Gjennom 2021 ble nedgangen under pandemien hentet inn. Oppgangen speilet gjenåpningen av samfunnet, og var særlig drevet av tjenestenæringene. Det var bratt vekst, og BNP for Fastlands-Norge økte hele 5,9 prosent fra bunnen i mars til en foreløpig topp i november 2021.

‒ Det var høyt smittetrykk og smitteverntiltak i starten og slutten av året, men de hadde mindre omfattende økonomiske konsekvenser i 2021 enn i 2020. I april startet den gradvise gjenåpningen av samfunnet, og aktiviteten i fastlandsøkonomien vokste hver måned fra april til og med november, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.

Tjenestenæringene har vært den store driveren bak ned- og oppgangene under pandemien, men næringer som har vært lite preget av pandemien ga også betydelige bidrag til årsveksten.

Gjennom pandemien har det dannet seg et bilde av en todelt økonomi. Tjenestenæringer med mye én-til-én kontakt, næringer som benytter mye utenlandsk arbeidskraft, samt turisme, reiseliv og kultur har blitt særlig hardt rammet av pandemien og smitteverntiltak. Varehandelen derimot, har hatt et stort oppsving som følge av husholdningenes endrede konsummønster og stengte grenser. Ikke-konjunkturelle næringer som tradisjonelt fiske og kraftproduksjon har også klart seg bra gjennom pandemien, og bidratt til veksten i fastlandsøkonomien.

Høye gasspriser ga høy vekst

Gjennom 2020 og 2021 har det tidvis vært svært høye priser på ulike råvarer og på internasjonale fraktrater. Prisene på energivarer har økt, og for Norge har det vært særlig viktig at gassprisen har hatt en bratt oppgang.

Det har ført til at samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart økte 21,5 prosent i løpende priser fra 2020 til 2021.

‒ Vi fikk i 2021 den høyeste veksten i nominelt BNP på flere tiår, høyere enn under oljeprissjokkene på 1970-tallet, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.

Hovedårsaken er en voldsom prisvekst på råolje og gass. Verdien av olje- og gasseksporten økte over 500 milliarder kroner fra 2020 til 2021, til et historisk høyt nivå. Handelsbalansen mot utlandet ble betydelig styrket.

Et nytt trekk i 2021 var at internasjonal prisvekst på energi slo ut i innenlandske priser på elektrisitet. Det førte til at både næringsliv og husholdninger fikk en betydelig økning i strømutgiftene.

For en fullstendig omtale av 2021, se PDF linket til øverst i artikkelen.

Nasjonalregnskap for 4. kvartal og desember 2021

I starten av desember ble det første tilfellet av omikron oppdaget i Norge. For å redusere belastningen på helsevesenet fra den svært smittsomme varianten av koronaviruset, ble nye smitteverntiltak innført. Dette førte til et fall i aktiviteten på 0,4 prosent i desember, som var særlig drevet av en nedgang i overnattings- og serveringsvirksomhet. I 4. kvartal økte BNP for Fastlands-Norge likevel 1,4 prosent.

‒ Nye tiltak ble innført i desember og vedvarte inn i januar. Dette påvirker den økonomiske utviklingen ved årsskiftet. Samfunnet har imidlertid blitt gjenåpnet nå, og forholdene for videre normalisering er dermed til stede, sier Sletten.

I 4. kvartal steg samlet BNP for Norge 8,1 prosent målt i løpende priser. Mesteparten av veksten kan tilskrives økte olje- og gasspriser. Aktiviteten i petroleumsvirksomheten steg 22,7 prosent målt i løpende priser fra 3. til 4. kvartal. Verdien av norsk eksport av råolje og naturgass mer enn doblet seg fra 4. kvartal 2021 sammenlignet med samme kvartal 2020. Dermed lå handelsbalansen mot utlandet på et historisk høyt nivå, på hele 257 milliarder kroner i 4. kvartal.

Figur 1. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Sum tre måneder, rullerende. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Figur 2. Bruttonasjonalprodukt og konsum i husholdninger. Månedlig. Sesongjustert. Volumindekser. 2019=100

Sterkest oppgang i tjenestenæringene

Aktiviteten i tjenestenæringene, inkludert boligtjenester, økte 2,8 prosent i 4. kvartal. Forretningsmessig tjenesteyting var den største bidragsyteren, og aktiviteten i næringen nærmet seg nivået før pandemien. De nye restriksjonene mot slutten av året bidro imidlertid igjen til at utsatte næringer ble rammet. Aktiviteten innen områder som transport og overnatting- og servering falt i desember.

Industrien hadde en nedgang på 0,9 prosent i fjerde kvartal. Næringsmiddelindustrien bidro mest til nedgangen. Denne tilbakegangen skyldes primært et usedvanlig sterkt tredje kvartal, drevet av foredling av fisk. Det var også en nedgang i oljeraffinering i fjerde kvartal.

