Koronapandemien preget også året 2021. Nye og mer smittsomme varianter av viruset oppsto. Smittetrykket økte over hele landet og i de aller fleste av landets kommuner. TISK-strategien (testing, isolering, smittesporing og karantene) skulle hele tiden tilpasses til det nivået som var nødvendig for å kontrollere pandemien, og kommunene hadde en sentral rolle i dette arbeidet. Massetesting startet opp, og ikke minst satte vaksineringen av den norske befolkningen inn for fullt. Mot slutten av året var nær 4,3 millioner nordmenn vaksinert med minst én vaksinedose.

Pandemien medførte at personell fra ble omdisponert fra sine ordinære oppgaver til koronahåndtering i kommunen også i løpet av 2021.

De foreløpige KOSTRA-tallene viser at 78 prosent av norske kommuner omdisponerte personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av koronapandemien. Andelen kommuner som rapporterte om omdisponering i 2021 er på omtrent samme nivå som i 2020, da tilsvarende tall var 75 prosent.

I 2021 rapporterte 75 prosent av kommunene om omdisponering av helsesykepleiere, 14 prosent av kommunene hadde omdisponert jordmor og 23 prosent annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Det omdisponerte personellet ble satt til ulike oppgaver; testing av kommunenes innbyggere, smittesporing, vaksinetelefon og planlegging og gjennomføring av vaksinering av kommunenes innbyggere. Tall for 2020 viser imidlertid at omdisponeringen utgjorde en relativt liten andel av årsverkene i tjenesten i mange kommuner.

Mest omdisponering i Vestland og Innlandet

De foreløpige KOSTRA-tallene for 2021 viser at det, som i 2020, var en relativt stor andel av kommunene i samtlige fylker som omdisponerte personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av koronapandemien.

Vestland og Innlandet var fylkene med størst andel kommuner som omdisponerte personell. Her rapporterte hhv. 86 og 84 prosent av kommunene om omdisponering. Agder hadde den minste andelen, men likevel rapporterte over halvparten av kommunene i Agder om omdisponering av personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Flertallet av fylkene hadde en økning i andelen kommuner med omdisponering mellom 2020 og 2021. Størst økning hadde Troms og Finnmark. Her var andelen på i overkant av 80 prosent i 2021, mens den i 2020 var på rett under 60 prosent.

Viken og Oslo var de to fylkene med størst andel omdisponering i 2020. I 2021 var imidlertid andelene redusert i begge fylker. I Viken omdisponerte 76 prosent av kommunene i 2021, mot 86 prosent året før. 9 bydeler i Oslo rapporterte om omdisponering i 2021, mens samtlige 15 bydeler rapporterte om det samme i 2020.

Figur 1. Andel kommuner med omdisponert personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av korona. Hele landet og fylker. 2020 og 2021. Prosent

Mer omdisponering blant små kommuner

De foreløpige KOSTRA-tallene viser en betydelig økning blant små kommuner (målt i folkemengde) i andelen som omdisponerte personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av koronapandemien mellom 2020 og 2021. Samtidig er det en nedgang blant store kommuner i andelen som omdisponerte. Dette er et ganske annet bilde enn det vi så i 2020. Da var andelen kommuner som hadde omdisponert størst blant store kommuner og minst blant små kommuner.

Figur 2. Andel kommuner med omdisponert personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av korona. Etter kommunestørrelse (folkemengde). 2020 og 2021. Prosent

Blant de aller minste kommunene, med under 2 000 innbyggere, var andelen som omdisponerte personell 72 prosent i 2021, mens tilsvarende tall var 55 prosent i 2020. Blant kommunene med 2 000 – 4 999 innbyggere økte andelen fra 63 prosent i 2020 til 85 prosent i 2021.

I de store kommunene var imidlertid andelen med omdisponering blitt mindre. Blant de nest største kommunene (20 000- 49 999 innbyggere) ble andelen redusert fra 92 prosent i 2020 til 75 prosent i 2021, og blant kommunene med 50 000 eller flere innbyggere falt andelen fra 92 til 54 prosent.

Over 1 100 flere helsesykepleierårsverk siden 2010

Selv om 78 prosent av kommunene hadde omdisponert personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av korona i 2021, var det en økning i årsverk for landet totalt fra 2020. Der personell er blitt omdisponert på grunn av korona, så vil ikke nødvendigvis ansettelsesforholdet de har i helsestasjons- og skolehelsetjenesten opphøre. Det betyr at eventuelle omdisponeringer i de fleste tilfeller ikke er synlig i årsverkstallene for tjenesten.

Det har generelt vært en stor og jevn økning i antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i perioden 2010-2021. Årsverk totalt har økt fra 4 030 i 2010 til 6 650 årsverk i 2021. Det tilsvarer en økning på 65 prosent.

Mellom 2020 og 2021 har imidlertid økningen i årsverk totalt vært større enn normalt, og til dels misvisende. Dette skyldes i stor grad at flere kommuner har inkludert i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Personell til koronavaksinering skulle vært registrert i annen forebyggende helsetjeneste. Det midlertidig ansatte personellet kommer særlig til syne ved en stor økning i årsverk blant andre sykepleiere, som ikke er jordmor eller helsesykepleier, og personell uten helsefaglig utdanning.

Helsesykepleiere utgjorde fremdeles den klart største yrkesgruppen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med rundt halvparten av alle årsverk i 2021. Antallet helsesykepleierårsverk har økt med vel 1 100 årsverk fra i underkant av 2 000 årsverk i 2010 til i overkant av 3 100 i 2021. Dette tilsvarer en økning på 59 prosent. Økningen har vært relativt jevn i hele perioden og gjelder for alle landets fylker.

