Fra 2021 til 2022 falt husholdningenes sparing over 70 prosent. Nedgangen i sparingen skyldtes at forbruket økte etter gjenåpningen og at prisene steg.
– Husholdningenes sparing lå på historisk høye nivåer i 2020 og 2021. Gjennom 2022 snudde dette svært raskt, og i årets siste kvartal var sparingen negativ, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet Pål Sletten.
Samtidig ble det år med stort overskudd i offentlig forvaltning. Målt ved nettofinansinvesteringer, mer enn tredoblet overskuddet seg, til 1 448 milliarder kroner.
– Overskuddet i offentlig forvaltning var historisk høyt i 2022. Det skyldes i all hovedsak statens store inntekter fra petroleumsvirksomheten, sier seksjonssjef for nasjonalregnskapet, Pål Sletten.
Figuren viser nettofinansinvesteringene i henholdsvis Norge, offentlig forvaltning og privat sektor som andel av bruttonasjonalproduktet, justert for sesongvariasjon.
Norge fikk store bytteforholdsgevinster
Summen av innenlandsk verdiskaping, målt ved brutto nasjonalprodukt, og netto lønns- og formuesinntekter fra utlandet. (BNI) steg 33,2 prosent i 2022, og er anslått til 5 746 milliarder kroner. Det kan i stor grad tilskrives den rekordhøye veksten på 32,2 prosent i bruttonasjonalproduktet (BNP) som følge av de høye olje- og gassprisene. Prisutviklingen gjennom 2022 omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 4. kvartal 2022.
I 2022 økte Norges’ Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet. 39,1 prosent, fra 3 499 til 4 866 milliarder kroner. Den Bruttonasjonalinntekt fratrukket kapitalslit samt netto stønader og løpende overføringer til utlandet, korrigert for prisstigningen på varer og tjenester som anvendes innenlands. økte 34,4 prosent, og skyldes i stor grad bedret bytteforhold mot utlandet som følge av den høye prisveksten på olje- og naturgass.
Sparingen for Norge totalt økte 123,2 prosent fra 2021 til 2022, fra 904 til 2 018 milliarder kroner. Nettofinansinvesteringene nærmest tredoblet seg, og er beregnet til 1 686 milliarder kroner.
Historisk høy sparing i offentlig forvaltning
I 2022 steg overskuddet i offentlig forvaltning, målt ved nettofinansinvesteringene, med om lag 1 000 milliarder kroner. Hele oppgangen skyldes økt overskudd i statsforvaltningen, mens det var en nedgang i overskuddet i kommuneforvaltningen. Dette er det høyeste overskuddet som har blitt målt i nasjonalregnskapets historie. Oppgangen skyldes økte skatteinntekter fra petroleumsvirksomheten samt inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE).
Offentlige pensjoner og stønader økte 3,2 prosent i 2022 som følge av en oppgang i alderspensjon. På den andre siden falt arbeidsløshetsstønadene betydelig, og bidro til å dempe oppgangen. Dette kan sees i sammenheng med at flere kom i arbeid og at arbeidsledigheten var svært lav i 2022.
I 4. kvartal økte nettofinansinvesteringene 38,2 prosent sammenlignet med fjoråret, som følge av økte petroleumsinntekter. Fra 3. til 4. kvartal derimot falt i skatteinntektene fra petroleumsvirksomheten og inntektene fra SDØE, slik at overskuddet i offentlig forvaltning falt.
Nedgang i husholdningenes disponible realinntekt
Husholdningenes disponible inntekt økte 0,9 prosent fra 2021 til 2022, og er anslått til 1 692 milliarder kroner. I 2022 var husholdningene preget av høye priser, som førte til at Husholdningenes disponible realinntekt er disponibel inntekt justert for prisvekst, og justeres ved bruk av konsumdeflatoren. Konsumdeflatoren viser en lavere konsumprisvekst enn konsumprisindeksen (KPI). Det skyldes at konsumdeflatoren er en implisitt Paasche-indeks med løpende vekter imens KPI er en Laspeyres-type indeks med faste vekter. KPI fanger dermed ikke opp dersom husholdningene vrir konsumet vekk fra varer og tjenester med høy prisvekst. Forskjellen mellom de to prismålene omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 4. kvartal falt 3,5 prosent. Holdes Disponibel realinntekt ekskludert aksjeutbytte er kun fratrukket aksjeutbyttene, og ikke skatteutgiftene tilknyttet aksjeutbyttene. Det medfører at en del av veksten i disponibel realinntekt utenom aksjeutbytter også skyldes reduserte skatter tilknyttet aksjeutbytter i 2022., økte disponibel realinntekt 1,7 prosent.
