Selv om smittespredningen økte markert i september, var norsk økonomi i 3. kvartal først og fremst preget av gjenåpning og gradvis avvikling av smitteverntiltak. Gjeninnhentingen etter pandemien fortsatte med god styrke, og aktiviteten økte i hver av de tre månedene juli, august og september. Samlet endte veksten i BNP for Fastlands-Norge i 3. kvartal på 2,6 prosent, målt i faste priser og justert for normal sesongvariasjon.

─ Den høye veksten i 3. kvartal kan særlig tilskrives tjenestenæringer som var hardt rammet under pandemien, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.

Overnattings- og serveringsvirksomhet, transport, samt kultur, underholdning og annen tjenesteyting, hadde alle sterk oppgang.

Det var samtidig sterk vekst i sysselsettingen. Justert for normal sesongvariasjon økte antall sysselsatte med hele 61 600 personer fra 2. til 3. kvartal, tilsvarende 2,2 prosent. Veksten i sysselsettingen skjedde til tross for at det fortsatt var langt færre ikke-bosatte som arbeidet i Norge i 3. kvartal.

─ Gjenåpningen ga rask omstilling i norsk økonomi i sommer. Bedriftene økte produksjonen raskt, og sysselsettingen økte kraftig, sier Sletten.

Priser på en del varer økte sterkt i 3. kvartal. Det gjaldt blant annet en del varer som er viktige for norsk eksport. Særlig gassprisen økte, men også priser på råolje, metaller og elektrisk kraft. Olje- og gassproduksjonen økte, og dette førte til svært sterk vekst i norske eksportinntekter. Norge fikk et handelsoverskudd mot utlandet på hele 130 milliarder kroner i 3. kvartal målt i løpende priser, og oktobertallene for utenrikshandel tyder på videre økning.

─ Det var gode priser på mye norsk eksport, men den viktigste årsaken til handelsoverskuddet var høye priser på råolje og særlig gass, og at produksjonen av disse økte. Kvartalet illustrerer godt hvor stor betydning utvinningen har for norsk utenrikshandel, sier Pål Sletten.

Sterkest oppgang i tjenestenæringene

Tjenestenæringene som har blitt hardest rammet under pandemien bidro mest til oppgangen i fastlandsøkonomien i 3. kvartal. Etter at gjenåpningen startet for fullt i 2. kvartal, har innhenting i disse næringene drevet veksten i BNP Fastlands-Norge. I næringene hvor bruttoproduktet har kommet på linje med, eller over nivåene fra før pandemien, var utviklingen i 3. kvartal mer dempet.

Det var særlig overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur, underholdning og annen tjenesteyting samt transport utenom utenriks sjøfart som trakk opp aktiviteten i 3. kvartal. Samlet sett økte aktiviteten i tjenestenæringene 3,6 prosent i 3. kvartal, og bidro til å løfte BNP Fastlands-Norge 1,6 prosentpoeng. I 3. kvartal var bruttoproduktet i tjenestenæringene for første gang større enn før pandemien inntraff.

Næringsaggregatet annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg og anlegg, hadde en oppgang på 1,0 prosent i 3. kvartal. Mesteparten av veksten kan tilskrives et uvanlig godt makrellfiske i august. Industrien hadde derimot negativ utvikling i 3. kvartal, som følge av videre nedgang i den hardt rammede leverandørindustrien.

Bruttoproduktet i offentlig forvaltning steg 2,2 prosent i 3. kvartal. Statsforvaltningen vokste 2,4 prosent, og skyldes i hovedsak økt aktivitet ved sykehusene og i statlig administrasjon. Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen vokste 2,0 prosent i 3. kvartal, og ble trukket opp av økt aktivitet i omsorgstjenester og barnehager.

Utvinning av råolje og naturgass vokste kraftig gjennom kvartalet. Dermed økte samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, med 2,2 prosent fra august til september. I 3. kvartal endte veksten på 3,8 prosent sammenlignet med foregående kvartal. Samtidig fortsatte den sterke prisveksten på olje- og gass, som førte til at bruttonasjonalproduktet steg 12,3 prosent i løpende priser.

