Foreløpig nasjonalregnskap viser en vekst i Bruttonasjonalproduktet (BNP) er et mål på samlet økonomisk aktivitet i et land og beregnes ved å summere merverdien av alle varer og tjenester som produseres i landet. Det særnorske begrepet BNP Fastlands-Norge inkluderer merverdien av all norsk produksjon utenom næringene utvinning av råolje og naturgass, rørtransport og utenriks sjøfart. på 0,2 prosent fra 4. kvartal 2025 til 1. kvartal 2026, korrigert for Sesongjustering innebærer å korrigere for sesongbetingede mønstre som påvirker den økonomiske utviklingen i en gitt tidsperiode. Eksempler er ferie (utenom påskeferie) og julehandel. Kalenderjustering innebærer å korrigere for effekter av variasjon i antall virkedager i en gitt tidsperiode, for eksempel på grunn av når påsken faller. Med mindre annet oppgis er det sesong- og kalenderjusterte tall som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap., og målt i Faste priser (volum) betyr at kroneverdier er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i faste priser omtales ofte som reelt BNP. Løpende priser (verdi) betyr at kroneverdier ikke er justert for effekter av prisendringer som har funnet sted over tid. BNP målt i løpende priser omtales ofte som nominelt BNP. Med mindre annet oppgis er det faste priser som omtales i artikler for månedlig og kvartalsvis nasjonalregnskap. . Veksten i fastlandsøkonomien var bredt basert med oppgang i både tjenesteytende næringer og deler av industrien. Likevel var veksten noe lavere enn snittet i 2025, mye på grunn av svingninger i vannkraftproduksjon og bilhandel rundt årsskiftet.
– Det er alltid noe tilfeldig variasjon i kvartalstallene, og i 1. kvartal bidrar det til å trekke ned veksten. Det underliggende vekstbildet i fastlandsøkonomien er imidlertid positivt, nær det vi regner som normal vekst, sier Pål Sletten, seksjonssjef for nasjonalregnskapet i Statistisk Sentralbyrå.
Nedgang i bilhandelen i 1. kvartal skyldtes uvanlig mange bilkjøp i slutten av 2025, i forkant av at momsfritaket på elbiler ble redusert 1. januar i år. Fallet i vannkraftproduksjon må sees i sammenheng med rekordhøy vannkraftproduksjon i 2025, etterfulgt av lav fyllingsgrad i vannmagasinene i 1. kvartal. Holdes disse næringene utenom ville veksten i BNP Fastlands-Norge vært på 0,4 prosent.
Krigen i Iran som begynte i slutten av februar, og den påfølgende stengingen av Hormuzstredet, forårsaket en kraftig økning i prisen på råolje og naturgass i mars. Det førte til at samlet BNP i løpende priser økte 6,2 prosent i 1. kvartal. Norges handelsbalanseoverskudd mot utlandet endte på 226 milliarder kroner i 1. kvartal.
– Krigen i Midtøsten forårsaket et kraftig sjokk i oljemarkedet. Det trakk opp verdien av Norges olje- og gasseksport i 1. kvartal, sier Sletten
Økte olje- og gasspriser
Totalt i 1. kvartal økte eksportprisen på petroleumsprodukter med 23,5 prosent. Råolje økte med 14,2 prosent mens naturgassen økte med 37 prosent. Hele prisøkningen på olje kom i mars, etter krigsutbruddet i Midtøsten, mens gassprisen også steg mye i januar. Produksjon er verdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet. Produktinnsats er verdien av innsatsvarer og -tjenester som brukes i innenlandsk produksjonsaktivitet. Bruttoprodukt er merverdien av varer og tjenester fra innenlandsk produksjonsaktivitet (produksjon fratrukket produktinnsats). Summen av bruttoproduktet fra all innenlandsk produksjonsaktivitet (pluss produktskatter minus produktsubsidier) summerer seg til bruttonasjonalproduktet (BNP). i utvinningsnæringen vokste dermed hele 29,8 prosent i 1. kvartal, målt i løpende priser.