Lønnsinntektene, som utgjør den største delen av disponibel inntekt, økte 7,7 prosent og bidro mest til oppgangen i 2022. Det er den høyeste veksten siden finanskrisen. Pensjoner og stønader fra offentlig forvaltning økte 3,2 prosent og bidro også noe til oppgangen. Det var særlig pensjoner som bidro til oppgangen, imens arbeidsløshetsstønadene falt. Den høye veksten i lønnsinntektene og nedgangen i arbeidsløshetsstønadene må sees i sammenheng med det gode arbeidsmarkedet i 2022.
Husholdningenes formuesinntekter består av aksjeutbytter, formuesinntekter tilknyttet forsikring, renteinntekter, tilbakeholdt overskudd i kollektive investeringsfond, leie av tomter og grunn samt FISIM på renteinntekter. falt i 2022 som følge av lavere aksjeutbytter. Aksjeutbyttene i 2021 var rekordhøye som trolig skyldes tilpasning til skjerping i utbyttebeskatningen. Husholdningenes formuesutgifter består av renteutgifter, leie av tomt og grunn og FISIM på renteutgifter. økte betydelig i 2022, som følge av rentehevingene, og bidro til å trekke ned disponibel inntekt.
I 2020 og 2021 lå sparingen på rekordhøye nivåer som følge av at husholdningene har hatt begrensede muligheter til å konsumere tjenester og reise utenlands. I 2022 falt sparingen 73,2 prosent, fra 233 til 63 milliarder kroner. Den kraftige nedgangen skyldes økt konsum som følge av gjenåpningen, men også den sterke prisveksten.
I 4. kvartal falt disponibel inntekt 0,5 prosent. Formuesutgiftene økte 23,1 prosent og bidro mest til nedgangen. Økte lønnsinntekter derimot bidro til å dempe nedgangen. Som følge av at konsumprisene økte 1,9 prosent, falt disponibel realinntekt 2,4 prosent.
Husholdningenes sparing falt betydelig i 4. kvartal og var negativ, som følge av en kraftig oppgang i konsumet. Det er første gangen sparingen har vært negativ siden finanskrisen. Spareraten falt fra 2,1 i 3. kvartal til –7,3 prosent i 4. kvartal. Konsumet i 4. kvartal var blant annet drevet av unormalt høye bilkjøp for å unngå avgiftsøkningen som gjelder fra og med januar 2023. Sett bort fra bidraget fra bilkjøpene, er spareraten beregnet til –3,3 prosent i 4. kvartal. Det er større usikkerhet rundt tallene for sparing i 4. kvartal enn normalt.
Figuren viser husholdningenes disponible inntekt og sparerate, justert for sesongvariasjon.
Revisjoner
Års- og kvartalstall for 2021, samt 1. til 3. kvartal 2022 er revidert som følge av normal revisjonssyklus. I forbindelse med publisering av 4. kvartal, ble foreløpige tall for inntekts- og kapitalregnskapet for 2022 publisert. Bruttonasjonalinntekten er samlet sett nedjustert med 47 milliarder fra 1. til 3. kvartal 2022. Revisjonen skyldes i hovedsak en nedjustering av bruttonasjonalproduktet (BNP). Revisjonene i realregnskapet omtales ytterligere i publikasjonen av kvartalsvis nasjonalregnskap for 4. kvartal 2022.
For 2021 og 2022 er Kvartalsvis nasjonalregnskap bygger på at ulike indikatorer kan benyttes for å indirekte anslå utviklingen i regnskapsstørrelser som ikke kan observeres direkte på kvartalsbasis. De store omveltningene i norsk økonomi under koronapandemien skiller seg fra vanlige konjunktursykluser og kan ha ført til at sammenhenger mellom indikatorer og regnskapsstørrelser er annerledes enn i normale perioder. større enn normalt. En må derfor være forberedt på større revisjoner, også fordi en kan få endringer i underlagsmaterialet for beregningene.
