Pandemien har påvirket driften ved sykehusene på flere måter. Sykehusene har blant annet måttet planlegge for økt beredskap, og de ansatte har håndtert ulike smitteverntiltak i tillegg til den daglige driften. Videre har planlagte behandlinger blitt utsatt, og det var færre pasienter på sykehusene i 2020. Også innenfor rusbehandling og psykisk helsevern har det vært færre utskrivninger enn året før. Det viser statistikk over spesialisthelsetjenester for 2020.

Mer overtidsarbeid

Selv om det var færre pasienter i 2020, var det neppe færre arbeidsoppgaver for de ansatte. Tvert imot kan det se ut til at personellet ved sykehusene jobbet lengre dager enn årene før. Både kostnadene til overtid og ekstrahjelp økte relativt mye når vi sammenligner med tidligere år, som vist i figur 1.

I perioden 2015-2019 økte overtidskostnadene med 34 prosent. I 2020 økte kostnadene til overtid med nærmere 20 prosent på ett år. Det er en mye sterkere vekst enn for lønnskostnader totalt (ekskl. pensjonskostnader). Lønnskostnadene totalt økte omtrent som normalt i løpet av 2020, sett bort i fra pensjonskostnadene, som var lave dette året.

Ansatte jobber overtid når de pålegges av arbeidsgiver å jobbe utover . Overtidskostnadene sier ikke hvor mye ansatte jobbet utover . Ved sykehusene er det for eksempel mange sykepleiere som jobber deltid. Når deltidsansatte jobber mer enn sin avtalte arbeidstid, registreres ikke nødvendigvis de ekstra timene som overtid. Overtidstimene er antall timer som overstiger en fulltidsstilling i tilsvarende arbeidsforhold.

Også høyere kostnader til ekstrahjelp

I tillegg til at ansatte kan jobbe overtid, kan sykehusene benytte seg av ekstrahjelp i perioder der det er uvanlig mye å gjøre. Ekstrahjelper er gjerne timelønnede uten særskilt avtale om tidsintervall for arbeidet. Helseforetakenes regnskaper viser at kostnadene til ekstrahjelp økte med nesten 20 prosent i 2020. Kostnadene til ekstrahjelp var på nesten 1,3 milliarder kroner i 2020. Som vist i figur 1, økte kostnadene til ekstrahjelp mer i 2020 enn i tidligere år.

Overtidsarbeid vises ikke i sysselsettingstallene

Når SSB presenterer tall for og ved helseforetakene tar vi utgangspunkt i en referanseuke i midten av november. Dersom sykehusene i større grad benyttet seg av ekstrahjelp da antall innlagte covid-pasienter toppet seg i mars/april 2020, vil ikke dette nødvendigvis gjenspeiles i antall årsverk og sysselsatte.

Heller ikke overtidsarbeid telles med, fordi det er den avtalte arbeidstiden som brukes i utgangspunktet. Årsverkene til de fleste heltidsansatte vil derfor være uavhengig av hvor mye overtid de har jobbet i løpet av året.

Årsverkene økte omtrent som normalt

Helseforetakene ansatte flere i 2020. Dette året var det 144 000 sysselsatte som til sammen utførte nærmere 118 000 . Det er 7 300 flere sysselsatte og 7 600 årsverk mer enn i 2019. Antall sysselsatte og årsverk ved sykehusene pleier å øke for hvert år. Som vist i figur 2, var den prosentvise veksten omtrent den samme som i tidligere år.