Kommunene skal etter Helse – og omsorgstjenesteloven § 3-1 regulerer kommunens overordnede ansvar for tjenesten og § 3-2 beskriver hvilke tilbud kommunen skal ha for å oppfylle ansvaret. Stortinget har vedtatt at kommunene f.o.m 2020 må knytte til seg psykologkompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. sikre at deres innbyggere blir tilbudt nødvendige helse- og omsorgstjenester, og fra og med januar 2020 ble alle norske kommuner etter denne loven pålagt å knytte til seg Betyr i denne sammenheng at kommunen har knyttet til seg psykolog via ansettelse, samarbeid eller kjøp, eller en kombinasjon av disse, innen helse- og omsorgstjenesten. En psykolog er her definert som en person som har gjennomført profesjonsstudiet i psykologi og har offentlig godkjent autorisasjon.. Kommunene var fra før pålagt å ha knyttet til seg lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor og helsesykepleier. Frem mot innføringen av lovkravet i 2020 har helsemyndighetene hatt en Gjennom tilskuddsordningen «Psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Rekrutteringstilskudd» bevilget helsemyndighetene fra 2013 til 2019 tilskudd til kommunene for å øke rekrutteringen av psykologer. 2019 var siste året med dette tilskuddet, og lovkravet om psykologkompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten inntrådte i 2020., for å styrke rekrutteringen av psykologer i kommunene.
Tall fra KOSTRA Kommunehelsetjenesten (se boks om datagrunnlag) viser at 84 prosent av landets Er i denne sammenheng definert som alle landets 355 kommuner og 15 bydeler i Oslo., nærmere bestemt 312 av 370 kommuner og bydeler i Oslo, oppga at de hadde knyttet til seg psykologkompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten innen utgangen av det første året med lovkrav. Dette ble gjort enten ved å ansette psykolog(er), samarbeide med andre kommuner eller kjøp av tjenesten, eller en kombinasjon av disse.
Tallene viser videre at kommunene knytter til seg psykologkompetanse på ulike måter. Totalt oppga nær 70 prosent av kommunene at de hadde ansatt psykolog(er) i kommunen, og 33 prosent hadde inngått samarbeid med andre kommuner om psykologkompetansen.
Også når det gjelder kjøp av tjenesten er det variasjon i hvor kompetansen kjøpes fra. 9 prosent av kommunene hadde knyttet til seg psykolog gjennom kjøp der kompetansen var lokalisert innenfor kommunen, mens 13 prosent hadde knyttet til seg psykolog gjennom kjøp der kompetansen var lokalisert utenfor kommunen. For begge formene for kjøp var det vanligst med kjøp fra andre kommuner, men det ble også kjøpt inn kompetanse fra privatpraktiserende psykologer og fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg oppga enkelte kommuner at de kjøpte fra andre aktører, blant annet kjøp av digitale psykologtjenester.
Andelen kommuner med psykologkompetanse øker med sentralitet
Kravet om å knytte til seg psykologkompetanse var blant annet ment å sikre en minstestandard for kompetanse innenfor psykisk helse og rus i kommunene, samt å styrke det forebyggende arbeidet. Det var også ment som et tiltak for å motvirke geografiske variasjoner, og bidra til at psykologkompetanse blir tilgjengelig over hele landet.
Sett i forhold til kommunenes En seksdeling etter hvor sentrale kommuner er basert på reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner fra alle bebodde grunnkretser. For mer om metoden for inndelingen etter sentralitet, les: https://www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/ny-sentralitetsindeks-for-kommunene. viser KOSTRA-tall for 2020 at det er forskjeller i psykologkompetanse etter kommunenes sentralitet. Det er en tydelig tendens til at andelen kommuner som har knyttet til seg kompetansen stiger entydig med økende sentralitet.
I de mest sentrale og nest mest sentrale kommunene hadde alle knyttet til seg psykologkompetanse. I de minst sentrale kommunene hadde 75 prosent gjort det samme. Det vil si at ved utgangen av 2020, ett år etter at lovkravet trådte i kraft, sto fortsatt hver fjerde av de minst sentrale kommunene uten psykologkompetanse i helse- og omsorgstjenesten.
Det er også forskjeller mellom fylkene i andelen kommuner med psykologkompetanse. I Oslo hadde alle bydelene knyttet til seg psykolog, og i Viken hadde 96 prosent av kommunene gjort det samme. I Vestland lå andelen på 93 prosent. Nordland, Agder og Troms og Finnmark var fylkene med minst andel kommuner med psykologkompetanse, alle tre med andeler på rett over 70 prosent. Ser vi nærmere på for eksempel Troms og Finnmark viser tallene at det er blant kommunene med under 5 000 innbyggere at tilknytning til psykologkompetanse mangler.
En kartlegging fra SINTEF fra 2020 viser at over 50 prosent av landets kommuner oppgir å ha problemer med å rekruttere psykolog(er). KOSTRA-tallene indikerer også at det er utfordringer med rekruttering og ansettelse av psykologer, særlig i de mindre sentrale kommunene. Andelen kommuner som hadde utlysning av psykologstilling i 2020 øker jo mindre sentrale kommunene er. Blant de nest minst sentrale og de minst sentrale kommunene hadde henholdsvis 22 og 30 prosent utlyst psykologstilling i 2020.
