2019 var et år med få ekstraordinære hendelser i vær, økonomi og samfunn som kunne ha slått ut i forbruk i Norge. Nye tall fra Satellittregnskapet for turisme, viser at de norske husholdningene brukte 108 milliarder kroner på å feriere i Norge samt på transport og pakkereiser som tok dem ut av landet. Dette er en moderat nedgang på 1,6 prosent fra 2018. Her må det nevnes at 2018 var et særs godt år å være turist i eget land, slik at en nedgang var å forvente. Samtidig opplevde flere økt etterspørsel som etter båttransport og overnattingstjenester, mens pakketurer til utlandet gikk ned. Nordmenn har muligens oppdaget at Norge er deres nærmeste ferieland, samtidig som at kronekursen nok bidro i valget.

Kronekursen slår motsatt ut for turister som vil til Norge, og de fortsatte å strømme til. Når vi korrigerer for prisvekst, økte utlendingenes i Norge med solide 4,9 prosent fra 2018 til 2019. De brukte nesten 60 milliarder i 2019 i landet, og dette utgjorde over 30 prosent av samlet turistkonsum. Det er første gangen at de utenlandske turistene anslås å ha stått for over 30 prosent av samlet turistkonsum.

Betydelig næringer målt i sysselsetting

Det var 182 900 årsverk knyttet til reiselivsnæringene i 2019. Dette var 7,4 prosent av alle årsverkene i Fastlands-Norge. Målt i sysselsatte personer så var andelen 7,8 prosent Det vil si at reiselivsnæringene sysselsetter flere personer i deltid- eller sesongstillinger enn landet for øvrig.

Flest årsverk var det innen overnatting og servering, hvor nesten halvparten arbeider.

Andelen sysselsatte personer i reiselivsnæringene varierer fra fylke til fylke. Høyest var andelen i Troms og Oslo. I 2019 jobbet 1 av 10 innen disse næringene i begge disse fylkene.

Lønnsomheten henger etter

Lønnsomheten i reiselivsnæringene målt ved bruttoproduktet hadde en svak nedgang i 2019 og er beregnet til 127 milliarder kroner. Målt i faste priser var bruttoproduktet 0,2 prosent lavere enn året før.

I enkelte av reiselivsnæringene var det sterk prisvekst på kostnadssiden. Det gjelder bl.a. luft- og sjøtransport. I løpende priser økte bruttoproduktet med 5,9 prosent. Dermed økte reiselivsnæringenes andel av bruttonasjonalproduktet i Fastlands-Norge fra 4,1 prosent til 4,2 prosent.

Nedgangen i bruttoproduktet skyldes i stor grad luftfartsnæringen som falt med over 70 prosent målt i faste priser. Deres kraftige nedgang ble utjevnet med økt bruttoprodukt for overnatting og servering, samt fritid og kultur.

I underkant av 40 prosent av bruttoproduktet i reiselivsnæringene kom fra Oslo og Akershus i 2019. Dette utgjorde 5,7 prosent av det totale bruttoproduktet i Oslo. Den relative betydningen av reiselivsnæringene var tilsvarende høy i Troms. De øvrige fylkene er like i betydning, og har andeler på +/- ett prosentpoeng fra landsgjennomsnittet på 4 prosent.

Normalt publiseres turismesatellitten med foreløpige tall for én årgang. Disse utgår for 2020 da resultatene er for usikre. Grunnen er at de store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien, vanskeliggjør beregningene. Tall for 2020 kommer etter at endelig nasjonalregnskap foreligger.

Imens kan tall fra andre statistikker være til hjelp, som: overnattinger, lufttransport, sysselsetting, økonomi og foreløpig nasjonalregnskap. Disse er ikke detaljerte nok til å erstatte satellittregnskapet, men flere dekker overnatting og servering (nace 55 og 56) som utgjør en stor del av reiselivet.

I 2015 ble a-ordningen innført med påfølgende revisjon av sysselsettingstallene i 2018. I 2021 ble ytterligere endringer gjort og årsverkene for reiselivsnæringene er beregnet på ny tilbake til 2011. Det er især overnatting og servering som påvirkes med om lag 10000 nye årsverk. For mer informasjon, se avsnitt 4.6 i dokumentasjon om endelig årsregnskap 2019.