Under følger en oppsummering av hvert kapittel i publikasjonen.
Åpne og les Økonomiske analyser 1/2023 i PDF
Året 2022 var innholdsrikt, og flere store kriser satte sitt preg på Norge, norsk økonomi og verden rundt oss. Ved inngangen til året var Norge fremdeles preget av koronapandemien.
Kapittel 1. Konjunkturutviklingen internasjonalt, side 7
Sannsynligheten for et større internasjonalt økonomisk tilbakeslag har den siste tiden blitt noe redusert. Årsakene til dette er flere. Kinas økonomiske utsikter er bedret. Energikrisen i Europa ser ut til å bli mindre alvorlig enn fryktet. I USA ser husholdningenes kjøpelyst i liten grad ut til å være hemmet av redusert kjøpekraft og høyere renter.
Kapittel 2. Konjunkturutviklingen i Norge, side 14
2022 var preget av høy inflasjon og innhenting av den økonomiske aktiviteten etter pandemien. Ved utgangen av 2021 førte omikronvarianten og nye smitteverntiltak til et nytt fall i den økonomiske aktiviteten. BNP Fastlands-Norge tok seg imidlertid kraftig opp fra og med mars 2022 i forbindelse med bortfallet av de siste smitteverntiltakene.
Kapittel 3. Norsk økonomi gjennom 2022, side 51
Foreløpig nasjonalregnskap for 2022 viser at bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge vokste 3,8 prosent fra 2021 til 2022, målt i faste 2020-priser. Årsveksten reflekterer at økonomien har hentet seg inn etter to år med pandemi og begrensninger på økonomisk aktivitet. Samtidig har 2022 vært preget av kraftig prisstigning, særlig på naturgass og andre energivarer. Målt i løpende priser økte samlet BNP hele 32,2 prosent, eller 1 358 milliarder kroner. Dette er den høyeste veksten i nominelt BNP som vi har målt for norsk økonomi siden etableringen av nasjonalregnskapet på 1950-tallet.
Kapittel 4. Befolkning, side 72
Ved utgangen av 2022 bodde det 5,49 millioner personer i Norge. Befolkningen vokste med 63 700 personer i 2022. Det tilsvarer en økning på hele 1,17 prosent, som er den høyeste befolkningsveksten på 10 år og nesten en dobling fra året før. Dette på tross av det laveste fødselstallet på nesten 40 år, samt økning i antall døde. Folkeveksten i 2022 ble i all hovedsak drevet av den rekordhøye innvandringen som følge av krigen i Ukraina.
Kapittel 5. Utviklingen i grunnlaget for økonomisk levestandard, side 85
Nasjonalinntekten per innbygger er det beste målet man i praksis har på et lands materielle velstandspotensial. Norges nasjonalinntekt per innbygger har vært blant verdens høyeste i vel 25 år. Først og fremst som følge av høye olje- og gasspriser økte Norges realinntekt per innbygger med hele 20 og 33 prosent i henholdsvis 2021 og 2022, etter et sterkt fall gjennom 2020. Kapittelet dreier seg mest om de lange linjer i inntektsutviklingen frem til de siste tre unntakspregede årene. Spesielt belyses hvilke faktorer som ligger bak en eksepsjonelt svak vekst i realinntekten per innbygger i perioden 2006-2019. Selv om man følger nasjonalregnskapet helt tilbake til 1865, er det vanskelig å finne andre perioder med en så langvarig svak realinntektsvekst. Kapittelet undersøker også hva som kan begrunne hvorfor den første delen av denne perioden i mange sammenhenger er blitt omtalt som en gullalder for norsk økonomi.
Kapittel 6. Klima, arealbruk og økosystemregnskap, side 107
Norge har ambisiøse mål i klimapolitikken og politikken for naturforvaltning. Å se klima og natur i sammenheng er viktig når politikken skal utformes. Utvikling av økosystemregnskap er et sentralt bidrag til kunnskapsgrunnlaget for politikkutformingen.
SSB samler og produserer offisiell statistikk om blant annet inntekts- og formuesfordelingen i Norge som er i samsvar med internasjonale statistiske standarder bestemt av FN. Denne statistikken viser at inntektsulikheten i Norge er relativt lav, sammenliknet med andre OECD-land, men den har økt moderat de siste tiårene. Ulikheten i formue er relativt høy sammenliknet med andre land, og har også økt noe det siste tiåret. Selv om SSBs statistikk baserer seg på omfattende datagrunnlag og produseres i henhold til etablerte standarder for offisiell statistikk, er den sjelden helt uttømmende. Det er derfor nyttig å supplere den offisielle statistikken med forskning og analyse som går nærmere inn på forskjellige aspekter ved økonomisk ulikhet og belyser økonomisk ulikhet fra forskjellige vinkler. I dette kapittelet har vi oppsummert noen eksempler på nyere arbeider som supplerer offisiell statistikk med ny informasjon om inntekts og formuesfordelingen i Norge, ved å studere betydningen av spesifikke inntekts- og formueskomponenter, hvordan bildet endres når vi måler og verdsetter spesifikke inntekts- og formueskomponenter på alternative måter eller bruker utvidete inntekts- og formuesbegreper, og ved å studere utviklingen i inntekts- og formuesulikhet i et langt historisk perspektiv.