Næringsaggregatet annen vareproduksjon, som omfatter primærnæringene, produksjon og distribusjon av elektrisk kraft og bygge- og anleggsvirksomheten falt 1 prosent i 4. kvartal. Fiske, fangst og akvakultur bidro mest til nedgangen. Dette skyldes i stor grad makrellen som ble fisket kvartalet før. Aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten økte i 4. kvartal, og bidro til å dempe nedgangen. Næringen ble tidligere på året rammet av mangel på arbeidskraft som følge av innreiserestriksjonene, men aktiviteten tok seg opp i 3. kvartal og fortsatte inn i 4. kvartal.

Bruttoproduktet i offentlig forvaltning økte 0,7 prosent i 4. kvartal. I statsforvaltningen steg aktiviteten 1,3 prosent, og ble trukket opp av økt aktivitet i statlig administrasjon og undervisning. Svakere aktivitet ved sykehusene gjennom kvartalet dempet oppgangen. Aktiviteten i kommuneforvaltningen hadde en svak vekst på 0,2 prosent, og ble trukket opp av undervisning og kulturaktiviteter, imens omsorgstjenester, barnehager og SFO bidro til å dempe veksten.

Aktiviteten i petroleumsvirksomheten og utenriks sjøfart falt 7,1 prosent målt i faste priser i 4. kvartal. I løpende priser hadde næringsaggregatet derimot en vekst på hele 22,7 prosent, som skyldes den enorme prisveksten på olje og gass.

Konsum

Husholdningenes konsum falt 2,9 prosent fra november til desember. Til tross for denne nedgangen, endte 4. kvartal med en vekst på 3,1 prosent. Varekonsumet falt 0,5 prosent i 4. kvartal, og ble trukket ned av mat- og drikkevarer. Tjenestekonsumet økte 5,2 prosent og var særlig drevet av vekst i fritidstjenestene og passasjertransport. Samlet sett steg husholdningskonsumet 4,8 prosent fra 2020 til 2021.

Konsum i statsforvaltningen økte 0,5 prosent i 4. kvartal og ble trukket opp av økt konsum av undervisningstjenester. I kommuneforvaltningen falt konsumet 0,2 prosent i 4. kvartal som primært skyldes en nedgang i pleie og omsorg og annen kommunal administrasjon. For året samlet sett, steg konsumet i offentlig forvaltning 3,9 prosent.

Investeringer

Etter et fall de første tre kvartalene, økte de samlede bruttoinvesteringene 4,2 prosent i 4. kvartal. Investeringene i offentlig forvaltning bidro mest til veksten, og steg 5,8 prosent. Etter en nedgang på 6,1 prosent i 3. kvartal, økte boliginvesteringene 4,3 prosent i 4. kvartal. Industri og bergverk samt andre tjenester bidro også til oppgangen. Samlet sett falt bruttoinvesteringene 0,3 prosent fra 2020 til 2021.

Eksport og import

Både eksport og import av varer økte i 2021, noe som ga tidenes største handelsoverskudd i 2021. Målt i faste priser økte eksporten 1 prosent i desember som skyldes en økning i eksport av olje og gass. Det var en nedgang i eksporten av tjenester, tradisjonelle varer, samt skip og plattformer. Ser man på 4. kvartal under ett, falt eksporten 2,6 prosent målt i faste priser. Vareeksporten alene falt 5,4 prosent i perioden, drevet av en nedgang i eksport av skip, plattformer og fly. Eksporten av elektrisk kraft dempet fallet i vareeksporten og økte nesten 40 prosent i fjerde kvartal. Tjenesteeksporten bidro også positivt med en vekst på 5,5 prosent.

Målt i løpende priser har det vært en solid vekst i eksport av olje og gass. Sammenlignet mot fjerde kvartal 2020 har eksportverdien økt 227 prosent. Økt etterspørsel og redusert tilbud har ført til skyhøye gasspriser i Europa, særlig i siste halvdel av 2021.

Samlet import falt 6 prosent i desember, drevet av en nedgang i import av tradisjonelle varer og tjenester. Det ble levert tre F-35 kampfly i desember som motvirker nedgangen i import på måned. Importen i fjerde kvartal sett under ett økte 1,1 prosent totalt. Tjenesteimporten økte mye i fjerde kvartal, i stor grad drevet av en økning i reisetrafikk som følge av lettelser i reiserestriksjoner. Til tross for en solid vekst de to siste kvartalene, er tjenesteimporten fortsatt under nivået man så før pandemien. Import av tradisjonelle varer gikk ned 3,1 prosent i fjerde kvartal. Det var særlig metaller og verkstedprodukter som bidro til nedgangen på kvartal.

Sysselsetting

Antall sysselsatte økte 1,4 prosent i 4. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. Forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet samt undervisning bidro mest til oppgangen. Antall ikke-bosatte lønnstakere var betydelig lavere i 4. kvartal 2021 sammenlignet med tilsvarende kvartal i 2019. Den foreløpige årsveksten i antall sysselsatte for 2021 er på 1,2 prosent.

Revisjoner

I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.

De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2020 og 2021 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.

Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier.

SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.