Spredningen av omikron-varianten preget norsk økonomi mot slutten av fjoråret og i begynnelsen av 2022. I midten av februar ble smitteverntiltakene fjernet, og aktiviteten tok seg opp. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte henholdsvis 0,6 og 1,0 prosent i februar og mars. Samlet sett var BNP Fastlands-Norge likevel 0,6 prosent lavere i 1. kvartal 2022 enn i 4. kvartal 2021 på grunn av nedgangen i desember og januar.
‒ I mars var aktiviteten i fastlandsøkonomien tilbake på om lag samme nivå som i november før de siste nedstengingene, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
I 2021 gikk prisene på en del varer og tjenester som handles internasjonalt mye opp. For norsk økonomi er prisene på råolje og naturgass særlig viktige. Gassprisen økte markant i andre halvår i fjor og nådde en foreløpig topp i mars i år, ikke lenge etter invasjonen av Ukraina startet.
Prisoppgangen førte til at verdien av eksporten økte kraftig og handelsbalansen endte med et overskudd på hele 303 milliarder kroner i 1. kvartal. Til sammenligning var overskuddet på handelsbalansen for hele fjoråret på 508 milliarder kroner.
Prisvekst på olje og gass førte til at samlet norsk BNP vokste med hele 5,6 prosent i 1. kvartal, målt i løpende priser og justert for normal sesongvariasjon.
‒ Norge fikk store bytteforholdsgevinster i 1. kvartal. Prisene på det vi eksporterer økte langt mer enn prisene på importen. Oppgangen i samlet BNP i løpende priser reflekterer disse gevinstene, sier Sletten.
Gjeninnhentingen i norsk økonomi ga en sterk oppgang i sysselsettingen gjennom 2021, og dette fortsatte i 1. kvartal. Samlet sysselsetting økte 0,4 prosent i 1. kvartal, tilsvarende 12 400 personer.
Næringene
Tjenestenæringene, inkludert boligtjenestene, hadde en svak nedgang på 0,1 prosent. Varehandelen hadde en nedgang på 2,9 prosent og var den enkeltnæringen som trakk tjenestenæringene mest ned. Aktiviteten i varehandelen falt i desember og januar, men har tatt seg noe opp siden. Informasjon og kommunikasjon, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting hadde en vekst i 1. kvartal og dempet nedgangen.
Annen vareproduksjon, som inkluderer primærnæringene, elektrisitetsproduksjon og bygg og anlegg, steg 1,9 prosent. Aktiviteten i bygge- og anleggsvirksomheten økte 2,8 prosent i 1. kvartal. Mangel på kvalifisert arbeidskraft har preget næringen gjennom pandemien. Gjenåpning og lettelser på innreiserestriksjoner førte til en oppgang i næringen i 1. kvartal. Aktiviteten i fiskerinæringen vokste kraftig dels som følge av oppheving av kvotebegrensninger på loddefiske og dels på grunn av økt fiske av sild.
I 1. kvartal avtok bruttoproduktet i industri og bergverk 0,3 prosent. Den konsumetterspørselsdrevne delen av industrien falt, imens leverandørindustrien og eksportrettet industri bidro til å dempe nedgangen.
Bruttoproduktet i offentlig forvaltning falt 1,6 prosent i 1. kvartal. Aktiviteten i statsforvaltningen falt 3,3 prosent, som særlig skyldes redusert aktivitet i helseforetakene. Sykefraværet var høyt innen helse og det var en betydelig økning i Covid-19 relaterte innleggelser. Bruttoproduktet i kommuneforvaltningen avtok 0,2 prosent.
Aktiviteten i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart falt 3,1 prosent i 1. kvartal. Samlet BNP for Norge, inkludert olje- og gassutvinning, rørtransport og utenriks sjøfart, falt dermed 1,0 prosent. Som følge av den høye prisveksten på naturgass og olje, var bruttonasjonalproduktet i underkant av 50 prosent høyere i mars 2022 enn samme måned året før.
Konsum
Husholdningenes konsum økte 4,8 prosent i mars. Likevel endte konsumet med et fall på 1,4 prosent i 1. kvartal. Varekonsumet falt 2,4 prosent i 1. kvartal og ble særlig trukket ned av bilkjøp. Tjenestekonsumet hadde en nedgang på 0,3 prosent fra 4. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022. Passasjertransport og overnattings- og serveringstjenester var de største negative bidragsyterne.
Samlet konsum i offentlig forvaltning falt 1,4 prosent i 1. kvartal. Konsumet i statsforvaltningen falt 3,4 prosent, og i kommuneforvaltningen økte konsumet 0,5 prosent.
Investeringer
Bruttoinvesteringene i Fastlands-Norge økte 1,3 prosent fra 4. kvartal 2021 til 1. kvartal 2022. Det var særlig investeringer i annen vareproduksjon og andre tjenester som bidro til oppgangen. På den andre siden bidro investeringene i offentlig forvaltning til å dempe veksten. Nedgangen i offentlig forvaltning må sees i sammenheng med høyt nivå på investeringene i 4. kvartal som følge av leveranser av kampfly. I 1. kvartal derimot var det ingen kampflyleveranser.
Husholdningenes boliginvesteringer falt i årets to første måneder, men tok seg opp igjen i mars, og endte med en vekst på 1,9 prosent i 1. kvartal.
Eksport og import
Samlet eksport falt 3,5 prosent i 1. kvartal, justert for normal sesongvariasjon og målt i faste priser. Det var særlig eksporten av råolje og naturgass som bidro til nedgangen, som falt 5,5 prosent. Verdien av norsk eksport har vært svært høy siden andre halvår 2021. I mars 2022 nådde eksporten nye høyder, og er beregnet til hele 259 milliarder kroner målt i løpende priser. Det tilsvarer mer enn en dobling fra samme måned året før.
Sesongjusterte volumtall viste en oppgang på 0,2 prosent i importen sammenlignet med foregående kvartal. Import av tradisjonelle varer og tjenester steg med henholdsvis 0,9 og 1,4 prosent. På den andre siden bidro import av skip, plattformer og fly, og råolje og naturgass til å dempe oppgangen.
Sysselsetting
Samlet sysselsetting hadde en oppgang på 0,4 prosent i 1. kvartal, justert for normal sesongvariasjon. Bygge- og anleggsvirksomhet, informasjon og kommunikasjon samt helse- og omsorgstjenester bidro mest til oppgangen. Det var en nedgang i antall sysselsatte i overnatting- og serveringsnæringen samt helse- og omsorgstjenester, som bidro til å dempe oppgangen. Samtidig falt antall utførte timeverk 1 prosent i 1. kvartal. Antall pendlere fra utlandet var fortsatt lavere i 1. kvartal 2022 sammenlignet med samme kvartal 2019.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Statistikken som benyttes, vil normalt ikke endres bakover, men sesongjusterte serier kan likevel påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. Kvartalstallene i 2020, 2021 og 2022 må derfor betraktes som mer usikre enn vanlig.
Torsdag 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med mars ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.