Norges bruttonasjonalinntekt (BNI) beregnes med utgangspunkt i det totale bruttonasjonalproduktet (BNP) i løpende priser, det vil si verdiskapingen i Norge. Deretter legges til netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet for å komme fram til BNI. økte med 62 milliarder kroner i 1. kvartal 2026, justert for sesong- og kalendervariasjon. Veksten i BNI skyldes i hovedsak økte inntekter fra olje- og gassutvinning. Krigen i Iran og stengingen av Hormuzstredet forårsaket et sjokk i oljemarkedet og ga kraftig prisvekst på råolje og naturgass i mars. Variasjoner i eksportpriser på olje og gass og valutakurser påvirker samlet nasjonalinntekt, og spesielt overskuddet i offentlig forvaltning, målt ved En sektors samlede inntekter fratrukket samlede utgifter. Nettofinansinvesteringer sier om en sektor er netto långiver eller netto låntaker.. Overskuddet mot utlandet er omtalt nærmere i artikkelen "Petroleumspriser ga sterk økning i handelsbalansen".
Overskuddet i offentlig forvaltning økte 61 milliarder kroner i kvartalet til 149 milliarder kroner. Dette tilsvarer en vekst på hele 68,8 prosent fra foregående kvartal. Vi må tilbake til 2021 for å finne en høyere vekst.
– Store deler av inntektene fra olje- og gassproduksjonen går til staten. Dette gir overskudd i offentlige finanser, som spares og investeres i utlandet gjennom Statens pensjonsfond utland, sier seksjonssjef for nasjonalregnskap, Pål Sletten.
Veksten i den disponible inntekten til husholdningene var dette kvartalet lavere enn prisveksten. Disponibel realinntekt, som er et mål på husholdningenes kjøpekraft, gikk dermed ned. Det var god lønnsvekst i kvartalet, men nedgang i formuesinntektene trakk ned inntektsveksten.
– Kvartalsforløpet for aksjeutbyttene er ganske usikker. Ser vi vekk fra aksjeutbyttene, hadde kjøpekraften til husholdningene en flat utvikling på 0,1 prosent fra 4. kvartal 2025, sier Sletten.
Siden 1. kvartal 2025 har kjøpekraften, målt ved disponibel realinntekt inkludert aksjeutbytte, økt 1,1 prosent.
Høyere olje- og gasspris trakk opp nasjonalinntekten
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) for Norge vokste med 4,4 prosent i 1. kvartal, justert for sesong- og kalendervariasjon. Økningen skyldtes høyere BNP i første kvartal. Krigen i Iran og stengingen av Hormuzstredet ga kraftig prisvekst på råolje og naturgass i mars, og samlet BNP i løpende priser økte derfor med 6,2 prosent.
Nasjonalinntekten fratrukket kapitalslit og netto overføringer til utlandet. for Norge var 5,0 prosent høyere enn i 4. kvartal 2025, og inntektsveksten var betraktelig høyere enn prisveksten. Dette bidro til at disponibel realinntekt økte 3,5 prosent.
Økte skatteinntekter for offentlig forvaltning
Krigen i Midtøsten forårsaket et kraftig sjokk i oljemarkedet og bidro til økte inntekter fra olje- og gassutvinning i 1. kvartal 2026. En stor del av inntektene fra olje- og gassutvinning tilfaller staten gjennom petroleumsskattesystemet, samt inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE står for statens direkte økonomiske engasjement der staten har sikret seg å eie deler av ulike felt for utvinning av olje og gass.). Disse inntektene spares i Statens pensjonsfond utland, og framkommer som overskudd i offentlig forvaltning. Overskuddet i offentlig forvaltning, målt ved nettofinansinvesteringer, økte i første kvartal med 61 milliarder til 149 milliarder kroner.
Den disponible inntekten økte 7,1 prosent, og sparingen økte med 17,7 prosent i kvartalet.
Offentlig konsum og investeringer bestemmes i hovedsak gjennom årlige budsjettvedtak i stat og kommune, og kvartalsforløpet er usikkert, særlig for investeringene. For 1. kvartal er det beregnet at det offentlige konsumet økte 2,0 prosent mot 0,4 prosent i forrige kvartal.
Nedgang i husholdningenes disponible realinntekt
Husholdningenes disponible inntekt økte 0,6 prosent i 1. kvartal. Dette er en lavere veksttakt enn forrige kvartal, hvor den disponible inntekten vokse 2,0 prosent. Dette skyldes i hovedsak en nedgang i formuesinntektene til husholdningene. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til kvartalsfordelingen av utbyttetallene som utgjør en del av Finansielle foretaks formuesinntekter består av aksjeutbytter, renteinntekter, FISIM-korreksjon på innskudd, tilbakeholdt overskudd fra verdipapirfond, leie av grunn samt reinvestert fortjeneste.. Ser vi vekk fra aksjeutbyttene, økte den disponible inntekten 1,2 prosent. Prisveksten måles ved nasjonalregnskapets konsumdeflator, og ikke konsumprisindeksen. demper fortsatt inntektsveksten til husholdningene, og Disponibel realinntekt er et mål på husholdningenes kjøpekraft, justert for prisstigning. Den viser inntekten husholdningene sitter igjen med etter betaling av renter, skatter, innbetalinger i pensjonsordning og overføringer til andre husholdninger i utlandet og ideelle organisasjoner. ekskludert aksjeutbytter, økte flatt med 0,1 prosent.
Det største bidraget kom fra lønnsinntektene, som økte med 1,7 prosent eller om lag 10 milliarder kroner. Reduserte utgifter til forsikringspremier bidro også til å trekke opp den disponible inntekten. Et fall i formuesinntektene, samt økt arbeidsgiveravgift og arbeidstakers medlemspremier til folketrygden dempet veksten i den disponible inntekten.
Konsumet falt 0,1 prosent dette kvartalet, og vi må tilbake til 1.kvartal 2023 for å finne nedgang i konsumet. I likhet med i 2023, må nedgangen ses i sammenheng med store svingninger i bilkjøpene. En varslet reduksjon i momsfritaket for elbiler bidro til sterk vekst i bilkjøpene i 4. kvartal 2025, etterfulgt av unormalt lave bilkjøp i 1. kvartal 2026.
Økningen i disponibel inntekt kombinert med nedgangen i konsumet bidro til at spareraten økte 0,1 prosentpoeng til 4,9 prosent.
Revisjoner av tidligere publiserte års- og kvartalstall
Tall for 1- 4. kvartal 2025 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. Fra forrige publisering er bruttonasjonalinntekt revidert ned nesten 5 milliarder kroner i 2025. Nedjusteringen skyldes i stor grad en nedjustering av bruttonasjonalprodukt, samt en nedjustering av lønns- og formuesinntekter til utlandet.
I forbindelse med at statistikken oppdateres med nye kvartalstall, vil sesongjusterte serier påvirkes. Dette er en konsekvens av at grunnlaget for sesongjusteringen endres når nye perioder tilføyes.
Kvartalene etter 2023 er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis., og dermed mer usikre.
Husholdningenes nettofinansinvesteringer publiseres både i statistikken finansielle sektorregnskaper og i inntekts- og kapitalregnskapet, der den i begge tilfeller fremkommer som en saldopost. Beregningene bygger imidlertid på ulike datakilder og metoder, noe som kan gi forskjeller i nivå og utvikling mellom statistikkene, særlig i foreløpige tall. I både inntekts- og kapitalregnskapet og det finansielle sektorregnskapet publiseres foreløpige tall for husholdningenes nettofinansinvestering som senere revideres når mer fullstendig informasjon foreligger.
