Mesteparten av til utdanning er finansiert over offentlige budsjetter. Stats- og kommunalforvaltningen sto for henholdsvis 30 og 57 prosent av de løpende utgiftene til utdanning i 2019, viser nye tall fra Utdanningsregnskapet.

Kommunal og fylkeskommunal forvaltning har ansvaret for størsteparten av grunnskoler, videregående skoler samt voksenopplæring. Høyere utdanning, som universiteter og høgskoler, er hovedsakelig drevet av statsforvaltningen.

Hva går pengene til?

Den viktigste utgiftsarten er lønn til lærere og annet personell. I grunnopplæringen går 74 prosent av de løpende utgiftene til lønnsutgifter, mot henholdsvis 67 og 48 prosent i videregående skole og høyere utdanning. Særlig i høyere utdanning går en stor andel av utgiftene til produktinnsats og kapitalslit.

I tillegg til de løpende driftsutgiftene på 223 milliarder kroner, investerte utdanningssektoren for om lag 45,6 milliarder kroner i 2019. Mye av dette gikk til skolebygninger.

Hvilken type utdanning koster mest?

I 2019 ble snaut 40 prosent av de løpende utgiftene brukt på formål knyttet til obligatorisk grunnskole. 24 prosent gikk til høyere utdanning, mens 17 prosent gikk til videregående opplæring. Voksenopplæring og annen uformell utdanning, som språk- og musikkskole, stod for de resterende 19 prosent av de løpende utgiftene.

Figur 1 viser totale utgifter til utdanning fordelt på type utdanning.

Figur 1. Fordeling av utdanningsutgifter etter type utdanning. Prosent


Gjennomsnittsutgiftene per elev/student i grunn- og videregående skole og høyere utdanning var i overkant av 162 000 kroner i 2019. En elev i grunnskolen kostet vel 140 000 kroner, mens det ble brukt rett over 196 000 kroner på en elev i videregående skole. Tallet for en student i høyere utdanning var 190 000 kroner.

Høye tall i OECD-sammenheng

Norge leverer tall for utgifter til utdanning til OECD, for å kunne gjøre internasjonale sammenligninger. Tallene publiseres med et visst tidsetterslep. Tall for 2018 viser at Norge bruker mer penger over offentlige budsjetter på utdanning enn noen andre OECD-land, målt som andel av BNP. Tilsvarende ligger Norge helt i bunnen hva gjelder private utgifter til utdanning. Denne situasjonen har vært rimelig stabil over tid.

Investeringer i humankapital og realkapital

I noen sammenhenger blir det argumentert for at løpende utgifter til utdanning kan ses på som en investering i humankapital. For sammenligningens skyld utgjorde investeringene i realkapital i Fastlands-Norge omtrent 750 milliarder i 2019. «Investeringen» i humankapital i 2019 var altså i størrelsesorden rundt 30 prosent av investeringene i realkapital.