Sentrale kommuner ansetter psykolog oftere enn de minst sentrale
Det er forskjeller i hvordan kommunene knyttet til seg psykologkompetanse etter sentralitet. I de to mest sentrale kommunegruppene hadde samtlige kommuner knyttet til seg psykolog(er) gjennom ansettelse i egen kommune. Deretter blir imidlertid andelen kommuner som ansetter mindre jo mindre sentrale kommunene er, og i de minst sentrale kommunene hadde litt under halvparten ansatt psykolog.
Blant de minst sentrale kommunene oppga imidlertid 52 prosent at de samarbeidet med andre kommuner om psykologkompetanse. For samarbeid er tendensen motsatt av den vi så for ansettelse når det kontrolleres for sentralitet. Andelen kommuner som samarbeider synker entydig med økende grad av sentralitet, og blant de mest sentrale kommunene var det ingen som oppga samarbeid som tilknytningsform.
Det er en tilsvarende tendens for kjøp av psykologkompetanse. Mens ingen av de mest sentrale kommunene skaffet seg kompetanse gjennom kjøp, var det blant de minst sentrale kommunene drøyt 12 prosent som kjøpte kompetanse lokalisert i kommunen og nær 25 prosent som kjøpte kompetanse lokalisert utenfor kommunen.
Veiledning og fagstøtte vanligste oppgaver for psykologene
For de kommunene som hadde tilknyttet psykologkompetanse, ble det i 2020 spurt om hvilke ulike hovedfelt det ble arbeidet innenfor (det var mulig å svare ja på flere alternativer.) Av alle landets kommuner var det flest som oppga veiledning og fagstøtte til personell eller tjenester i kommunen, og dette gjaldt i 80 prosent av kommunene. I 79 prosent av kommunene utførte psykologene oppgaver innen helsefremmende og forebyggende arbeid, mens 72 prosent av kommunene oppga at psykologkompetansen ble benyttet i behandlings- og oppfølgingstilbud.
I de to minst sentrale kommunegruppene var veiledning og fagstøtte det psykologene oftest hadde arbeidet med, mens i de to mest sentrale var det helsefremmende og forebyggende arbeid. Uansett kommunesentralitet var det færrest som oppga system- og samfunnsrettet arbeid. Totalt oppga 65 prosent av kommunene at kompetansen ble anvendt innen denne typen arbeid.
Stor økning i psykologårsverk i helse- og omsorgstjenesten
Kommunenes rapportering gjennom den registerbaserte sysselsettingsstatistikken viser at det har vært en stor økning i årsverk for ansatte psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i perioden 2015-2020. I 2015 var det for alle landets kommuner registrert 244 psykologårsverk, mens tilsvarende tall var 456 årsverk i 2020. Dette er en økning på 87 prosent i perioden. Denne økningen sammenfaller med perioden for tilskuddsordningen som helsemyndighetene hadde fra 2013 til 2019, for å øke rekrutteringen av psykologer i helse- og omsorgstjenesten i kommunene.
Selv om det har vært en stor økning i psykologårsverk, er det fortsatt en relativt liten yrkesgruppe i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Til sammenligning utgjør eksempelvis psykologårsverkene rundt 9 prosent av fysioterapeutårsverkene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i 2020.
Psykologårsverk sett i forhold til innbyggertall, viser en økning for landet totalt fra 0,5 til 0,8 årsverk per 10 000 innbyggere fra 2015 til 2020. Det er samtidig forskjeller mellom fylkene. Troms og Finnmark, Vestland og Viken er de tre fylkene med høyest dekningsgrad i 2020, alle med 1 årsverk per 10 000 innbyggere, mens Rogaland har lavest med 0,5.
I KOSTRA-skjema 1 (personell og virksomhet i kommunale helse- og omsorgstjenester) ble det spurt om kommunen har ansatt psykolog(er) som arbeider i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, eventuelt om det er lyst ut psykologstillinger i løpet av 2020. Det ble også spurt om kommunen har et formalisert samarbeid med andre kommuner om hele eller deler av psykologstillingen(e). Videre om kommunen har knyttet til seg psykologkompetanse gjennom kjøp fra andre, f.eks. andre kommuner, private psykologtjenester og spesialisthelsetjenesten. Ved kjøp skulle det også oppgis om kompetansen er lokalisert i eller utenfor kommunen. Kommunene ble videre spurt om hvilke oppgaver arbeidet til psykologen(e) er rettet inn mot. I denne artikkelen blir et utvalg hovedtall fra denne skjemakartleggingen presentert. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten omfatter følgende KOSTRA-funksjoner: 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, 233 Annet forebyggende helsearbeid, 234 Aktiviserings- og servicetjenester overfor eldre og personer med funksjonsnedsettelser, 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering, 253 Helse- og omsorgstjenester i institusjon, 254 Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende og 256 Tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunene. Årsverkstall for psykologer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten blir hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB, som er basert på a-ordningen. Det er avtalte årsverk for kommunalt ansatte for næringene som er definert som helse- og omsorgstjenester i Enhetsregisteret, for alle med utdanningen psykolog i Utdanningsregisteret, som blir talt med. Psykologårsverk kommer til syne i statistikken i den kommunen de er ansatte i, selv om deler av årsverket er solgt til å tjene innbyggere i andre kommuner. Ut over de kommunalt ansatte psykologene i helse og omsorg, kan denne yrkesgruppen være ansatt i andre tjenester i kommunen, som innen familievern og barnevern. I tillegg kan det i mange kommuner være lokalisert både helt privatpraktiserende psykologer samt kliniske psykologspesialister med driftsavtale med helseforetak. Disse årsverkene er ikke inkludert i tallene som blir presentert i denne artikkelen.