I tillegg til veksten i olje- og gassprisene, var det oppgang i de fysiske produksjonsvolumene. Aktiviteten på norsk sokkel har steget de siste årene, og eksporten av råolje og naturgass var i 2025 på sitt høyeste siden 2006, målt i faste priser. Sokkeldirektoratet (sodir.no) peker blant annet på stabil produksjon på modne gigantfelt, flere nye brønner, samt bidrag fra nyere feltutbygginger. Økningen i produksjonen fortsatte i 1. kvartal 2026, og bruttoproduktet for utvinningsnæringen vokste 1,2 prosent fra kvartalet før, målt i faste priser.
Den økte utvinningen kan sees i sammenheng med høye investeringer på norsk sokkel de siste årene. Utvinningsnæringens Bruttoinvesteringer i fast realkapital er anskaffelser av ny fast realkapital pluss kjøp minus salg av eksisterende fast realkapital. Fast realkapital er produserte kapitalobjekter som kan brukes gjentatte ganger eller kontinuerlig i en produksjonsprosess (bla. bygg, transportmidler og maskiner, samt immateriell realkapital som lisenser og programvare). i verdi gikk ned 8,6 prosent sesongjustert i 1. kvartal. Det forventes en utflating av investeringene i løpet av 2026 (statistikkside). Dette skyldes hovedsakelig at en del investeringsprosjekter som ble igangsatt i forbindelse med Stortingets vedtak om oljeskattepakke fra 2020 nå har blitt ferdigstilt eller er i sluttfasen, uten at like mange nye har kommet til.
Investeringene i olje- og gassutvinning faller normalt noe fra 4. til 1. kvartal hvert år. Korrigert for slik normal sesongvariasjon anslås bruttoinvesteringene i faste priser å ha falt med 10,5 prosent i 1. kvartal. Sesongkorrigeringen kan være usikker, og det kan ikke utelukkes at noe av denne nedgangen skyldes sesongvariasjon som ikke er fanget opp.
Oppgang i mange deler av privat næringsliv
Veksten i privat næringsvirksomhet på fastlandet ble trukket opp av flere tjenesteytende næringer, og deler av industrien. Det var særlig oppgang i bruttoproduktet innen informasjon og kommunikasjon, teknisk tjenesteyting, og eiendomsdrift. Veksten var også høy innen overnatting og servering.
Samlet sett økte bruttoproduktet i industrinæringene med 0,6 prosent, trukket opp av reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr, kjemisk og farmasøytisk industri, samt møbelindustri.
Nedgang i bilhandel og kraftproduksjon
Veksten i BNP Fastlands-Norge ble trukket betydelig ned av forbigående forhold i 1. kvartal. Varslet reduksjon i momsfritaket på elbiler 1. januar 2026 førte til at kjøp av elbiler blant husholdninger og næringsliv økte kraftig mot slutten av fjoråret. I januar og februar falt derimot bilkjøpene kraftig. Det førte til at bruttoproduktet i varehandelsnæringen, som inkluderer bilhandel, gikk ned hele 1,3 prosent i 1. kvartal. Isolert sett trakk fallet i varehandelsnæringen BNP Fastlands-Norge ned med 0,1 prosentpoeng.
Fastlandsnæringenes bruttoinvesteringer gikk ned 6 prosent i kvartalet, og skyldtes også dels at næringene fremskyndet sine bilinvesteringer. Foreløpige anslag for bruttoinvesteringer i en del fastlandsnæringer bygger på et begrenset datagrunnlag, og er usikre.2024 og 2025 var rekordår for vannkraftproduksjon i Norge, men i 1. kvartal 2026 var fyllingsgraden i vannmagasinene lav i Sør-Norge. Sesongjustert falt dermed bruttoproduktet i elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyningen med 4,5 prosent. Kraftproduksjon og tradisjonelt fiske er næringer som kan svinge mye over tid på grunn av naturgitte forhold.
