3 av 4 kommuner omdisponerte helsesykepleiere som følge av korona

Koronapandemien rammet Norge for fullt fra mars 2020 og medførte at en del personell i kommunehelsetjenesten ble omdisponert fra sine ordinære oppgaver. I helsestasjons- og skolehelsetjenesten ble ansatte i hovedsak omdisponert for å utføre koronarettet arbeid som det ble akutt behov for. Dette gjaldt blant annet oppgaver som informasjonsarbeid, testing av kommunenes innbyggere og smittesporing. Flere steder bidro de også ved egne legevakter og døgnplasser for koronasmittede. Noen ble også omdisponert til å gjøre annet arbeid enn det koronarettede.

I 75 prosent av kommunene ble personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten omdisponert, ifølge foreløpige tall for 2020. Helsesykepleiere har blitt særlig berørt, siden de har relevant kompetanse på smittevern, prøvetaking, vaksinering mm. 73 prosent av kommunene omdisponerte helsesykepleiere, 9 prosent avga jordmødre og 26 prosent omdisponerte annet personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Dette gjaldt blant annet fysioterapeuter, andre sykepleiere enn helsesykepleier, helsesekretærer, leger og ergoterapeuter.

Vanligst med omdisponering i Oslo og Viken

75 prosent av kommunene i Norge omdisponerte personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av korona i 2020. Ser vi på tall for fylkene viser disse at det i alle fylker var store andeler av kommunene som omdisponerte personell fra denne tjenesten. Andelene var størst i Oslo og Viken. I Oslo omdisponerte alle bydeler personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten og i Viken gjorde nesten 90 prosent av kommunene det samme. Det er også disse to fylkene som ifølge FHI har hatt det største smittetrykket under pandemien.

Samtidig viser tallene at relativt mange kommuner i de andre fylkene også omdisponerte personell. Agder er det fylket hvor færrest kommuner gjennomførte slike tiltak, men fortsatt omdisponerte nær 6 av 10 kommuner her personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

På samme måte som for landet totalt var det helsesykepleiere som i størst grad ble omdisponert i alle fylkene. Mange kommuner avga imidlertid også andre typer av personell. Særlig ser vi dette i Oslo og Viken, hvor henholdsvis 60 prosent og 40 prosent av bydelene/kommunene i tillegg omdisponerte annet personell i tjenesten.

Minst omdisponering i små kommuner

Andelen kommuner som har gjennomført omdisponering av personell fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten, øker i hovedsak med stigende innbyggertall. Det er kommunene med lavest innbyggertall som i minst grad har omdisponert personell i 2020. Blant kommuner med under 2 000 innbyggere var det 54 prosent som omdisponerte personellet sitt ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og 62 prosent i kommunene med 2 000-4 999 innbyggere. I alle kommunegruppene med 5 000 eller flere innbyggere lå andelen på rundt 90 prosent. Omdisponering av helsesykepleiere følger for øvrig det samme mønsteret som for personell totalt. 

Dersom vi sorterer kommunene etter sentralitet, var det i de minst sentrale kommunene en klart mindre andel som hadde omdisponert personell, sammenlignet med i de mer sentrale. Blant de minst sentrale kommunene var det likevel mer enn 60 prosent som hadde omdisponert personell.

Smittetrykket er trolig en viktig forklaring på de regionale forskjellene i omdisponering av personell. En gjennomgang av smittetilfeller per 100 000 innbyggere fordelt etter fylker, kommunestørrelse og sentralitet viser at omdisponeringen er størst der smittetrykket er høyest.

Stor økning i helsesykepleierårsverk siden 2010

Selv om 3 av 4 kommuner har omdisponert personell ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten på grunn av korona i 2020, har det vært en økning i årsverk for landet totalt mellom 2019 og 2020. Det er viktig å understreke at selv om personell er blitt omdisponert på grunn av korona, så vil ikke nødvendigvis ansettelsesforholdet de har i helsestasjons- og skolehelsetjenesten opphøre. Det betyr at eventuell omdisponering i de fleste tilfeller ikke vil bli synliggjort i de publiserte årsverkstallene for tjenesten.

Det har vært en stor og jevn økning i antall årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i perioden 2010-2020. I 2020 var det i overkant av 6 000 årsverk i tjenesten totalt, og antallet har økt med vel 2 000 fra 2010. Det tilsvarer en økning på 50 prosent. Flere årsverk i yrkesgruppene helsesykepleier, jordmor og andre sykepleiere er den viktigste årsaken til økningen.

Helsesykepleiere utgjør den klart største yrkesgruppen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, med rundt halvparten av alle årsverk i 2020. Antallet helsesykepleierårsverk har økt fra i underkant av 2 000 årsverk i 2010 til i overkant av 3 000 i 2020, noe som tilsvarer en økning på 55 prosent. Økningen har vært relativt jevn i hele perioden, og gjelder for alle landets fylker. Mens det var 2 965 årsverk i 2019, var det en økning på 2,5 prosent til 2020 da det var 3 038 årsverk.

Utgifter til helsestasjons- og skolehelsetjenesten for landet totalt var nesten uendret mellom 2019 og 2020, mens utgiftene til annet forebyggende arbeid (hvor smittesporing, smittevern etc. inngår) økte med 35 prosent, ifølge foreløpige KOSTRA-regnskapstall. 

Færre konsultasjoner på helsestasjonene

Det at mange ansatte i løpet av 2020 har blitt omdisponert i perioder, har også gitt seg utslag i lavere aktivitet ifølge statistikken for helsestasjonene. Det har særlig vært en nedgang i andelen barn som har fått hjemmebesøk av helsesykepleier innen to uker etter hjemkomst fra føde/barselavdeling. Dette besøket regnes som første konsultasjon i helsestasjon 0-5 år. Her var det 90 prosent som fikk hjemmebesøk i 2019, mot 74 prosent i 2020.

Tilsvarende har det vært en nedgang i andel barn med fullførte 2- og 4-årskonsultasjoner ved helsestasjon, fra nær 96 prosent i 2019 til 89 prosent i 2020. Derimot fikk fortsatt nær alle babyer gjennomført 6-ukerskonsultasjonene.

I skolehelsetjenesten ligger andelen barn med fullførte helseundersøkelser på 1. trinn grunnskole i 2020 på samme nivå som året før, med i overkant av 90 prosent. Dette er de eneste aktivitetstallene SSB har fra skolehelsetjenesten, og kan derfor ikke si noe generelt om hvor mye omdisponeringen har påvirket tilgjengelighet til helsesykepleiere for elever ved grunnskole og videregående skole. For øvrig var det 85 prosent av kommunene som hadde helsestasjon for ungdom i 2020, og andelen holdt seg relativt stabil fra 2019.