som ligger nærmere 50 meter fra boliger, industri eller hotell.
- Arealer som dyrkes for jordbruk (fulldyrket jord, overflatedyrket jord, innmarksbeite)
Arealbruksflatene ovenfor legges deretter over hverandre geografisk og kombineres med:
- Områder med ulik helling : Liten helling < 3, Noe helling 3-10, Stor helling 10-25 og Veldig stor helling > 25 grader
- Det totale landarealet i strandsoneområdet (100-metersbeltet langs kystlinjen). Dette areal omfatter ikke vannflater.
Under den geografiske sammenslåingen av dataene er de ulike datalagene plassert ovenpå hverandre i en bestemt rekkefølge for å unngå dobbelregning av de ulike arealbrukskategoriene. Nederst i rekken ligger bygningsnære arealer (<50 m) som dekkes av arealbrukskategorier i følgende rekkefølge nedenfra og opp: dyrket mark, vei og øverst jernbane.
Arealstatus i vassdragssonen
Arealstatus i strandsonen beregnes på samme måte som for strandsonen. Forskjellen her er at SSB genererer vassdragssonen basert metoden beskrevet under «datakilder og utvalg» i stedet for å hente en ferdig strandsone fra Kartverket.
Endringer i arealbruk
På grunn av masseregistrering av dyrket mark, vei- og jernbane de senere år vil beregninger av endringer bakover i tid ikke nødvendigvis vise til reelle endringer, men til kvalitetshevinger i det enkelte datagrunnlaget. Tidligere årganger av disse arealbrukskategoriene er derfor basert på tall for 01.01. i det aktuelle året.
Igangsettingstillatelser og etterslep i registrering
På grunn av etterslep i registreringen av igangsettingstillatelser fra kommunene presenteres foreløpige tall for antall igangsettingstillatelser i det siste år før publiseringen.
Igangsettingstallene i byggearealstatistikken bygger på datoer for når tillatelsene registreres av kommunene i Matrikkelen. At det gis en igangsettingstillatelse, innebærer ikke alltid at bygging settes i gang umiddelbart.
Statistikken over bygninger omfatter foreløpig ikke boliger som kommer til ved ombygging av eksisterende bygningsmasse (for eksempel nye boliger som kommer til ved at næringsareal blir gjort om til boligareal).
Nytt i 2025:
I 2025 ble koding av strandsone (fastland - øyer med fastlandsforbindelse - øyer) utført på nytt. Det har ført til endringer i areal av strandsonen i noen kommuner pga. oppdatert og forbedret datagrunnlag om bro- og fergeforbindelser.
Det er også gjort justeringer i bratthetsberegningene slik at det nå blant annet er mindre generaliserte bratthetsflater.
Ikke aktuelt.
Statistikken er sammenlignbar over tid og sted, men kvaliteten på Matrikkelen vil variere over tid. Flere kommuner foretar stadig opprydding i sine registre. Dette fører til at bygninger som året før ikke var klassifisert kan ha fått tildelt sin riktige bygningstype året etter. Likeledes kan en del bygninger som året før var feilklassifiserte ha fått tildelt sin riktige bygningstypekode året etter. Antallet registrerte bygninger i kommunene kan dermed endre seg fra år til år på grunn av dette oppryddingsarbeidet. For å ta hensyn til disse feilkildene reberegnes statistikken ut fra registeret siste år og året for igangsettingstillatelse. Kartdata for jernbane, vei og dyrket mark er også fra siste år.
Definisjonene i KOSTRA er endret over tid, særlig ved at fra og med 2003 gjaldt rapporteringen bare dispensasjon for nye bygninger, mens den i tidligere år også gjaldt alle dispensasjoner. Dette betyr at fra og med 2003 er statistikken mer enhetlig; både den registerbaserte og den KOSTRA-baserte delen tar utgangspunkt i nye bygninger. Innsigelse til kommunale planer av hensyn til strandsonen er rapportert i KOSTRA fra de enkelte kommunene fra og med kalenderåret 2004.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Notater / 18. desember 2015Tilgjengelighet i strandsonen og langs vassdragI 2006 publiserte SSB et notat med tittelen «Bygging i strandsonen» som beskrev en metode for å tallfeste byggeaktiviteten i strandsonen og andelen kystlinje som ligger innenfor 100 meter fra en bygning.
Artikkel / 20. desember 2021Arealbruk i din kommuneSSB har to nettsider med informasjon om hvordan arealet i Norges kommuner brukes. Nedenfor finner du lenkene til den interaktive datavisualiseringen «Indikatorer for arealprofiler» og faktasiden «Kommuneareal».
Artikkel / 3. juli 2018Bærum har landets dyreste sjøhytterDe høyeste hytteprisene finner man i Bærum kommune, der en hytte i 100-metersbeltet langs kysten kostet 9,2 millioner kroner i gjennomsnitt i perioden 2014–2017. Ser man på fylke, er derimot Telemark på pristoppen.