Fortsatt nedgang i bygge- og anleggsnæringen
Bruttoproduktet i bygge- og anleggsnæringen har falt nær sammenhengende siden 1. kvartal 2023, og en nedgang på 0,3 prosent i 1. kvartal dempet veksten i BNP Fastlands-Norge.
Nedgangen i bygge- og anleggsnæringen skyldes et kraftig fall i investeringer i boliger og næringsbygg, der husholdningenes boliginvesteringer har falt spesielt mye. Siden 1. kvartal 2022 har investeringer i bygg og anlegg samlet falt med 21,4 prosent, mens boliginvesteringene har falt 25,6 prosent. Boliginvesteringene falt videre i 1. kvartal 2026, med 2,5 prosent fra foregående kvartal.
I de foreløpige nasjonalregnskapstallene er det betydelig usikkerhet om fordelingen av bygg og anleggsinvesteringer på boliger. næringsbygg, og anlegg. Boliginvesteringene bygger på flere kilder, blant annet SSBs byggearealstatistikk og produksjonsindeksen for bygge- og anleggsvirksomhet. Antall igangsettingstillatelser for nye boliger har falt kraftig siden 2022. Selv om tallene for 2025 viser en oppgang i antall igangsettingstillatelser for nye boliger, er nivået fremdeles lavt sammenlignet med årene før den kraftige nedgangen i 2023. Antall igangsettingstillatelser 1. kvartal 2026 er om lag 35 prosent lavere enn gjennomsnittet for kvartalene i 2022.
Kraftig fall i husholdningenes bilkjøp
Husholdningenes konsum gikk ned 1,1 prosent fra 4. kvartal 2025 til 1. kvartal 2026. Varekonsumet falt 3,3 prosent, mens tjenestekonsumet økte 0,4 prosent. Nedgangen i varekonsumet må ses i sammenheng med store bilkjøp før årsskiftet, og kraftig reduserte bilkjøp i begynnelsen av 2026. Bilkonsumet normaliserte seg utover i kvartalet.
Holdes biler utenom, ville veksten i husholdningskonsumet vært 1,2 prosent. Elektrisitetsforbruket økte med 18,5 prosent i kvartalet, og skyldes unormalt kaldt vær i januar og februar. Holdes både elektrisitet, brensel og biler utenom, viser husholdningskonsumet en vekst på 0,6 prosent i kvartalet. Veksten ble spesielt trukket opp av møbler, innredningsartikler og tepper, samt reparasjon av transportmidler mv.
Både nordmenns konsum i utlandet og utlendingers konsum i Norge økte 2,2 prosent fra 4. kvartal 2025 til 1. kvartal 2026.
Fortsatt vekst i offentlig konsum
Etterspørselen i offentlig forvaltning, altså samlet konsum og investeringer i stat og kommuner, gikk ned 1,4 prosent, målt i faste priser, fra 4. kvartal 2025 til 1. kvartal 2026. Holdes forsvar utenfor, var etterspørselen i offentlig forvaltning omtrent uendret.
Konsumet i offentlig forvaltning består for en stor del av de tjenestene det offentlig selv produserer. Utvikling i konsumet tilsvarer derfor stort sett av utviklingen innen statlig og kommunal produksjon av tjenester. økte 0,4 prosent, om lag som i forgående kvartaler. Utviklingen i statlig konsum utenom forsvar var tilnærmet flat i kvartalet, mens forsvarskonsumet økte 1,2 prosent. Konsumet i kommuneforvaltningen økte 0,6 prosent, og ble trukket opp av pleie og omsorg.
Forsvarsinvesteringene falt 36,5 prosent i 1.kvartal, men dette må sees i sammenheng med den sterke oppgangen i forrige kvartal. Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til kvartalsfordelingen av investeringstallene i offentlig forvaltning, og spesielt forsvarsinvesteringene. Investeringer i statsforvaltningen utenom forsvar gikk ned 4,3 prosent, mens kommunale investeringer økte 0,8 prosent.