Mens til helsestasjons- og skolehelsetjenesten (KOSTRA-funksjon 232) for landet totalt var omtrent uendret mellom 2019 og 2020, har de mellom 2020 og 2021 økt fra rundt 4,7 til 5,4 milliarder (målt i løpende kroner).

Utgiftene til annet forebyggende arbeid (KOSTRA-funksjon 233), hvor smittesporing, smittevern og vaksinering etc. skal inngå, økte fra 2,6 milliarder kroner i 2020 til 7,5 milliarder i 2021, viser foreløpige KOSTRA-regnskapstall.

Figur 3. Andel nyfødte med hjemmebesøk. 2019-2021. Hele landet. Prosent

Flere hjemmebesøk til nyfødte og mødre fra helsestasjon

Da koronaen kom i 2020, ble det en stor nedgang i andelen barn som fikk hjemmebesøk av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst fra føde-/barselavdeling. Dette besøket regnes som den første konsultasjonen i helsestasjon for 0-5-åringer. Ni av ti nyfødte fikk hjemmebesøk av helsesykepleier i 2019, mens det på grunn av nedstengninger, smittevernhensyn og omdisponering i 2020 kun gjaldt syv av ti.

I 2021 har hjemmebesøk av helsesykepleier tatt seg litt opp igjen, slik at åtte av ti nyfødte fikk besøk. En del kommuner har i tillegg hatt et erstatningstilbud til nyfødte på selve helsestasjonen i koronaperioden. For den ordinære 6-ukerskonsultasjonen var andelen av babyene som hadde denne på 98 prosent i 2021, samme som i 2020.

Andelen nybakte mødre som fikk hjemmebesøk av jordmor gikk ned fra 46 til 43 prosent mellom 2019 og 2020. Jordmorbesøket er i hovedsak rettet mot den nybakte moren, og det blir særlig snakket om fødselen, barseltiden og ytt ammehjelp. Hjemmebesøket skal være utført innen 3 døgn etter hjemkomst fra føde-/barselavdeling. De foreløpige tallene for 2021 viser derimot en stor økning i denne andelen i forhold til de to foregående årene til 55 prosent. Dette til tross for at antall nyfødte økte med over 3 000 i 2021 fra året før. Antall jordmorårsverk ved helsestasjon økte også, slik at årsverk per 10 000 fødte var 103, likt som i 2020.

Reduserte tjenester også til større barn under pandemien

Koronasituasjonen ga også i 2020 størst utslag på de eldre barnas konsultasjoner ved helsestasjonen. Andelen barn undersøkt av lege og helsesykepleier ved 2-årsalder gikk ned fra nær 96 prosent i 2019 til 89 prosent i 2020. I fjor var andelen 2-årskonsultasjoner på 95 prosent. Tilsvarende var det for 4-årskonsultasjonene, der andelen gikk fra nær 96 prosent i 2019, via drøyt 90 prosent året etter og til over 92 prosent i 2021.

For barn undersøkt av skolehelsetjenesten i løpet av 1. trinn på grunnskolen, gikk derimot andelen videre nedover også i 2021. Andelen barn med slik helseundersøkelse var da 87 prosent, mot 90-91 prosent de to foregående årene.

Opplysninger om omdisponert personell i helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av korona er kartlagt i KOSTRA-skjema 1 Personell og virksomhet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten for 2021-årgangen.

I punkt 4-5 «Fordeling av årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten» i skjemaet ble kommunene spurt om de hadde omdisponert ansatte blant dette personellet som følge av korona-pandemien. Det ble også spurt om hvilke oppgaver dette personellet var blitt omdisponert til; koronarettet arbeid (som smittesporing, korona-telefon, prøvetaking) og/eller til annet arbeid. Det ble også spurt om hvilket personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten som ble avgitt.

I KOSTRA-skjema 1 spørres det under punkt 4-2 «Aktivitet ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten» etter antall av utvalgte konsultasjoner og hjemmebesøk.

Det var 359 av 371 kommuner og bydeler i Oslo som hadde rapportert inn skjemaet per 15. mars 2022. Det er svarene fra de 359 kommunene og bydelene i Oslo som danner grunnlaget for de foreløpige tallene som blir presentert i artikkelen. Det er 15 bydeler som rapporterer inn til KOSTRA.

Følgende kommuner har ikke levert KOSTRA-skjema 1 per 15.mars 2022, og er ikke med i datagrunnlaget for denne artikkelen: Aurland, Deatnu-Tana, Flatanger, Inderøy, Lunner, Lyngdal, Moskenes, Skjervøy, Sør-Varanger, Vinje, Volda og Åmot.

Årsverkstall for personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten blir hentet fra den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til SSB, som er basert på a-ordningen. Det er avtalte årsverk for næring 86.903 i Enhetsregisteret, som blir talt med. Årsverk kommer til syne i statistikken i den kommunen de er ansatte i, selv om deler av årsverket er solgt til å tjene innbyggere i andre kommuner.

Den store økningen i årsverk mellom 2020 og 2021 skyldes i stor grad at flere kommuner har inkludert midlertidig ansatt personell som har bistått med koronavaksinering, på næring for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (86.903) i den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Personell til koronavaksinering skulle vært registrert på næring for annen forebyggende helsetjeneste (86.904).

Utgiftstallene er hentet fra KOSTRA Kommuneregnskap

Kommuneoversikt over omdisponert personell fra HST (Excel)