Norsk økonomi har vokst mer enn tidligere anslått. Det viser endelig nasjonalregnskap for 2022, som publiseres sammen med oppdatert foreløpig regnskap for perioden fra 1. kvartal 2023 til 3. kvartal 2024.
– Hovedbildet av rask vekst etter koronapandemien er bekreftet, men revisjoner viser at oppgangen var enda sterkere enn vi først anslo, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå.
Antall utførte timeverk i 2022 er samtidig revidert noe ned. Det innebærer at produktiviteten, målt som bruttoprodukt per timeverk, økte mer i 2022 enn tidligere beregnet.
Anslag for investeringene i næringslivet er revidert ned, spesielt blant tjenesteytende næringer.
I forbindelse med utarbeidelse av endelige tall for 2022, er basisåret for beregning av foreløpige tall endret. Det gir revisjoner i de foreløpige nasjonalregnskapstallene for 2023 og 2024.
– Revisjonene i nasjonalregnskapstall fra og med året 2022 illustrerer at foreløpige tall må tolkes varsomt, sier Sletten.
Noe sterkere vekst i fastlandsøkonomien i 3. kvartal
Tall for 3. kvartal 2024 er også publisert, og viser en Sesongjustering innebærer å korrigere for sesongbetingede mønstre som påvirker den økonomiske utviklingen i en gitt tidsperiode. Eksempler er ferie (utenom påskeferie) og julehandel. Kalenderjustering innebærer å korrigere for effekter av variasjon i antall virkedager i en gitt tidsperiode, for eksempel på grunn av når påsken faller. Med mindre annet oppgis er det sesong- og kalenderjusterte tall som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. vekst i Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land og beregnes ved å summere merverdien av alle varer og tjenester som produseres i landet. Det særnorske begrepet BNP Fastlands-Norge inkluderer merverdien av all norsk produksjon utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. på 0,5 prosent fra 2. kvartal 2024, målt i Faste priser (volum) betyr at kroneverdier er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i faste priser omtales ofte som reelt BNP. Løpende priser (verdi) betyr at kroneverdier ikke er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i løpende priser omtales ofte som nominelt BNP. Med mindre annet oppgis er det faste priser som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. .
– Veksten i 3. kvartal er noe høyere enn i foregående kvartaler i år, sier Sletten.
Samlet BNP inkludert petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart falt 1,8 prosent i 3. kvartal i år. Nedgangen skyldtes omfattende vedlikehold på sokkelen.
Høy vekst i industrien i 3. kvartal
Samlet vokste Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet. Produktinnsats er verdien av innsatsvarer og -tjenester som brukes i innenlandsk produksjonsaktivitet. Bruttoprodukt er merverdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet (produksjon fratrukket produktinnsats). Summen av bruttoproduktet fra all innenlandsk produksjonsaktivitet (pluss produktskatter minus produktsubsidier) summerer seg til bruttonasjonalproduktet (BNP).i industri og bergverk 2,3 prosent i 3. kvartal. Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri bidro mest, men maskinreparasjon og -installering vokste også mye. Industrien har vokst flere kvartaler på rad i 2024, men veksten i 3. kvartal var sterkere enn tidligere.
Fiske, fangst og akvakultur vokste hele 14 prosent i kvartalet, mye på grunn av vekst i makrellfisket. Den markerte veksten må imidlertid ses i sammenheng med lavt fangstvolum kvartalet i forveien.
Samtidig falt bruttoproduktet innen elektrisitetsproduksjon, som følge av lav vannkraftproduksjon i kvartalet.
Bygge- og anleggsvirksomheten gikk også ned i 3. kvartal. Bruttoproduktet i næringen har falt sammenhengende hvert kvartal siden 2. kvartal 2023. Den negative utviklingen skyldes i hovedsak nedgang i boligbyggingen.
Sysselsettingen økte i 3. kvartal
Antall sysselsatte har utviklet seg nokså flatt det siste året. I 3. kvartal 2024 økte antall sysselsatte personer med 0,2 prosent, korrigert for normal sesongvariasjon. Det var med det 16 800 flere sysselsatte enn samme kvartal i 2023.
Konsumet lite endret
Det samlede konsumet i husholdningene var lite endret fra 2. til 3. kvartal, men bildet var sammensatt. Bilkjøpene falt, etter et oppsving kvartalet før. Samtidig økte tjenestekonsumet og nordmenns konsum i utlandet. Holdes bilkjøp utenom, var konsumet i husholdningene i snitt for årets tre første kvartaler 1,1 prosent høyere enn i 2023.