Konsum

Konsumet i husholdningene økte 1,1 prosent i september, som ga en samlet vekst på 5,4 prosent i 3. kvartal. Tjenestekonsumet steg 8,6 prosent i 3. kvartal, og var særlig drevet av overnatting- og restauranttjenester. Husholdningenes varekonsum økte 0,9 prosent sammenlignet med foregående kvartal. Kjøp av biler, klær og sko bidro mest til oppgangen, imens konsum av mat og alkohol bidro til å dempe veksten.

Samlet konsum i offentlig forvaltning steg 1,3 prosent i 3. kvartal. Konsumet i statsforvaltningen økte 1,9 prosent, og i kommuneforvaltningen økte konsumet 0,8 prosent.

Investeringer

Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge var om lag uendret fra 2. til 3. kvartal. Etter en nedgang i årets to første kvartaler, økte investeringene i offentlig forvaltning med 12 prosent. Annen vareproduksjon falt 19,1 prosent, og bidro mest til å dempe veksten. Husholdningenes boliginvesteringer falt i juli og august, og hentet seg noe inn igjen i september. Til tross for en sterk vekst i september, endte boliginvesteringene med en nedgang på 5,7 prosent i 3. kvartal.

Eksport og import

Sesongjusterte volumtall viste en oppgang på 6,5 prosent i eksporten sammenlignet med foregående kvartal. Eksport av olje og gass steg 6,1 prosent i 3. kvartal, og bidro mest til oppgangen. Tjenesteeksporten trakk også veksten opp og økte 9,9 prosent sammenlignet med 2. kvartal.

Samlet import økte om lag 6 prosent målt i faste priser, primært trukket opp av økt import av tjenester. Etter en nedgang i årets to første kvartaler, økte tjenesteimporten 18,1 prosent i 3. kvartal. Import av tradisjonelle varer samt skip, plattformer og fly bidro også til å trekke opp veksten. Import av olje og gass falt nærmere 65 prosent og bidro til å dempe veksten.

Som følge av den sterke prisveksten på råolje og naturgass, har Norges’ handelsbalanse og bytteforhold styrket seg betydelig. I løpende priser var eksporten 73 prosent høyere i 3. kvartal 2021 enn i samme periode året før. Importen steg 13,9 prosent i løpende priser sammenlignet med 3. kvartal 2020.

Sysselsetting

Utviklingen i sysselsettingen fra 2. til 3. kvartal gjenspeilet gjenåpningen av landet. I 3. kvartal var sysselsetting på om lag samme nivå som før pandemien. Samlet sysselsetting steg 2,2 prosent i 3. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. Overnattings- og serveringsvirksomhet samt kultur, underholdning og annen tjenesteyting bidro mest til oppgangen. I henhold til tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn var antallet i gruppen ikke-bosatte i 3. kvartal 2021 fortsatt et godt stykke under nivået fra tilsvarende kvartal i 2019.

Endelig nasjonalregnskap for 2019

Endelig nasjonalregnskap for 2019 publiseres samtidig med kvartalsvis nasjonalregnskap for 3. kvartal 2021. Vekst i BNP for Fastlands-Norge er nå anslått til 2,0 prosent fra 2018 til 2019, mot tidligere anslått 2,3 prosent. En fullstendig omtale av utviklingen i 2019 og av revisjonene finnes i pdf som er lenket til øverst i artikkelen.

Revisjoner

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.

De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2020 og 2021 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.

I forbindelse med publisering av tall for 3. kvartal 2021, er basisåret oppdatert med ny informasjon fra endelig nasjonalregnskap for 2019. Ny informasjon fra og med 1. kvartal 2019 er innarbeidet for alle kvartalene. Nedgangen i 2020 er revidert opp fra en nedgang på 2,5 til 2,3 prosent. 1. kvartal 2021 er oppjustert fra en nedgang på 1,0 til 0,7 prosent, og oppgangen i 2. kvartal er nedjustert fra 1,4 til 1,1 prosent. For nærmere omtale av revisjonene, se link til pdf øverst i artikkelen.

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.