De økte aksjeutbyttene skyldes trolig tilpasning til skjerping i utbyttebeskatningen. Skattesatsen for personlige aksjonærer ble endret fra 31,68 til 35,2 prosent f.o.m. 1. januar 2022. Dermed ville aksjonærene få lavere skatt på utbytte dersom det ble fastsatt før denne datoen.

– Tilsvarende effekter hadde vi før innføringen av skatt på aksjeutbytter i 2006, og endringer i skattereglene som ble kunngjort i 2015, sier Pål Sletten.

I 1. kvartal 2022 anslås husholdningenes aksjeutbytter å ha falt til et mer normalt nivå, noe som førte til en nedgang i disponibel inntekt og sparing. Holder man inntektene fra aksjeutbytte utenom, økte disponibel inntekt om lag 6 prosent i 1. kvartal i år, hvilket tilsvarer en oppgang på 18,8 milliarder. Det må sees i sammenheng med at disponibel inntekt utenom aksjeutbytter ikke er fratrukket skatteutgifter. I 4. kvartal økte skatteutgiftene knyttet til aksjeutbytter betraktelig, etterfulgt av et fall i 1. kvartal. Spareraten utenom aksjeutbyttene er anslått til 4,8 prosent i 1. kvartal.

Som følge av de økte utbyttene til husholdningene, økte skatteinntektene utenom petroleumsvirksomheten i offentlig forvaltning betraktelig. Dette var særlig merkbart i kommunesektoren. I nasjonalregnskapet føres skatteinntektene på det tidspunkt de påløper, som var i 2021. Men i statsbudsjettet og i kommunebudsjettene føres inntektene når de innbetales. Det skjer for det meste i 2022 gjennom økte tilleggsforskudd og restskatter. De økte skatteinntektene har forårsaket betydelige endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i Revidert nasjonalbudsjett 2022.

Figur 1. Brutto nasjonalinntekt per innbygger. Sesongjustert

Figur 2. Nettofinansinvestering som andel av BNP. Sesongjustert
Figur 2. Nettofinansinvestering som andel av BNP. Sesongjustert

Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.

Kilde: Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

Norge

(BNI) for Norge vokste 5,3 prosent fra 4. kvartal til 1. kvartal, justert for . Målt mot samme kvartal året før i løpende priser, var veksten i BNI på hele 35 prosent, noe som tilsvarer en oppgang på 343 milliarder kroner.

BNP for fastlands-økonomien vokste i overkant av 1 prosent i første kvartal sammenlignet med foregående kvartal. Den økte inntekten kommer i all hovedsak som en følge prisvekst på råolje og naturgass, blant annet drevet av krigen i Ukraina. Prisutviklingen i første kvartal 2022 omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 1. kvartal 2022 (pdf).

Siden prisveksten i hovedsak er knyttet til eksportvarer, gir dette en kraftig økning i realinntekten. Norges disponible realinntekt består av bruttonasjonalinntekten fratrukket netto overføringer til utlandet og beregnet kapitalslit, som deretter korrigeres for endring i prisene på innenlandsk anvendelse. Den disponible realinntekten for Norge steg 4,3 prosent fra forrige kvartal og nesten 40 prosent målt mot samme kvartal i fjor.

Norges økte betydelig i årets første kvartal og er anslått til om lag 340 milliarder kroner i løpende ujustert verdi. Dette er en vekst på 238 milliarder kroner sammenlignet med 1. kvartal 2021.

Husholdninger

Husholdningenes disponible inntekt falt 12,9 prosent i 1. kvartal sammenlignet med kvartalet før, justert for sesong- og kalendereffekter. Dette skyldes en kraftig nedgang i aksjeutbyttene. I 4. kvartal var aksjeutbyttene svært høye som trolig skyldes en tilpasning til skjerpingen i utbyttebeskatningen. Som følge av dette falt også skattene på inntekt og formue betydelig i 1. kvartal, og bidro til å dempe nedgangen i disponibel inntekt. Lønnsinntektene steg 1,8 prosent i årets første kvartal, som kan sees i sammenheng med at flere har kommet i arbeid.

Husholdningenes sparing falt betydelig i 1. kvartal, men ligger fortsatt på et høyere nivå enn før pandemien. Spareraten falt fra 18,9 prosent i 4. kvartal 2021 til 8 prosent i 1. kvartal 2022. Spareraten eksklusive aksjeutbytter økte derimot i 1. kvartal, og er estimert til 4,8 prosent.

Figur 3. Disponibel realinntekt for husholdninger. 2019 = 100. Sparerate. Sesongjustert
Figur 3. Disponibel realinntekt for husholdninger.  2019 = 100. Sparerate. Sesongjustert

Figuren viser husholdningenes disponible realinntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.

Kilde: Nasjonalregnskap, inntekts- og kapitalregnskapet, Statistisk sentralbyrå

Offentlig forvaltning

i offentlig forvaltning vokste med om lag 242 milliarder kroner i 1. kvartal 2022, sammenlignet med samme kvartal året i forveien. Veksten var drevet av en sterk positiv utvikling i nettofinansinvesteringene i statsforvaltningen, hvor store inntekter fra petroleumsvirksomhet trakk opp. Kommuneforvaltningen trakk ned nettofinansinvesteringene delvis grunnet økt konsum.

Skatter på inntekt og formue i offentlig forvaltning steg i overkant av 91 prosent fra 1. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022. Det var i hovedsak inntekts- og særskatten på petroleumsvirksomheten i statsforvaltningen som bidro til oppgangen.

Formuesinntektene var 78 prosent høyere i 1. kvartal 2022 sammenlignet med samme periode året før, og bidro også betydelig til nettofinansinvesteringene. Det var særlig utbytte fra statens direkte eierskap i oljevirksomhet som bidro til oppgangen.

De arbeidsrelaterte stønadene falt 9,4 prosent i 1. kvartal 2022, sammenlignet med samme kvartal året i forveien. Det største bidraget til nedgangen kommer fra arbeidsledighetsstønader. Likevel lå nivået på stønader til arbeidsledige noe høyere i 1. kvartal enn i 4. kvartal 2021.

Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall

Kvartalstall for 1. til 4. kvartal 2021 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Det omfatter blant annet at anslag for husholdningenes utbytteinntekter oppdateres med nye tall fra skatteetaten.

For 2021 er større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.