Revisjoner av nasjonalregnskap for 2022
Revisjonen av 2022-regnskapet er litt større enn normalt. Vanligvis har årsveksten i BNP Fastlands-Norge blitt revidert i størrelsesordenen +/- 0,3 prosentpoeng fra siste foreløpige til endelig regnskap, se Helliesen (2019). Likevel er hovedbildet i økonomien som tidligere publisert. Se Økonomisk utsyn over året 2022 for en nærmere beskrivelse av den økonomiske utviklingen i Norge gjennom 2022.
Høy vekst og høye priser
Året 2022 var preget av to forhold. De siste restriksjonene fra koronapandemien ble hevet. Det la til rette for kraftig vekst i husholdningenes tjenestekonsum, næringenes produksjon og samlet sysselsetting.
Samtidig vokste prisene i økonomien kraftigere enn på flere tiår. Rekordhøy prisstigning på naturgass førte til at Norges eksport og samlet BNP vokste til historisk høye nivåer.
Målt i løpende priser vokste samlet BNP hele 32,6 prosent i 2022, og endte på 5 733 milliarder NOK. Overskuddet på Norges handelsbalanse overfor utlandet økte med over 970 milliarder NOK, og endte på over 1 600 milliarder. Både veksten og nivået på BNP og handelsbalanseoverskuddet i 2022 er med god margin det største nasjonalregnskapet noensinne har målt.
Gjenåpningen etter pandemien førte til kraftig økonomisk vekst
Det var oppgang i bruttoproduktet i mange næringer i 2022, men veksten var særlig sterk i tjenesteytende næringer, og spesielt de næringene som var begrenset av smitteverntiltak årene i forveien.
Endelige 2022-tall viser at veksten blant tjenesteytende næringer ble enda større enn anslått i foreløpige tall. Oppjustering av bruttoproduktet for tjenester tilknyttet utvinning og boligtjenester bidro spesielt mye til revisjonen for BNP Fastlands-Norge samlet sett.
Økning i tjenestekonsum, fall i varekonsum
Husholdningenes konsum målt i volum endte med en oppgang på 7,4 prosent fra 2021 til 2022. Veksten er 1,5 prosentpoeng høyere enn i foreløpig regnskap. Gjenåpningen etter koronapandemien førte til kraftig vekst i tjenestekonsumet, konsum i utlandet og utlendingers konsum i Norge. Nordmenns varekonsum gikk imidlertid ned etter å ha ligget på høye nivåer under koronapandemien.
Endelige tall viser enda høyere vekst i tjenestekonsumet enn tidligere anslått. Oppjusterte tall for fritidstjenester og boligtjenester bidro spesielt mye til revisjonen.
Betydelig nedjustering av næringenes bruttoinvesteringer
For bruttoinvesteringer i fast realkapital viser endelige tall en annen utvikling enn i foreløpig regnskap. Samlet sett er bruttoinvesteringene revidert ned fra en vekst på 5,2 prosent til kun 0,3 prosent i 2022. Revisjonen knytter seg hovedsakelig til at endelige tall viser langt lavere vekst for bruttoinvesteringer blant tjenestenæringene enn anslått i foreløpige tall.
For bruttoinvesteringene i fast realkapital er det svakt kildegrunnlag i det foreløpige regnskapet på flere områder, og spesielt for tjenestenæringene. Dermed er det vanligvis større revisjoner her enn på andre hovedstørrelser i økonomien. Revisjonen i 2022 er imidlertid større enn normalt.
Økt produktivitetsvekst i 2022
Sysselsettingen tok seg hurtig opp i etterkant av koronapandemien og den vokste til uvanlig høye nivåer i 2022, mens ledigheten var uvanlig lav. Endelige tall viser at antall sysselsatte vokste 3,7 prosent i 2022, mens antall utførte timeverk vokste 3,5 prosent. Veksten er henholdsvis 0,2 og 0,4 prosentpoeng lavere enn i foreløpige tall.
Oppjusteringen av BNP Fastlands-Norge i kombinasjon med nedjusteringen av antall utførte timeverk medfører at produktiviteten målt ved bruttoprodukt per utførte timeverk vokste mer i 2022 enn tidligere anslått. Mens foreløpige tall viste en produktivitetsvekst på 0,1 prosent, viser endelige tall en vekst på 1,4 prosent for fastlandsøkonomien, se tabell 2.
