Til tross for at det fra 1.1.2020 ble lovpålagt for kommunene å knytte til seg innen helse- og omsorgstjenestene, samt innført tilskuddsordninger for kommunene i forkant, manglet 1 av 5 denne kompetansen i 2021. Det var til og med en liten nedgang fra 2020, da 84 prosent av kommunene hadde psykologkompetanse. Mange utkantkommuner sliter med rekrutteringen, mens enkelte mer sentralt beliggende ser ut til å lykkes med å få en økning i antall psykologårsverk.

3 av 5 kommuner har ansatt psykolog

Tall fra KOSTRA Kommunehelsetjenesten (se boks om datagrunnlag) viser at 79,5 prosent, eller 294 av 370 kommuner og bydeler i Oslo, hadde knyttet til seg psykologkompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2021. Dette ble gjort enten ved å ansette psykolog(er), samarbeide med andre kommuner om tjenesten, kjøp av tjenesten, eller en kombinasjon av disse.

Totalt oppga 63 prosent av kommunene at de hadde ansatt psykolog(er) i kommunen, og 24 prosent hadde inngått samarbeid med andre kommuner om psykologkompetansen.

For kommuner som kjøper kompetansen, varierer tilnærmingen noe. 9 prosent av kommunene hadde knyttet til seg psykolog gjennom kjøp der kompetansen ble lokalisert innenfor kommunen, mens for 14 prosent var tjenesten lokalisert utenfor kommunen. For begge formene for lokalisering var det vanligst med kjøp fra andre kommuner, men det ble også kjøpt inn kompetanse fra privatpraktiserende psykologer og fra spesialisthelsetjenesten.

Sentrale kommuner ansetter psykolog oftere enn de minst sentrale

Det er forskjeller etter med hensyn til hvordan kommunene knyttet til seg psykologkompetanse. I den mest sentrale kommunegruppen hadde samtlige kommuner knyttet til seg psykolog(er) gjennom ansettelse i egen kommune. Deretter er trenden at andelen kommuner som ansetter, synker jo mindre sentrale kommunene er. I de minst sentrale kommunene hadde drøyt 1 av 3 ansatt psykolog. Til gjengjeld var det her mer samarbeid om og kjøp av tjenester enn i mer sentrale strøk.

Figur 1. Andel kommuner med psykolog ansatt eller psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten, etter sentralitet. Prosent. 2021

Andelen kommuner med psykologkompetanse øker med sentralitet

Kravet om å knytte til seg psykologkompetanse var blant annet ment å sikre en minstestandard for kompetanse innenfor psykisk helse- og rusarbeid i kommunene, samt å styrke det forebyggende arbeidet (regjeringen.no, PDF). Det var også ment som et tiltak for å motvirke geografiske variasjoner, og bidra til at psykologkompetanse blir tilgjengelig over hele landet.

KOSTRA-tall viser at er forskjeller i tilgang på psykologkompetanse etter kommunenes sentralitet. Det er en tydelig tendens til at andelen kommuner som har knyttet til seg kompetansen, stiger med økende sentralitet.

I de mest sentrale kommunene hadde alle knyttet til seg psykologkompetanse. I de minst sentrale kommunene hadde 68 prosent gjort det samme i 2021, en nedgang fra 75 prosent året før. Det vil si at to år etter at lovkravet trådte i kraft, sto fortsatt bortimot hver tredje av de minst sentrale kommunene uten psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten.

Det er grunn til å tro at flere kommuner har problemer med å skaffe seg psykologer. En kartlegging fra SINTEF i 2020 viste at over halvparten av kommunene slet med rekrutteringen. Den statlige spesialisthelsetjenesten konkurrerer også med kommunehelsetjenesten om psykologer, og det har vært en økning i antall årsverk for denne yrkesgruppen her.

Kun Viken hadde økning i andel kommuner med psykologkompetanse

Viken var det eneste fylket med økning i andel kommuner med psykologkompetanse, fra 96 prosent i 2020 til 98 prosent i 2021.

I Oslo, Møre- og Romsdal og i Agder var andelen kommuner med psykologkompetanse via ansettelse, samarbeid eller kjøp stabil mellom 2020 og 2021. Vestland hadde den største nedgangen, fra 93 til 74 prosent. Også i de øvrige fylkene var andelen lavere i 2021 enn året før.