Moderat vekst i sysselsettingen
Både antall sysselsatte personer og antall utførte timeverk økte med 0,2 prosent i 1. kvartal. Det har vært moderat vekst i sysselsettingen de siste to årene. Antall sysselsatte personer var 0,6 prosent høyere i 1. kvartal i år enn i 1. kvartal i 2025. Det har vært en markert nedgang i sysselsettingen i bygg og anlegg siden utgangen av 2022, men samtidig en oppgang innen industri. Den samme utviklingen gjorde seg gjeldende i 1. kvartal 2026, selv om nedgangen i bygg og anlegg har flatet noe ut.
Økt overskudd på handelsbalansen mot utlandet
Målt i løpende priser økte eksporten av råolje og naturgass med 25,6 prosent fra 4. kvartal 2025 til 1. kvartal 2026. Målt i faste priser var olje- og gasseksporten om lag på samme nivå som kvartalet før, og all verdiveksten skyldtes økte priser. De økte olje- og gassprisene bidro til at Handelsbalansen er verdien av total eksport fratrukket verdien av total import. mot utlandet ujustert økte 80 milliarder kroner fra forrige kvartal og endte på 226 milliarder kroner.
I faste priser, og justert for sesongvariasjon, falt Tradisjonell vareeksport inkluderer all norsk vareeksport utenom råolje, naturgass, skip, plattformer og fly. 0,6 prosent i kvartalet. Et fall i eksport av verkstedprodukter på 10,6 prosent, samt redusert eksport av elektrisk kraft bidro mest til nedgangen.
Tjenesteeksporten falt med 4,7 prosent. Bygg og anlegg, reparasjon og installasjon utgjorde det største bidraget til fallet. Utenriks sjøfart bidro også til lavere eksportvolum. Det kan sees i sammenheng med stengningen av Hormuzstredet.
Importen av varer og tjenester var 1,1 prosent lavere enn i 4. kvartal, målt i faste priser. Vareimporten gikk ned 0,8 prosent, mye på grunn av kraftig redusert bilimport. Økt import av verkstedprodukter dempet nedgangen. Tjenesteimporten gikk ned 1,6 prosent i kvartalet.
Revisjoner
I forbindelse med nye måneds- og kvartalstall vil det bli tilbakegående revisjoner. Nytt informasjonsgrunnlag innarbeides til tider i beregningen av enkelte nasjonalregnskapsstørrelser. I tillegg vil sesongfaktorene endre seg bakover i tid når nye perioder tilføyes.
På enkelte områder er det innarbeidet ny grunnlagsstatistikk i tallene siden forrige publisering 9. februar.
-
Nye tall for offentlige finanser for hele året 2025 ga en oppjustering av konsumet og en nedjustering av investeringene. Revisjonene virket i hver sin retning slik at samlet etterspørsel fra offentlig forvaltning kun ble oppjustert med 0,2 prosent.
-
Investeringene innen olje- og gassutvinning og i øvrige næringer i næringslivet er også justert noe ned. Samlet sett fører dette til at veksten i bruttoinvesteringer i fast kapital er 0,5 prosentpoeng lavere i 2025 enn ved forrige publisering.
-
Innarbeidelse av ny grunnlagsstatistikk for utenrikshandelen har medført at import og eksport av tjenester er revidert noe opp.
-
Veksten i husholdningenes samlede konsum er ikke revidert, men det er endringer i veksten i vare- og tjenestekonsumet.
-
Ny prisinformasjon for de siste månedene av 2025 medfører at driftsresultatet i industrien revideres ned med 3,3 milliarder kroner for året sett under ett.
-
BNP for fastlands-Norge for fjoråret er revidert ned 0,1 prosentpoeng til 1,7 prosent. Nye tall viser en litt svakere utvikling på slutten av året ved at veksten i 4. kvartal er revidert ned fra 0,4 prosent til 0,2 prosent.