Driftsresultatet i industrien lite endret
Driftsresultatet for industrien var 64,5 milliarder kr i 2022, målt i løpende priser. Det er en oppjustering på 3 milliarder fra foreløpig regnskap. I 2023 var driftsresultat for industrien 75,7 milliarder, som er en oppjustering på 2 milliarder fra forrige publisering.
Basisåret er endret fra 2021 til 2022
Det foreløpige månedlige og kvartalsvise nasjonalregnskapet tar utgangspunkt i nivåer og sammenhenger fra siste endelige årsregnskap og benytter indikatorer for å beregne utviklingen i ulike nasjonalregnskapsstørrelser fra basisåret.
Når et nytt endelig årsregnskap foreligger, endres basisåret for beregning av de foreløpige måneds- og kvartalstallene. Det innebærer at nivåene og sammenhengene som ligger til grunn for beregningene oppdateres. Prisjusteringen for fastprisberegninger blir også endret.
Siden endelige nasjonalregnskapstall for 2022 nå foreligger, er basisåret for foreløpige beregninger endret fra 2021 til 2022. Det gir revisjoner i de foreløpige tallene.
Basisårsskiftet gir revisjoner i foreløpige tall
Sett i stort er forløpet i de foreløpige tallene for 2023 og 2024 nokså likt som ved siste publisering 22. august 2024. Årsveksten for BNP Fastlands-Norge i faste priser er revidert ned 0,1 prosentpoeng i 2023, og kvartalsveksten i 1. og 2. kvartal 2024 er revidert opp henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentpoeng. Altså viser nye tall litt lavere vekst enn tidligere i 2023 og høyere vekst i 2024, se tabell 3.
For andre økonomiske hovedstørrelser er revisjonene større. Årsveksten i totalt BNP i 2023 er revidert ned fra 0,5 til 0,0 prosent, mens veksten i 2. kvartal 2024 er oppjustert. Veksten i husholdningenes konsum er om lag uendret for fjoråret og for kvartalene i 2024, men tjenestekonsumet viser høyere vekst i 2023 og varekonsumet viser mer nedgang enn tidligere publisert.
Total eksport er revidert ned fra en volumvekst på 1,4 prosent til en nær flat utvikling i 2023, mens veksten i første halvår 2024 er høyere enn tidligere. Total import er revidert opp fra et fall på 1,6 prosent til en vekst på 0,7 prosent for fjoråret, i tillegg til at veksten i 2024 er høyere enn ved forrige publisering. Veksten i bruttoinvesteringer i fast realkapital er revidert ned fra 0,5 prosent til 0,0 prosent i 2023. For detaljerte serier kan revisjonene være enda større.
Flere forhold forårsaker revisjoner
Det er flere grunner til at foreløpige tall for 2023 og 2024 nå er revidert. Enkelte revisjoner skyldes at de økonomiske sammenhengene som ligger til grunn for beregningene av tallene er annerledes enn tidligere med 2022 som basisår.
I tillegg vil revisjoner i endelige nasjonalregnskapstall for 2022 føre til at nivået på foreløpige tall i 2023 og 2024 også blir revidert. For eksempel viser endelige tall for 2022 lavere bruttoinvesteringer for en rekke næringer enn det som var anslått tidligere, og nivået i foreløpig regnskap for 2023 og 2024 er tilsvarende nedjustert.
En annen årsak til revisjoner knytter seg til at fastprisstørrelser, altså volum, nå justeres til 2022-priser heller enn 2021-priser som ved sist publisering. Det var kraftige prisbevegelser mellom 2021 og 2022, men disse forplantet seg nokså ulikt i forskjellige deler av økonomien.
I 2022 var prisene på naturgass og elektrisitet rekordhøye, og prisene på en rekke andre varer steg også uvanlig mye. Det fører til at volumet på enkelte tilknyttede næringer, konsumgrupper, og eksport- og importprodukter justert til 2022-priser, blir vesentlig større enn om de var justert til 2021-priser.
Dette medfører også at deler av økonomien der prisene vokste mye/lite fra 2021 til 2022 påvirker volumutviklingen i økonomien totalt mer/mindre enn tidligere. Det påvirker særlig utviklingen i petroleumsvirksomheten, vareproduserende fastlandsnæringer og utenrikshandel målt i faste priser.
Enkelte revisjoner knytter seg også til at nye underlagsdata er innarbeidet i beregningene av foreløpige tall, som del av nasjonalregnskapets vanlige, løpende revisjonssyklus.