Figur 2 Andel kommuner med psykologkompetanse via ansettelse, samarbeid eller kjøp, etter fylke. Prosent. 2020 og 2021

Det er forskjeller mellom fylkene i andelen kommuner med psykologkompetanse. I Oslo hadde alle bydelene psykolog innen helse- og omsorg i 2021. Andelen er lavest i Nord-Norge, der hver tredje kommune mangler psykologkompetanse. Dette kan henge sammen med at det her er mange mindre sentrale kommuner med lavt folketall, som kanskje bare har anledning til å tilby psykologen en deltidsstilling og kun har små fagmiljøer.

Stadig flere psykologer på landsbasis, men nedgang i enkelte fylker

Tall fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB viser at det var 506 årsverk av psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2021. Det er 11 prosent flere enn i 2020, da det var registrert 456 årsverk.

Figur 3. Psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (avtalte årsverk). Absolutte tall. Hele landet. 2015-2021

Selv om det var en økning på landsbasis i årsverk av psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, var det imidlertid i enkelte fylker færre psykologårsverk i 2021 enn i 2020. Dette var tilfellet for både Vestland, Nordland og Møre og Romsdal. I alle de andre fylkene var det vekst i antall årsverk av psykologer.

Til tross for en samlet økning i antall psykologårsverk har det altså vært en nedgang i andelen kommuner med psykologkompetanse. Tallene for 2021 indikerer at det kan være en opphopning av psykologkompetanse i de mer sentrale kommunene.

Dobling av årsverk, men stadig en relativt liten yrkesgruppe

Mellom 2015 og 2021 doblet antallet psykologårsverk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten seg, fra 244 til over 500 årsverk. Samtidig er psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fortsatt en relativt liten yrkesgruppe. Til sammenligning utgjorde psykiatriske sykepleiere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten nær 2500 årsverk i 2021.

Psykologer i kommunene kan også være ansatt i andre tjenester enn i helse- og omsorg, slik som i sosialtjenesten. Mange steder har innbyggerne mulighet til å gå til privatpraktiserende psykolog i egen eller annen kommune. Innbyggerne kan også bli henvist til psykologspesialister med driftsavtale med helseforetak.

I KOSTRA-skjema 1 (personell og virksomhet i kommunale helse- og omsorgstjenester) ble det spurt om kommunen har ansatt psykolog(er) som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eventuelt om det er lyst ut psykologstillinger i løpet av 2021. Det ble også spurt om kommunen har et formalisert samarbeid med andre kommuner om hele eller deler av psykologstillingen(e). Videre om kommunen har knyttet til seg psykologkompetanse gjennom kjøp fra andre, f.eks. andre kommuner, private psykologtjenester og spesialisthelsetjenesten. Ved kjøp skulle det også oppgis om kompetansen er lokalisert i eller utenfor kommunen. Kommunene ble videre spurt om hvilke oppgaver arbeidet til psykologen(e) er rettet inn mot. I denne artikkelen blir et utvalg hovedtall fra denne skjemakartleggingen presentert.

I denne artikkelen presenteres tallene fra KOSTRA-skjema 1 om psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten for alle kommunene i Norge og alle bydelene i Oslo. Dette gir et totalt antall enheter på 370. I statistikkbanken presenteres tall om psykologer i den kommunale helse – og omsorgstjenesten i denne tabellen: https://www.ssb.no/statbank/table/13533/, og i denne teller Oslo kommune som én kommune (ikke som 15 bydeler). Det totale antall enheter i denne tabellen er dermed 356.

Den kommunale helse- og omsorgstjenesten omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon, 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende og 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene.

Årsverkstall for psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten blir hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB, som er basert på a-ordningen. Det er avtalte årsverk for kommunalt ansatte for næringene som er definert som helse- og omsorgstjenester i Enhetsregisteret, for alle med utdanningen psykolog i Utdanningsregisteret, som blir talt med. Psykologårsverk kommer til syne i statistikken i den kommunen de er ansatte i, selv om deler av årsverket er solgt til å tjene innbyggere i andre kommuner. Det kan forekomme at psykologer som er ansatt i andre tjenester i kommunen ved en feil blir registrert på næringene som er definert som helse- og omsorgstjenester i Enhetsregisteret, og motsatt at psykologene i helse- og omsorgstjenestene er feilregistrert av kommunen på andre næringer.